SATYRICON – Tilbake til røttene

I forbindelse med Oslo tur og Inferno, fikk jeg tilbud om å møte Frost til et face 2 face intervju. Stedet ble Sony BMGs lokaler i Oslo og etter en del leting, befant jeg meg i rett lokale sammen med Frost og samtalen kunne begynne. Hovedinnholdet i samtalen er selvsagt bandets nyeste skive Now, Diabolical, men vi var innom andre emner også i løpet av samtalen vår. Frost er et godt eksempel på hvordan man skal spille på lag med pressen og gir sjelden eller aldri et dårlig intervju. Ei heller denne gangen og dermed gikk det en del minutter før vi var ferdige.

ET – Først må jeg få gratulere med ny skive i Now, Diabolical. Den blir bare bedre og bedre for hver gang man hører den.
FROST – Jo, takk for det. Vi er enige der, for det er akkurat sånn jeg oppfatter det også.

ET – Hvorfor tittelen ”Now, Diabolical”?
FROST – Det har det på en måte aldri vært noe spørsmål å stille for meg. Situasjonen rundt tittelen er den at Satyr bare helt enkelt hadde fått tittelen presentert i hodet, fremkommet litt av seg selv som følge av underbevisst virksomhet, får man tro. Plutselig er den bare der og da er det ikke så mye mer å spørre om. Det har alltid vært riktig tidligere å bruke de titlene og det har pleid og være sånn at valget føles mer og mer riktig etter hvert som tiden går og man får satt tittelen i sammenheng med hvordan man opplever skiva. Det er en tittel som har en litt magisk følelse ved seg sånn som musikken også har, men den er på en måte åpen for tolkninger samtidig som den har et rettet mot leseren; den sier at nå er det på tide å sette i gang.

ET – Dere valgte å slippe en single i forkant av albumet denne gangen. Hvorfor akkurat låta K.I.N.G. og hvorfor en singel?
FROST – Singel er et ganske uvanlig fenomen for et metalband og det er et uvanlig format. Men det var sånn at den ene låta har veldig singel potensiale fordi den er uttrolig direkte og jævlig umiddelbar; den leverer hele energien sin der og da ved første gangs gjennomlytting. Sånn sett er låta veldig bra for å skape interesse; griper folk på forhåpentligvis en måte slik at de får et inderlig ønske om å sjekke ut de større dybdene som finnes på skiva. Selv om det er mye direkte energi på skiva også, så er det ingen andre låter som er i nærheten av den umiddelbare kraften som K.I.N.G. har. Derfor er det en meget fin låt for å skape oppmerksomheten med slik at interessen tennes, og det ser ut til å lykkes veldig bra. 2. plass på VGs singel liste i dag (12/4) og det var overraskende det. Vi har lov til å ha visse forhåpninger når det gjelder albumet og mottakelsen der, men når det gjelder en singel; der tenker jeg mer på Iron Maiden, Kiss og WASP og slike band. Metal singler er et ferdig fenomen, singler generelt har jeg ikke den store gleden av, men vi valgte å prøve denne her allikevel av de grunnene som jeg nevnte, og der traff vi. Det er fint og da får vi forvente at interessen for skiva er desto større.

