GRIFFIN – …har flyttet inn på Blå Kors

I GRIFFIN har det skjedd store forandringene den siste tiden; 3 av bandmedlemmene er byttet ut, bytte av plateselskap og til dels også bytte av det musikalske uttrykket er de største forandringene. Jeg tok kontakt med Kai Nergaard for å sjekke ut ståa i bandet, og nedenfor finner du en rekke seriøse, noen useriøse og til og med noen dønn ærlige svar fra gitaristen som takket nei til å bli med i Children of Bodom.

 
ET – Først litt plateselskapsprat; Hvorfor havnet Griffin på Burning Star? De er jo ikke akkurat verdens navle når det gjelder plateselskap og for meg virker det en smule….ehh gresk.
KAI – Fordi de ville ha oss, og var veldig overbevisende på akkurat det punktet. Fordi de var villige til å gå med på våre små, men viktige betingelser. Fordi de er idealistiske, ærlige og oppriktig engasjert i musikken vår.

ET – Gresk kontra norsk; går det greit å kommunisere med dem?
KAI – Beste kommunikasjonen vi noensinne har hatt med et plateselskap; SMS, e-mail, Scype, MSN, osv. Vi har daglig kontakt. De sender info om radiospillinger, nye distributører, oppdateringer, og vi samarbeider om promotion, livespillinger og intervjuer. Aldri opplevd et slikt engasjement fra den siden av bransjen før. De har til og med litt penger, og leverer til avtalt tid, og med avtalt sum.

ET – Er dealen kun for denne ene skiva?
KAI – Nope. En til, pluss en re-utgivelse av No Holds Barred.

ET – Det ble noen forsinkelser, explane please?
KAI – Godt at noe forblir ved det samme gamle. Har enda til gode å oppleve at releasedatoen er reell. Noe annet ville vært grensesprengende. Mange årsaker til det, sikkert. Det vanlige er jo 1. Sen postgang, 2. Trøbbel med trykkeri, 3. Feil på master, 4. Misforståelser i forbindelse med layout på booklet, osv.

ET – Så går vi over til line upen, der det har vært mye sex (les: inn og ut) den siste tiden. Hvorfor er Marcus, Marius og Pete borte?
KAI – For mye sex, som du så riktig konstaterer. Sex er ikke bra for et seriøst, hardt arbeidende rockeband. Vi må holde fokus, akkurat som idrettsutøvere.

ET – Roar, Alessandro og Rolf er kommet inn. Funker det bra? Hva har de 3 nye tilført Griffin?
KAI – Sånn rent bortsett fra galskap, rusmisbruk, horeri og dekadense….ikke særlig mye. Noen av dem kan spille og synge litt til husbruk, og det er fint å kunne på eventuelle nachspiel.

ET – Har de alle vært med på låtskrivningsprosessen til The Ultimate Demise?
KAI – Ikke når det gjaldt å sette opp grunnmuren, men mener å huske at de ved noen anledninger var innom studio, og det var der vi satt opp resten. Skiva kunne ikke vært gjort slik uten akkurat dem.

ET – Hvordan har det påvirket deg og Johnny at 60 % av bandet er byttet ut?
KAI – Vi har flyttet inn på Blå Kors og har brev og besøksforbud. Masse tid til å skrive om hvor trasig vi har det.

ET – Da er vi inne på musikken, og der har det også skjedd visse endringer siden sist. Det låter mye friskere og mer thrasha enn tidligere. Er det din fortjeneste alene eller er det de nye medlemmene som også skal ha en del av æren for det?
KAI – Vi benytter sjansen til å herved kreditere Roar Naustvolls mor som ene og alene ga oss driv og motivasjon til frisk, rask og hard metal konstruering. Riktig en friskus som med rette er noe bekymret for guttens velvære. Vi elsker henne. Uansett, er dette første plate jeg med 100% sikkerhet kan si ble akkurat slik jeg tenkte. Nytt blod i bandet ga oss muligheten til å gjøre den slik den ble. La meg si det sånn; denne typen metal kom inn med morsmelka, og alle visste hva de skulle gjøre. Vi trengte ikke ukevis på øvingslokalet og timeslange pre-produksjoner. Hater slikt.

ET – Jeg hører en del partier som fører tankene tilbake til 1989 og en ikke ubetydelig skive kalt Alice in Hell (Annihilator). Har herr Waters vært en stor inspirasjonskilde for deg?
KAI – Jeg mailet med han ganske mye for et par år tilbake, og han er en helt unik gitarist. Alice in hell er en milepæl, men han i seg selv har ikke direkte påvirket min måte å snekre låter på. Den skiva, Rust In Peace, Cowboys From Hell, etc, var alle plater som snurret mye på den tiden.

ET – Dere har kuttet ut den gamle nettsiden og kjører kun MySpace nå. Why?
KAI – Den er gratis, og har et større nedslagsfelt. Vi driter i fancy design, og har der muligheten til å selv kommunisere direkte med folk, samt gjøre oppdateringer.

ET – Blir det noe livespilling på dere framover? Releaseparty eller noe?
KAI – Akkurat nå er det bare fokus på utgivelsen og promotering rundt den. De siste spillingene sitter enda i både kropp og sjel, men et par av gutta begynner å slite med kløe i fingrene. Må vel begynne å tenkte litt på det etter hvert.