IN FLAMES – Melodi møter aggresjon

La meg først få lufte litt frustrasjon (igjen):
Når man har avtalt ett intervju med Björn Gelotte kl 16.00 og så blir oppringt kl 15.37 for å få beskjed om at intervjuet egentlig var kl 15.30 blir man litt satt ut. Når alt så ble ordnet om til ett senere tidspunkt og Daniel dukket opp istedet for Björn var det bare for meg å kaste halvparten av mine oppsatte spørsmål og forbanne meg selv for at jeg ikke hadde en kopi av O Store Runes Blast Beast spørsmål i lomma. (Hvilket jeg alltid har hatt med meg når jeg reiser ut på intervju etter dette.)
Nå som jeg har fått dette ut av systemet vil jeg avslutte med å si at dette på INGEN måte er ment som kritikk av noen av de involverte i denne prossessen, dette er bare ett avsnitt hentet fra min kommende bok ”livet mitt går sjelden på skinner, og når det gjør det står jeg igjen på perongen” som aldri vil bli utgitt siden ingen har interesse av sure oppstøt fra en ukjent gammel gris.
Hvor var vi? Jo, In Flames! La oss gå rett på sak:

 
E-T: Det er vel et veldig vanlig spørsmål i disse tider, men kan du utdype litt om omstendighetene rundt Jespers (Strömblad, gitarist) avgjørelse om å ta permisjon ut året av familiære grunner?
Daniel: Ikke mer enn det som har blitt sagt tidligere. Han kommer tilbake, dere trenger ikke bekymre dere for det.
E-T: Så Niklas Engelin vil bare steppe inn på denne turneen også?
Daniel: Ja. Og på USA turneen som starter to uker etter denne.

E-T: Dere spiller en uformell PlayStation-turnering mot fansen: FIFA Soccer World Cup, hvem sin idè var dette?
Daniel: Jeg vet ikke. Man forsøker jo å slå i hjel tiden som best man kan og iblandt spiller vi tv-spill. En gang vi satt og spilte FIFA var det noen som kom på idèen. En annerledes form for meet-and-greet. Å spille fotball mot fansen virket som en kul greie.
E-T: Så dette kommer til å bli en gjenganger hos In Flames for å ha det gøy med fansen?
Daniel: Ja presis. Som oftest når man har meet-and-greet så treffes man og blir stående rett opp og ned mens man skriver autografer. Å spille Playstation er morsomere både for oss og for fansen.

E-T: Dere har jo konstant utviklet soundet deres fra starten med det belastede betegnelsen ”Gøteborg-metal” og frem til i dag der sampler er en større del av lydbildet og dere høres mer tidsriktig ut. Ser du for deg hvordan dere vil høres ut i fremtiden?
Daniel: Jeg har ingen anelse om hvordan det kommer til å høres ut. Det er som du sier at vi prøver å unngå å låte likt på hvert enkelt slipp. Det er jo ingen mening med akkurat det. Vi prøver å utvikle oss både som låtskrivere og som musikere. Det fins band der ute som f.eks. Iron Maiden, de vil absolutt høres ut som Iron Maiden og da kan du like godt kjøpe en gammel skive istedet for den nye. Det er helt greit, men vi vil ha nye utfordringer og prøve nye ting for å gjøre det interesant for oss selv. Så hvordan neste plate vil høres ut har jeg ingen anelse om, det får vi ta når det kommer.
E-T: Men In Flames høres jo også ut som In Flames!
Daniel: Absolutt! Vi endrer oss hele tiden, men vi har alltid en rød tråd: Melodi møter aggresjon, det er In Flames og så prøver vi å krydre med litt forskjellige greier.

E-T: Man ser jo på forumene at dere skremmer bort mange av deres gamle fans. Gamle fans vil jo ikke ha utvikling i større grad, men dere har tiltrukket dere veldig mange nye fans og vokst masse de siste årene. Føler dere at dere er på rett spor?
Daniel: Tydeligvis. Jeg mener; selvfølgelig vil vi at alle skal synest at In Flames er best, men slik er det selvfølgelig ikke.
E-T: Dere kan jo ikke lage musikk for andres skyld eller hva?
Daniel: Nei, og det er jo som du sier at den gamle fansen anklager oss for å være sell-outs, men for å være sell-out må du jo lage en skive som du vet mange vil synest er bra. Vi vet aldri hvordan vår nye musikk kommer til å bli mottatt siden vi hele tiden tester nye ting. Som du sier så har vi hatt flaks, det har gått oppover med oss og nå er vi på vei enda ett lite hakk opp.
Jeg bruker ikke å bry meg med alt det der. De begynte å mase på forumene for ca seks år siden når vi slapp Clayman, men vi kan ikke tilfredsstille alle med vår musikk. Vi må bare lage det som føles rett for vår del, det er tross alt vi som skal spille den, men hvis folk synest det er bra så er vi veldig takknemlige for det, men vi kan ikke gå rundt og forvente den reaksjonen når vi skriver låtene.

