SLAYER – Hell Awaits

Denne knallgode skiva fra Slayer kom året før mesterverket Reign In Blood kom ut. Disse 2 albumene kan ikke sammenlignes på noe vis. Mens Reign In Blood er pur tempo og intensitet, er Hell Awaits mer det onde Slayer slaget. Lyden er helt annerledes enn på Reign In Blood og låtstrukturen var som om det var 2 forskjellige band det handler om. Låtene har flere temposkifter og geniale riff. Bassen er veldig spesiell på denne skiva. Den må høres så forstår du hva jeg mener.

Den låta som alle selvfølgelig kjenner igjen på skiva er tittelsporet. Introen til Hell Awaits er noe helt utenom det vanlige. Da den kom i 85 og i lang tid etterpå, var dette den ultimate introen til en metalskiva. Den eneste introen som er kommet i ettertid som kan nevnes i samme slengen som Hell Awaits, er Alsvartr fra Anthems To The Welkin To Dusk (Emperor). Deler av introen på Hell Awaits er også lagt inn som outro på sistelåta Hardening Of The Arteries.

Selve låta Hell Awaits er også et eget lite kapittel. Den er knallbra og var på den tiden kanskje den råeste låta som var blitt laget. Men det er flere gode låter på skiva. For eksempel Kill Again, Necrophiliac, Crypts Of Eternity og ikke minst Praise Of Death.

Minuset er at det bare er 7 låter på skiva. Ikke er den for lang heller med sine 37 minutter. Kunne gjerne vært lengre for min del.

Hell Awaits er essensiell i enhver platesamling nesten på lik linje med Reign In Blood. Den skiva skal være i alle platesamlinger.