KRISIUN – Black Force Domain

Inn i helvete så raskt og brutalt dette låter. Krisiun var faktisk enda mer brutalt i starten enn hva de er i dag. Det er på grensen til det kaotiske der Max Kolesne hamrer ivei på trommene som om han skulle hatt betaling for å slå hardest mulig og samtidig være kjappest i verden. Han er rask og hardtslående, det er det ingen tvil om. Sammen med bassbombarderingen og den veldig brutale vokalen til Alex Camargo og Moyses Kolesne`s riffoverfall og virvlende gitarsoloer som stort sett er overalt, (Snakk om å bruke hele gitaren) er dette den utvilsomt mest brutale og råeste skiva undertegnede noensinne har hørt.

Denne skiva, som er bandets debutalbum, kom ut første gangen i 95 i Brasil, men ble 2 år senere utgitt på tyske Gun Records. Og vi kan vel takke Gun Records for at de plukket opp Krisiun og fikk spredd skiva rundt omkring i verden. Senere dukket Century Media opp og har fortsatt og spre ondskapen til all verdens metalhoder.

På Black Force Domain er Krisiun rått, brutalt, kjapt som i helvete og absolutt ikke en eneste melodiøs tone å spore noensteds. Gutta er selvlærte og satser alt på at det skal være hardt og raskt. Slitsomt i lengden blir det, men i små doser er det jævla bra. Eneste låta som har et noenlunde gjenkjennelig refreng er tittellåta Black Force Domain. Ellers er det kaotisk nok til at de aller fleste ikke finner noe gjenkjennelig i låtene.

Lyden, den er ikke helt på topp. Trommelyden er noe dårlig og ellers så er stort sett det hele litt uferdig. Men, Krisiun skal låte litt uferdig, bare ikke fullt så uferdig som dette. Ellers så er nok dette ei skive som mange vil lære å sette pris på, sånn etter vært. For den er som sagt noe slitsom å høre på i lengden.