ATHEIST – Elements

Vel, hva kan man si om at Relapse reutgir Atheist skivene? Kun et ord dukker opp i hodet mitt og det er HURRRRRRRAAAA!!!! Alle Atheist skivene har lenge vært out of print og når Relapse nå reutgir dem er det nok mange fans som smiler bredt, tenker jeg. Atheist var et av de første tekniske prog death bandene som virkelig skapte seg et navn med sin ultra tekniske prog death og dette er en gylden mulighet til å komplettere Atheist samlinga. Bandet var langt forut for sin tid stilmessig, og hadde mange fan allerede på begynnelsen av 90 tallet. Personlig kicka jeg aldri helt på denne skiva, men foretrakk spesielt Piece of Time, men også Unquestionable Precence. Elements ble for meg litt for progga til at det helt falt i smak. Men i dag er tonen en annen her i gården. Nå falt skiva mycket godt i smak og spesielt siden det er med 6 bonusspor fra de 2 nevnte album. Disse bonuslåtene er et radioopptak uten publikum, men allikevel får man en viss livefeeling av opptaket. Herlig er vel det riktige ordet for hva jeg mener dette er.

Når Atheist først setter i gang går det ganske så kjapt unna, men uten at det helt tar av. Men for det meste går det sånn i midt på treet tempo. Det tekniske er glimrende utført og man kan bare sitte og nyte. Noe jazz inspirasjoner er det i enkelte av låtene, det er helt greit, men jeg har fortsatt i dag store problemer med låta Samba Briza som er en straight instrumental jazza sambalåt (?) med orgel, klassisk gitar og et litt funky touch over seg. Not my kind of cake, hvis du skjønner hva jeg mener. Heldigvis er det ganske kort, så jeg slipper å slite for lenge i gangen med denne låta. Displacement derimot faller langt bedre i smak. Det samme kan sies om Green, Animal og Mineral og egentlig alle andre låtene på skiva.

Jeg vil si at dette er litt tungfordøyelig musikk som trenger mange runder før man kjenner igjen låtene. Det dukker opp nye små tekniske godbiter hele tiden og det er bare å ta av seg den berømte hatten for Atheist gutta. Dette er god kunst og god kunst fortjener all den ære den kan få. Derfor den høye karakteren til ei skive jeg i utgangspunktet ikke helt fikk taket på, men du dæven som den sitter i dag. Gromt.