E-T: Tilbake til oppsvingningen deres. De siste seks årene har fanskaren deres vokst betydelig og spilleoppdragene har blitt større. Fra oppvarming for Judas Priest, ha med Sepultura som suport band, Unholy Alliance, W:O:A. Er det problematisk på hjemmefronten å turnere slik? Dere begynner tross alt å bli voksne og de fleste i bandet har rukket å stifte familie.
Daniel: Dette er den hardeste biten, men man vokser inn i rollen. Vi har ikke blitt store over natten. Vi har alltid turnert mye og vært lenge borte. Det er takket være våre kjære at vi har kunnet gjort det her, at de fortsatt holder ut. Det er vi veldig takknemlige for. I år (2006) er vi borte 8 ½ av årets tolv måneder og det er kanskje litt på grensen, men på den andre siden må man gå fullt inn for dette om man vil lykkes. Vi vil gjerne se hvor langt vi kan komme, vi føler at vi fortsatt har et potensiale for å bli enda større og det vil vi kjempe for. Hadde vi kjempet i nedoverbakke hadde jeg nok stoppet opp og tenkt meg om to ganger, men så lenge det går så bra som det gjør kommer vi til å fortsette.
E-T: Hvis kjæresten satte ned foten og ba deg velge mellom familien eller turneen, hva ville resultatet blitt?
Daniel: Nei, det kommer hun nok ikke til å gjøre. Selv om jeg ber henne om å si fra hvis hun synest jeg er for mye borte og ikke orker mer. Det er jo ganske egoistisk av meg å sette henne i denne situasjonen, men så langt har det ikke vært et kjempestort problem, bortsett fra at jeg ikke får sett mine barn så ofte som jeg vil. Det er ekstremt slitsomt.
E-T: Man kan ikke akkurat ta med alle fem familiene i turnebussen heller.
Daniel: Nei. Barn må jo stimuleres. Bo i en turnebuss? Nei faen heller, det går bare ikke. Det kunne kanskje vært morsomt bare for en helg, men det fungerer bare ikke.
E-T: Det blir vel mange telefoner hjem i løpet av en turne?
Daniel: Ja, men nå for tiden er det mye enklere en det var i starten. Nå har man jo trådløst internett overalt og MSN. Når vi var i USA for noen år tilbake måtte vi veksle til oss quarters og lete etter telefonkiosker. Nå er det bare å finne frem mobilen, det gjør det mye lettere å turnere enn for bare fem år siden.

E-T: Tilbake til musikken: Hvorfor er du fornøyd med deres nyeste album. Come Clarity?
Daniel: Hvorfor? Fordi det er den mest komplette skiven vi har laget. En perfekt miks av catchy refrenger og tunge riff. Raskt og sakte, perfekt dynamikk.
E-T: Hvordan vil det bli prøve å gjenskape den live?
Daniel: Det går greit. Jeg spiller etter ett klikk og alle vi har all samples på data, slik har vi alltid gjort det. Det du hører på albumet vil du også kunne høre live, ellers ville vi følt at vi lurte publikum. Det ville jo vært en dimensjon av låtene som forsvant hvis ikke, så det må være med.
E-T: Når jeg så dere varme opp for Judas Priest merket jeg meg at musikken var mye tyngre live, at det var litt ekstra trykk.
Daniel: Ja, slik blir det av og til. Vi har en ekstremt dyktig lydmann også, og det er mye opp til han. Vi begynner også å bli ganske samspillte etter over 1000 opptredener sammen. Jeg skulle gjerne ha vært til stede foran scenen og se en In Flames konsert en gang. Å se det i opptak er ikke det samme, og vi får jo aldri vite hvordan vi virkelig låter live.
E-T: Dere får vel en del tilbakemeldinger vil jeg tro samt at dere merker reaksjonen til fansen som er i salen?
Daniel: Jo da, og de sier at vi låter veldig bra. Lydbildet er veldig viktig. Det finnes mange nok band som bare spiller kjempehøyt så alt du hører er basstrommen og et sus.