ET – Da jeg satt på toget på vei hit, skrev jeg nesten ferdig omtalen av skiva, og da var det noe som slo meg angående trommingen. De er veldig laid back og kan for spesielt fan av de eldre platene virke en smule kjedelige. Men jeg vil tro at etter noen gjennomhøringer vil de fleste innse at det hele egentlig er genialt.
FROST – Det er genialitet som ligger til grunn for skapingen av disse låtene. Jeg synes at Satyr som komponist har nådd en høyde som tilsier genialitet. Du skal ha uttrolig bra forståelse for å se de helhetlige musikalske landskapene som han ser for seg når han skaper tingene. En rekke ulike stemmer og måten han klarer å koke det ned på; gjøre det hele veldig enkelt, kraftfullt og direkte, det er veldig krevende i metal. I metal er det veldig tradisjon for å ha lag på lag og liksom imponere litt med mengden ulike elementer som man håndterer. Det synes jeg er litt kjedelig og kanskje hovedproblemet med en sånn framgangsmåte er at det hindrer energien din å komme fram. Det ødelegger for den iboende kraften i musikken. Det å få det fram, det krever virkelig gode evner og forståelse, og det mener jeg Satyr i år 2006 virkelig har klart. Jeg må med mitt trommespill bygge opp under den genialiteten jeg oppfatter i låtene og hjelpe til med å bringe fram hovedelementene i stedet for å gjøre en masse trommemessig drilling som bare skygger for vesentlige temaer og som hindrer den direkte utfoldelsen. Jeg må prøve å gjøre det på en måte sånn at det ikke tar energi, men allikevel har en oppfyllende funksjon. Det er ganske vanskelig og en stor prosess og det har vært en stor del kommunikasjon mellom Satyr og meg for å få det riktig. Men når vi først har kommet dit vi skal, så hører vi jo at det fungerer. Jeg har lagt hele mitt spekter av evner inn i å få det så kraftfullt og så riktig som mulig. Det å holde tilbake når det går skikkelig i nedoverbakke, det krever jævlig mye energi det også. Kanskje til og med mer enn å gi fullt jern til enhver tid. Men som sagt, det virker og vi har gjort det sånn med detaljene at det som er der, skal gi sånn virkelig følelse av eleganse eller begeistring når du først kommer der og den må nødvendigvis være litt skjult nettopp fordi at hovedtemaet som sagt hele tiden skal løftes fram. Der tar vi bort alt som ikke har en vesentlig funksjon og det som finnes der av detaljer, det vil dukke opp etter en del gjennomhøringer fordi det ikke er lagt opp i glaningen i det hele tatt. Det er en god ting i seg selv det å kunne oppdage nye elementer etter hvert.
ET – Det er jo et tegn på at det er en meget bra skive.
FROST – Ja, det er det vi også har sagt tidligere. Når man har vært fan av ting og når man snakker om favorittskiver med venner, har det vært gjennomgangstemaet siden man var yngre. Når man synes at skiva vokser og man finner nye ting hele tiden, da er det bra.

ET – Har dere gjort noe annerledes denne gangen, jeg tenker da på forberedelsene, låtskrivning og i studio?
FROST – Alt dreide seg om å få fram primalenergien i låtene, det var hovedfokuset når låtene ble skapt, når vi jobbet med dem i øvingslokalet og når vi spilte dem inn. Da trommene skulle spilles inn, var det et jævla strev å få micker på plass, stemming av trommene og alt det slitet man må igjennom for å få god organisk lyd. Det passer seg ikke på en skive som Now, Diabolical å ha masse syntetiske lyder og trigging. Den trenger en organisk og kraftig lyd, fordi det er det som gir mest tilstedeværelse og mest direktehet. Og da må man ta jobbingen som følger med og for trommene var det tiden som gikk ved å legge til rette for å få dem til å låte fett organisk. Det er ikke så enkelt det i metal, i alle fall ikke på en plate som Now, Diabolical, selv om det er lite hyperblast på den, så er det et stort spenn mellom det som går übersakte og jævlig seigt og skal ha mye tyngde, til en låt som for eksempel B siden på singelen som er rask og superintens hele veien igjennom. Det skal funke på alle nivåer, og det er et svært arbeid det. Men det var helt nødvendig for å følge opp tenkingen fra kreativ begynnelse til ferdig produserte låter. Vi har vært strengere med hele den prosessen enn før. Vi hadde allerede lagt oss på et hardt nivå med Volcano og synes det fungerte, og derfor gjorde vi det enda strengere og råere denne gangen.

ET – Jeg synes dere har eksperimentert litt mer denne gangen også i forhold til Volcano.
FROST – Vi bare bruker de virkemidlene som vi synes skal til for å kunne fullføre de musikalske visjonene. Vi valgte å bruke blåsere denne gangen, det har vært et ønske om å gjøre det helt siden demotiden. Vi brukte sånne dommedagshorn på The Forest is my Throne demoen, og det var noe vi var veldig bestemte på at vi skulle ha for å gi musikken den rette atmosfæren den gangen. Da var det syntetiserte lyder vi brukte, men i 2006 ville vi ha The Real Thing, og Now, Diabolical må definitivt ha The Real Thing. Som sagt så er det en organisk plate og da var det inn med messingblåsere og en dirigent som forstod dette her, og det funket jævlig bra det. Det er ikke noe vi har lasset på over hele plata; vi har brukt det de få stedene på de låtene der det i utgangspunktet var tiltenkt å være det og det er veldig virkningsfullt når det først kommer inn.
ET – Noe overraskende, men som du sier, det er virkningsfullt.
FROST – Vi hadde en klar følelse for at der og der skal det være blåsere allerede før låtene var ferdige. Det var for å gi låtene de rette dimensjonene fordi gitarene ikke kunne komme opp med det elementet vi følte skulle være til stede i lydbildet.

