AUDIOPAIN –

AUDIOPAIN –

Rune tok seg en prat med Sverre fra Audiopain utenfor Uffa i Trondheim før bandets konsert den 24. mai 2003.

 

ET – Vi kan jo starte med Inferno. Dere er av de få bandene som har spilt 2 ganger.

S – Ja, stemmer det. Vi har spilt 2 ganger, første gang i forfjor og nå i år.

ET – Og det gikk bra i år?

S – Ja, det var sinnsyk respons og publikum var helt med. Og vi var fornøyd selv også.

ET – Det er ikke så veldig mange som har spilt flere enn en gang på Inferno.

S – Det er vel litt tilfeldig egentlig. Vi er veldig "livemindet" samt at vi er i et nettverk der det er lett å spørre oss. Og de vet at vi stiller opp og spiller.

ET – Hvilket år synes du gikk best for dere?

S – Det var i år, der vi hadde mye mer å basere det på. Vi har spilt mange flere konserter og vi blir jo bedre og bedre.

 

ET – Hvordan synes du det gikk for Audiopain på årets By:Larm?

S – Det var dritt kjedelig. Det var helt feil for oss å spille der. For det første så visste vi ikke hva By:Larm var da vi fikk beskjed om at vi skulle være med der. Så vi trodde at det bare var en svær festival a la Quart som bare flyttet fra by til by. Vi visste ikke at det var et slikt bransjetreff i hele tatt. Når vi først skjønte det da, så fikk vi beskjed om å sende ut invitasjoner til bl.a. selskaper og slikt, for nå skulle vi bli store stjerner. Og det har aldri vært vår intensjon. Vi ønsker ikke kontrakt engang så det blir jo helt latterlig. Så vi dro opp hit for å spille i Trondheim og så viste det seg at vi skulle spille på Samfundet og det kostet rundt 400 kroner å få komme inn. Vi var et av de få metalbanda der og det var proppfullt av en hel del studenter som vanligvis ikke er der for å høre på den type musikk. Og så spilte vi dårlig, for det er ganske vanskelig å gi noe særlig på noe slikt. Men så spilte vi 2 låter her på Uffa den samme natta og det var fett.

 

ET – Hvordan har tilbakemeldingene vært på Revel?

S – Bare bra. Jeg tror ikke vi har fått en eneste negativ omtale noensinne jeg. Det er nesten så vi blir nærmest slått ut av responsen. Men det er veldig mange som ikke ser på Revel som en vanlig demo lenger, men mer som en vanlig utgivelse. Men vi er dritfornøyd med responsen.

 

ET – Jeg har hørt noe om en 7 tommer sammen med Mysticum.

S – Ja…..nå er coveret ferdig og alt er på vei til trykkeriet. Så den kommer…hehe. Det har vært en masse utsettelser. Alt har vært ferdig, det har bare vært coveret det siste året. 7 tommeren vil ha en eksklusiv låt fra hver.

 

ET – Jeg synes du har en veldig Lemmyaktig stil på scenen.

S – Det er pga det musikalske. Når jeg står slik så vrenges stemmebåndene på en måte, så jeg må nesten stå sånn jeg….hehehe. Og i tillegg synes jeg det er greit å stå slik, for da slipper jeg å ha øyekontakt med folk når jeg synger. Det er ikke vokalist jeg er i utgangspunktet, men sånn er det bare.

 

ET – Hvordan føler du thrash metal miljøet er i Norge?

S – Thrash miljøet synes jeg er bra og stabilt, men det er ikke så jævli mange band men det har egentlig ikke så mye å si. Men miljøet er bra. Det er akkurat de samme guttene som var på konsertene da vi begynte å spille for en 6 – 7 år siden, som kommer i dag også. Det er ikke de derre 14 år gamle wannabes som surrer rundt. Det er en sjanger som er litt mer sånn endepunktet i musikkutviklinga di. Når du liker noe så extremt, så blir det ofte slik. Det er jævli trofaste fans rundt omkring som har fulgt bandet i lang tid. Skikkelig die hard fans.

 

ET – Jeg så noen intervjuer med utenlandsk presse på nettet. Er det stor interesse fra utlandet?