E-T: I over ti år har dere holdt dere til Nuclear Blast, men Come Clarity ble distrubiert av Ferret Music i Amerika. Hvorfor dette byttet?
Daniel: Vi følte at NB var for små i USA. De har gjort en kjempejobb for oss i Europa, men de skjønner seg ikke på det amerikanske markedet. Vi har turnert der så mye over så mange år men merket ingen økning i platesalget vårt selv om vi dro flere og flere til konsertene. Når kontrakten så gikk ut bestemte vi oss for å prøve et annet selskap. Vi fikk mange tilbud fra de større selskapene, men vi følte at Ferret Music var det beste for oss. Vi har beholdt vår kunstneriske frihet og kan gjøre hva vi enn vil uten at de kommer med sine retningslinjer, hvilket lett kan skje om man havner på ett større selskap. Vi er veldig takknemmelige for at vi havnet på Ferret, de har gjort en ekstremt god jobb frem til nå.
E-T: Merker dere forskjell både på promoteringen og på platesalget?
Daniel: Absolutt! Det er en gedigen forskjell. Men som sagt holder vi oss til NB i Europa.
E-T: Dere vil vel få god anledning til å se hvordan forholdene er i USA når dere reiser over om en knapp måned?
Daniel: Ja. Dette er vår fjerde turne i USA i år, den er bare på to uker men vi prøver å se hvor langt vi kan dra det. Vi føler at Come Clarity er så bra og det kommer fortsatt masse folk til konsertene våre derfor reiser vi dit så ofte vi kan og forsøker overbevise folk om at vi er verdens beste band. Det er ikke lett for europeiske band å få fotfeste blandt alle de amerikanske. Den nye scenen i USA med metal-core blandet med melodisk metal gjør at konkuransen har blitt mye hardere. Det har jo vokst frem en milliard slike band!
E-T: Deres utvikling den siste tiden gjør jo at dere kan ta opp konkuransen med disse bandene. Dere har jo minst ett ben plantet i denne leiren selv.
Daniel: Absolutt. Men USA vender seg så lett etter trendene. Metal var stort for flere år siden, men så slapp Limp Bizkit et album for tre år siden, hva solgte den? Ingenting, men nå handler alt der borte om metal-core.
E-T: Men det er vel ikke noe problem for dere å leve av musikken? I alle fall ikke når dere turnerer 8 ½ måned i året?
Daniel: Nei, når man er borte så stor del av året rekker man knapt å bruke penger. He he he. Det hadde vært helt umulig å reise så mye og måtte jobbe for å overleve når man kom hjem. Vi har så vi klarer oss.

 

E-T: Når dere nå er på turne med Slayer, Children of Bodom osv. er det også en mulighet for at mange fans av de andre bandene vil få øynene opp for dere. Hvordan har oppmøtet vært så langt?
Daniel: Veldig bra. Vi har vært på turne med Slayer en gang tidligere, USA 2002, da trodde vi at det ville bli veldig vanskelig for oss å åpne for dem. Det viste seg å gå helt greit, de var ikke så harde som vi hadde trodd. Jeg tror at det har skjedd et generasjonsskifte blandt metal publikumet også, de eldre fansene går ikke like ofte på konserter lenger, det er de unge metallhodene som dukker opp og jeg tror at de er mer åpne for andre band. Det hadde vært mye verre å åpne for Slayer for ti år siden tror jeg, da hadde det kun vært Slayer som gjaldt og fansen hadde ikke brydd seg om noen andre band. Slik er det ikke på denne turneen, publikum er takknemmlige for det alle bandene leverer. Det er veldig kult.
E-T: En av endringene de siste ti årene er at skal du se Slayer live og In Flames er suport kan man gå innom hjemmesiden til bandet og høre musikken på nettet for å finne ut mer om bandet i forkant av konserten for så å kjøpe albumene på konserten hvis bandet overbeviser.
Daniel: Det er kjempebra at slikt går ann. Det er både positive og negative sider med internett…

 

E-T: Hvordan varmer du opp foran konsertene?
Daniel: Drikker øl og spiller PlayStation. He he he. Jeg burde virkelig varme opp skikkelig men jeg orker ikke. Det er noe annet hvis vi er headliner og skal spille i 1 ½ time. Da hender det at jeg tøyer ut litt, men ikke for Unholy Alliance der vi bare spiller i 50 minutter.
E-T: Hva med øvinger eller trening? Rekker du noe av det når dere bor i en buss?
Daniel: Ingenting. He he. Øl, poker og konserter er det som opptar tiden.
E-T: Så øvingen blir selve konserten?
Daniel: Akkurat. Slik blir det bare, og senere når man kommer hjem etter fire måneder sammenhengende spilling er ikke det første jeg gjør å sette meg ved trommesettet. Jeg burde helt klart øvd mer, men på den annen side er det en stor mulighet for at jeg hadde gått lei av å spille trommer hvis jeg måtte bruke tid på det når jeg er hjemme med familien. For min del er det bedre å ta den pausen og heller kjenne at jeg har lyst til å prestere når neste turne nærmer seg. Andre vil vel si noe annet, men jeg velger å si dette for da slipper jeg å øve. He he.