ET – Jeg forstår det slik at dere har benyttet flere studioer under innspillingen.
FROST – Nå er det ikke sånn at man nødvendigvis trenger et studio som Puk for å spille inn gitarene. Å spille inn trommer er en litt spesiell ting, fordi når de skal spilles inn 100 prosent akustisk med en veldig organisk lyd og da spiller rommet en vesentlig rolle. Det må være plass nok, korrekt type akustikk og du må ha veldig godt analogt innspillingsutstyr. Det finnes i Puk, vi vet det siden Volcano ble spilt inn der at det har veldig gode fasiliteter til å spille inn trommer. Men en haug med rom trenger man ikke for å spille inn gitarer og vokal og det er egentlig en ganske naturlig konsekvens at ulike elementer gjerne kan spilles inn i ulike fasiliteter. Sånn er det og valget falt på å bruke et tross alt utrolig bra studio i Canada, fordi Make Fraser som var med på å mixe denne plata, han har Warehouse Studio i Canada som sin hjemmebase. Det er der hvor han til vanlig jobber og det er et av verdens beste studioer, så han fikk tatt med bandet dit etter eget ønske, og da var det ganske naturlig å gjøre vokalen der, siden det var det siste elementet som skulle på plass. Det var kort og godt praktiske årsaker til at det ble benyttet forskjellige studioer.

ET – Det var en del av den eldre fansen som reagerte negativt over Volcano da den kom. Hvordan tror du reaksjonen vil bli denne gangen?
FROST – Jeg er nødt til å starte med å si, som en kommentar til det du sier på et litt mer generelt grunnlag, at en del av fansen vil alltid reagere negativt. Folk er ulike og tenker og oppfatter på ulikt vis og derfor er det nærmest per definisjon umulig å gjøre alle til lags. Noen er alltid uenig med deg og det bør det vel være også. Hvis det har vært et tidspunkt vi virkelig har høstet misnøye, så er det faktisk med Rebel Extravaganza skiva som er faktisk vår kanskje hardeste og minst tilgjengelige skive. Den er bare grim og fæl og dyster, hehe. Da var det mange som reagerte; det var for moderne og det var så avslepet og kirurgisk. Det var for industriaktig og en masse tull synes vi. Men der kom det masse reaksjoner på det som vi absolutt ikke forstod, men det var vel kanskje en skive som veldig få var modne for å høre siden vi gikk i en veldig ny retning. Vi har alltid gått i ny retning med skivene våre, men i forhold til hva andre gjorde på den tiden så var det jævlig spesielt. Senere fulgte jævlig mange etter, men det er typisk nok egentlig. Vi forventet å få høre det ene og det andre med Volcano, men da kom det liksom ikke. Noe var det selvfølgelig, men jævlig lite i forhold til hva vi hadde forventet. Det var heller sånn at mange av die hard fansen tok oss inn i varmen, ikke minst med en låt som Fuel for Hatred, som var den mest eksponerte. Jeg har et inntrykk av at veldig mange oppfattet den som en veldig old school låt i all sin primitive råskap. Det er greit nok for den åpner med et veldig Hellhammer inspirert men superaggressivt åpningstema og det primale rock n’ roll aktige er jo veldig old school i black metal sjangeren, for sånn er den gamle black metallen. Men det sier bare litt om at det er veldig vanskelig å forutse en reaksjon. Denne gangen virker det som om vi har fått jævlig tøff respons fra die hard fansen som har hørt det så langt og jævlig mange andre. En del negativitet og opposisjon og sånt får vi bare regne med og det er ikke noe problematisk å møte den. Vi har laget den skiva vi har ønsket å lage og vi synes den er bunnsolid og resultatet har blitt slik vi har ønsket at det skulle bli. Da svarer ikke vi for noen, vi har ikke gjort noen kompromisser for å tekkes noen andre enn oss selv. Vi står 100 prosent bak dette her. Men hvis det er noen som synes at det ikke er hva de hadde ønsket seg, får de vel heller kjøpe eller høre på noe annet da.

