THEATRE OG TRAGEDY – Storm

Få band har vel trynet så totalt som det TOT gjorde med skivene Musique og Assembly. Bandet gikk fra å spille mektig goth metal til å spille kvalm synth pop, noen likte det sikkert, men det gjorde ikke jeg. Etter å ha hørt diverse rykter om at bandet var på vei tilbake til den stilen de hadde på Aegis fikk jeg raskt forventninger til denne skiva, og faktisk høres starten på åpningslåten, Storm ut som et parti som kunne glitt rett inn på nettopp Aegis. Men med en gang Raymond I. Rohonyi åpner munnen blir jeg dradd tilbake til synth pop verden, for han synger på samme vis som han gjorde på Musique og Assembly, snakke-synging med ekkel tilgjort erkebritisk aksent. Ellers byr Storm på en mellomting mellom pop og goth metal, eller en slags mellomting mellom det bandet gjorde på Aegis og Musique. Bandet har tonet kraftig ned på elektronikken og gitarene har fått større spillerom noe som absolutt er et skritt i riktig retning. Men musikken er likevel veldig fengende og radio vennelig. Låter som ”Storm” og ”Fade” viser at bandet fremdeles kan lage flott musikk, men i det store og det heler blir dette for glatt og kjedelig for meg.

Bandet har med denne platen absolutt potensial til å nå ut til et veldig stort publikum, og med litt flaks kan de gjøre det meget bra. Men er du som meg, og setter stor pris på skiver som Velvet Darkness They Fear og Aegis så trenger du egentlig ikke sjekke ut denne. Men for fans av lett fordøyelig goth pop er nok dette en veldig fin plate.