ABOMINATOR – Damnations Prophecy

Mer kjappkjapp metal fra down under. Denne gangen er det Abominator det handler om, kanskje Australias mest extreme extreme metal band. Alt går fort på denne skiva. Det er en kort intro før det hele tar av i Formel 1 tempo. For å prøve å beskrive Abominator med en setning, må det bli et kjapt, litt punkete extreme metal band med necro lyd. Du som har hørt skiva forstår hva jeg mener og har du ikke hørt den er det på tide at du gjør det og da vil også du forstå det.

Abominator het før i tiden for Destroyer 666 og har en rekke utgivelser bak seg både før og etter navnebyttet. Damnations Prophecy kom i 99 og er den første etter at de tok navnet Abominator. Musikken på Damnations Prophecy er veldig primitiv og relativ enkel. Det er først og fremst brutaliteten og ikke minst farten som er satt i førersetet her i gården. Litt morsomt å høre på og egentlig ikke så ille. Det er vel ingen av de 10 låtene på skiva som bør nevnes som spesielt bra. Jeg vil heller si at de er jevnt over ganske like og holder samme standard.

Bandet er mest inspirert av black metal og da er det den svenske raske og infernalske jeg mener. Band som Marduk er nok en sterk inspirasjonskilde, men Abominator er langt fra en Marduk kopi. De har mye eget også i musikken sin. Vokalen er typisk black, riffene raske og til dels anonyme, trommene det stikk motsatte og relativt primitive. Lyden er som sagt veldig necro kunne med hell vært litt bedre.

Skal du sjekke ut Abominator eller andre australske extreme metal band, foreslår jeg at du tar den siste til Abominator. Den er langt bedre enn denne.