ET – Satyricon har brukt lengre og lengre tid på hver skive, hvorfor det egentlig? 1, 2, 3, 3 og 4 år mellom skivene. Er det alderen som gjør seg gjeldende eller er det perfeksjonismen?
FROST – Ja, du skal se det blir 5 år til neste gang, hehe. Det er vel heller det siste; vi nedlegger mye mer tid per dag med Satyricon nå enn hva vi gjorde tidligere. Vi satser hardere nå. Men det er klart at vi stiller høyere krav til oss selv og måten vi lager platene på nå, tar lengre tid rett og slett. På de gamle Satyricon platene, så hadde vi en jævlig heftig spirit og vi la ned mye energi og arbeid i det, og det var definitivt en sterk musikalsk forståelse på gang i våre tidligere dager. Men det var på langt nær den stramheten rundt komponeringen. Vi lagde bra temaer og satte de sammen egentlig etter veldig simple regler for hvordan ting ble oppfattet som bra. Så lenge det passet sånn noenlunde sammen og ga en mening og en helhet, så gikk det. Da kom egentlig kravene på hvor bra enkelttemaene skulle være; om det var en del minste felles multiplum mellom de ulike temaene i en låt som gjorde at de passet sammen. Sånn funker det ikke nå i det hele tatt. Vi kaster massevis av materiale som i utgangspunktet er 100 prosent for oss fordi vi ikke kan innpasse det i en naturlig helhet. Vi tilpasser ikke en låt til enkelttemaer, vi tilpasser enkelttemaene til låten. Det er tanken på å få hver låt til å bli en solid helhet som teller, og det betyr at du må holde på mye lengre før du har funnet alt det du trenger for å komplettere den. Du må kaste så mye og prøve nye løsninger. Alt vi gjør i øvingslokalet, spiller vi inn og lytter til det for å høre at det fungerer. Hvis det ikke er 100 prosent eller hvis flyten hindres på noen måte eller at ting rett og slett ikke er godt nok, da hiver vi det og så fortsetter vi å jobbe. Det å komplettere hver låt er så mye arbeid og tar nødvendigvis lengre tid. Dessuten har vi vært ganske aktive i periodene mellom hver skive, men vi har egentlig fått ett ekstra år nå som gikk med på grunn av at USA utgivelsen av Volcano kom så mye senere enn Europa utgivelsen. Vi måtte finne en egen utgiver og det ble EatUrMusic som slapp Volcano der. Når skiva endelig var ute der borte, måtte den følges opp med turnering og vi mistet bortimot ett år på grunn av den situasjonen der.

ET – Den episoden som skjedde i Canada, hva har det betydd for Satyricon og tror du det har påvirket populariteten for dere?
FROST – Det er ikke godt å si men min følelse er at når denne skiva kommer ut nå så feies all motstand av banene, rett og slett. Det er min umiddelbare tanke rundt det.
ET – Har det vært tøft for Satyricon i ettertid?
FROST – Det kunne kanskje ha vært tøft for lang tid tilbake, men nå står vi for sterkt og vi har litt for mye autoritet til at vi skal bli lagt ned.

ET – P3 konserten, det var enda et nytt opplegg, i alle fall for norske band.
FROST – Ja, det var noe helt nytt og det var en ganske spennende opplevelse også og desto mer spennende siden det var den første konserten vår siden Øya Festivalen i fjor. Det begynner å bli lenge siden sist og vi gjorde bare 2 konserter i hele 2005, så vi måtte børste av oss ganske mye støv før den jobben der, som gikk ut på eteren i tillegg. Det var voldsomt, men vi hadde publikum med oss og stemningen var som under en tøff konsert. Folk har meddelt oss etterpå at det var en jævlig tøff greie.
ET – Har du noen formening om hvor mange lyttere konserten hadde?
FROST – Jeg har hørt litt ymse tall egentlig som jeg kan si lite til påliteligheten til, men jeg regner med at det var ganske mange. Meldinger fra nær og fjern kan i alle fall tyde på at det var en god del lyttere ved radioapparatene og mange som har sett det streamet over nettet.

ET – Sånn som jeg har forstått det så blir det massiv turnering i Norge i år. Er det noe mer info du kan komme med eller skal vi bare henvise til deres hjemmesider www.satyricon.no
FROST – Grunnen til at det blir sånn er at fjoråret ble i sin helhet viet til å skape Now, Diabolical og det var helt spesielle grunner til at vi i det hele tatt spilte de 2 konsertene vi gjorde. Det mest naturlige hadde kanskje vært å holde seg borte fra live arenaen i det hele tatt i og med at det var et kreativt arbeid som foregikk i bandet og det var ikke live tid for oss. Nå er skiva ute og da er det live tid for oss. Vi skal backe opp skiva og vi skal reise rundt å syde av en kraft vi aldri har gjort før. Vi gleder oss ganske mye til å komme ut og virkelig slå ut vingene og jeg tror det blir superheftig. Det virker som om det er mange som gleder seg med oss også.