S – Ja. Det er det. Det er vi som er slappe, for vi sender ingenting rundt vi. Promoterer oss selv ikke i det hele tatt. Men allikevel så sniker det seg ut en og annet CD, så vi gjør stadig vekk intervjuer med utenlandsk presse. Vi selger også mye pr mail og sånt. Vi har frivillige distrofolk sentralt plassert rundt omkring i Europa, Usa, Japan og til og med i Thailand. Det er folk som kjøper opp og trykker opp. Og vi får jævla mye bra respons fra utlandet. Jeg tror vi er mye mer obscure i utlandet enn i Norge. Blitt mer etablert i Norge for de har sett oss på Inferno og By:Larm og alle disse festivalen og sånt. Navnet vårt i Norge er på en måte oppe blant de større kanskje. Ikke i oppslutning, men sånn at navnet vårt er spredt rundt. I utlandet er det mye mer obscurt, og vi får en helt annen type respons. Der er vi et mye mer demoband og det er litt gøy da..hehe.

 

ET – Har dere noe nytt på gang på skivefronten?

S – Ikke sånn klart nei, men vi jobber med det. Jeg tipper at vi har et eller annet ute jul.

 

ET – Tilbake til det med at dere foretrekker å gjøre alt selv og dere ikke vil ha kontrakt. Hva gjør dere hvis et seriøst label legger en platekontrakt på bordet?

S – Vi har jo fått flere hentydninger til det før vi. Det høres så dumt ut, men det er ikke derfor liksom. Det er ikke fordi vi ikke skal ha kontrakt liksom. Hvis vi ser på Aura Noir for eksempel, som vi gjerne kan sammenligne oss med, så selger de ingenting og de blir rumpekjørt noe jævli av det derre stygge plateselskapet. De sitter igjen med ingenting. De har reist rundt og har hatt underskuddsturneer og blitt behandlet som møkk liksom. Det er ikke så fristende og vi gjør ikke dette for å bli popstjerner eller for å bli rike. Vi gjør det fordi synes det er kult. Og jeg mener at det vi har gjort har fungert vel så bra som om vi skulle hatt et selskap bak oss. Vi måtte sikkert gjort mye mer intervjuer og turneer i hytt og pine som ikke nødvendigvis ikke gagner vår sak da. Å spille for tomme saler eller for feil publikum, det er helt uinteressant. Så nå styrer vi hele butikken selv, nå er det vi som lager coverene. Nå selger vi våre produkter for 50 kroner og tjener over dobbelt så mye som vi ville ha gjort hvis vi hadde vært under kontrakt. Da hadde skiva kostet 170 – 200 liksom. Det er helt hinsides hele systemet. Helt fjern egentlig. Vi mener det at hvis vi gjør det sånn som dette her så er det veldig sånn ærlighet ovenfor de som kjøper og stiller opp på konsertene. Vi får en mye tettere kontakt med de vi spiller for og folk som hører på. For hver gang vi gjør en ny konsert, slik som i dag, så er det et nytt bevis på at vi har gjort det riktig. Og vi føler at det er sånn vi vil gjøre det, men jeg sier ikke at vi vil gjøre det i all fremtid, for det begynner å bli ganske mye administrativt rundt det hele. Sende brev og pakker hver jævla dag, og bruke jævla mye tid på nettet. Alt det der tar jævla mye tid. Hadde vi hatt bedre distroavtaler, så hadde vi sikkert gjort det enklere for oss selv. Så hvis en kontrakt hadde kommet til riktig tid, så kan det godt hende at vi hadde tatt og hoppa på noe sånt noe bare for å mest sannsynlig fått solgt mye mer skiver rundt omkring.

ET – Har dere spilt noen konserter utenfor Norges grenser?

S – Nei, det har vi ikke. Men det er noen greier på gang nå. Det blir sannsynligvis en tour med Aura Noir i desember tenker vi. Tyskland og Belgia, og så har vi snakket om en konsert i Sverige kanskje. Det må vi se an litt. Men vi kommer til å gjøre noen flere konserter med Aura Noir hvis vi fungerer i lag. Vi har jo spilt masse sammen før, og det funker det. Vi trekker samme typen publikum, og de (Aura Noir) er også kontraktløse. Ikke det at det har noe å si, men de er veldig sånn nede på bakken. De har ikke noe management som driver og styrer dem rundt på noen måte. Og så er det jo omgangskrets da, og vi kjenner hverandre veldig godt. Så det går bra.