ET – Det er Obsidian C og hans Keep of Kalessin skal være support for dere.
FROST – Ja, han får mye å gjøre han, men han forsikrer oss om at det går bra og det stoler vi på. Han har såpass bra innsikt i hva han driver med så det skal gå fint det.
ET – Hva synes du om Armada?
FROST – Jeg har ikke hørt mye på den enda selv om jeg har hatt den en stund. Nå er det sånn at jeg har lite tid til å bare sette meg ned å bare høre på musikk. Jeg har et ganske stort forberedelsesarbeide å gjøre, det er ganske mange intervjuer for tiden og det er jævlig mye øving. Jeg har hørt litt av materialet på rehearsal stadiet da, så jeg vet at det er veldig bra. Skiva ble faktisk litt mildere enn hva jeg hadde forventet. Jeg hadde trodd etter hva jeg hadde hørt fra rehearsal at den skulle bli enda råere og kaldere, men han har dratt det i en litt mer tradisjonell metalretning. Det er kanskje ikke helt min type greie, men det er en jævlig solid skive med masse tøft gitarspill.

ET – Med det samme vi er innom utenom-Satyriconske ting. Du tar en liten pause i 1349 nå i år.
FROST – Er helt nødt til det nå. Jeg kan ikke være 2 steder samtidig selv om jeg sikkert gjerne skulle ønske det. Man må gjøre det beste ut av det og 1349 kan ikke gi seg nå. De trengs ute på veiene litt til og det er Tony Laureano (ex-Nile) som skal være med dem ut å spille en del konserter. Jævlig bra for ham og bandet for han en er supertrommis, og det er fett at 1349 kan holde koken oppe når jeg blir opptatt med Satyricon.

ET – Nest siste spørsmål: Dere byttet fra EMI til Sony BMG, er det noe å si om den saken?
FROST – Det er enkle årsaker. EMI var det korrekte selskapet for oss da vi inngikk dealen med Volcano. Det var nytt for EMI med black metal band og nytt for oss å samarbeide med et virkelig major selskap og derfor valgte vi å skrive en kontrakt på en skive. Samarbeide fungerte bra for begge parter og vi var veldig fornøyde med dem. EMI her i Norge gjorde en kjempejobb, men i denne runden var det rett og slett Sony BMG som kom opp med det beste tilbudet. For Satyricon gjelder det å jobbe med de som i størst grad viser interesse, entusiasme, oppbackingsevne og vilje for at plata skal få den oppbackingen som den tross alt bør få og som den fortjener. Sony BMG har vist størst vilje til å gi den det i denne omgangen og da ble det de.

ET – Og da var det siste spørsmål: Er Satyricon black metal for tiden?
FROST – Det skal være sikkert og visst. Hvis vi ikke er det nå, så har vi i alle fall ikke vært det før. Så svarte som det vi er musikalsk på Now, Diabolical, det har vi aldri vært før. Edgen er der og det er hardere enn noensinne. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har forstått mye av tankegangen til de som mener at vi ikke er det. I tilfelle har vi ikke vært det før heller og hvem faen er det som driver med black metal da i disse dager, hvis det ikke er Satyricon? I den grad vi har så mye svart substans i musikken så er vi veldig nære det opprinnelige black metal uttrykket med denne skiva. Hør på hva Venom og Bathory drev med, de som skapte sjangeren og faktisk ga den et navn i sin tid. Vi er jo så mye nærmere dem enn 95 prosent av reelle black metal band per i dag og kanskje ikke minst viktig er at vi i tillegg til å ha sterke røtter, også har evnen til å komme opp med noe unikt og innovativt for hver skive. Sånn gjorde bandene fra 80 tallet det også. Hør bare på Celtic Frost skivene; for hver nye skive så var det en masse innovative saker som skjedde. Sånn var det med Bathory og jeg synes de 4 første Venom skivene også var sånn. Det hadde skjedd en stor utvikling mellom hver plate og det var en veldig vital ting utviklingsmessig. Det er en veldig vital musikksjanger som ikke stagnerer og sånn må det være og der bidrar vi jævlig sterkt synes jeg. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, synes jeg vi har black metal kvaliteter i særklasse.