MAYHEM – Chimera i ord

Nytt retrointervju for våre trofaste lesere i det julemaset er i ferd med å gå over i nyttårsmas. Dette intervjuet med MAYHEM ble tatt i 2004, rett etter at "Chimera" kom ut.

MAYHEM kommer med ny skive, Chimera, og i den sammenheng tok jeg en prat med en snakkesalig bassist, Necrobutcher via telefon en mandagskveld i mars.

Må jo begynne med å gratulere med nytt album, meget bra i mine ører. Jeg regner med dere også er fornøyde?

Man skulle alltid ønske seg mer tid, ikke sant, sånn er det alltid, men det er klart vi er fornøyde med resultatet.

Kan du fortelle litt om hvordan det gikk da dere var i studio?

Ja, nå delte vi det litt opp på grunn av at det var et ganske stort prosjekt som tok litt tid på grunn av praktiske ting. Trommene ble spilt inn i Oslo, i Fagerborg studio, gitarene i et mobilt studio ved et hus vi hadde leid som lå litt øde til så til slutt vokal, bass og ekstra gitarer i Top Room studio ved Børge Finstad.

Ingen problemer?

Vel, for å si det sånn: Det er vondt å føde, det er en smertefull prosess. Man sitter jo alltid og lurer på lure løsninger og sånt, klart, men som sagt, vi ble veldig fornøyd til slutt.

Dere har fått en meget god produksjon!

Ja, men det er vel ikke helt tilfeldig. Vi føler ikke vi kan gi ut en skive med dårlig produksjon nå i dag. Vi investerer godt for å få en så god produksjon som mulig. Jeg begynner å bli litt lei av sånn billigvare utgivelser. Før i tiden så hørte jeg jo på jævlig mye demoer å sånn med drittlyd, så det er ikke noe jeg brenner så veldig for. Mayhem skal i alle fall ikke komme med en dårlig produsert plate noe mer. Vi har jo også vært gjennom der med "Pure Fucking Armageddon" og "Deathcrush", men ikke nå mer.

Chimera er blitt en veldig mørk plate som låter veldig Mayhem. Var dette noe dere tenkte på da dere gikk inn i studio, at det skulle bli så mørkt?

Vel, vi hadde vel egentlig ikke tenkt noe sånn spesielt på det vi, sånn sett, men det reflekterer vel litt på de 4 årene som har gått siden forrige plate, "Grand Declaration of War". Det kan man høre på denne skiva også, at det har gått noen år, for eksempel nye innholdsvinkler og sånt, den aggressive greia. Aggressiviteten har jo alltid vært der og det kommer jo av livssituasjonen vår. Jeg har tenkt litt på det der, vi er fortsatt like sinte nå som vi var for 20 år siden. Vi blir jo fortsatt motarbeidet fra alle mulige hold, hele tiden. Vi har jo hatt en kamp mot oss hele veien kan du si. For å ta et eksempel: vi er det eneste norske bandet som er blitt nektet å spille i Norge. Det er vel det som har fått oss til å bli som vi er blitt kan du si, for å vise at vi ikke lar oss knekke.

Kan du si noen ord om tittelen på den nye skiva, Chimera?

Ja, vel, Chimera er et fabeldyr fra gresk mytologi. Og det betyr rett og slett "å være og ikke være". Man kan vel si at det er et uttrykk som er og ikke er. Hvis du kjenner til gresk mytologi vil du forstå det.

Føler du at tittelen reflekterer plata?

Så absolutt. Det er jo liksom noe uventet, vi har forandret oss igjen liksom, vi går imot strømmen.

Hvordan har bandet jobbet med materialet til skiva i forkant av innspillingen?

Først så lager Blasphemer musikken, så møtes vi og øver. Da flys folk inn, Blasphemer for eksempel bor i Portugal og flys inn til landet, så møtes vi på det sentrale Østlandet og øver inn materialet. Deretter går vi i studio, men det er klart, vi gjør ikke det samtidig, et par stykker i gangen som er i studio. Så det fungerer greit. Nå kom Blasphemer hjem i går og vi begynte å øve på Chimera turneen som starter den 8. April, som blir kalt "Rape the Earth With Pride".

Hvilke mål satte Mayhem seg med Chimera?

Nei, vi setter oss ikke mål, men som sagt, skiva reflekterer over oss, så det ble en naturlig aggressiv plate.

Det slo meg ved første gjennomlytting at det hele låt ok, men etter hvert som jeg hørte mer på den oppdaget jeg nye ting, partier i musikken og platen vokste og som fortsatt vokser. Var det en intensjon fra dere å fange lytteren på den måten?

Ja, det er faktisk det. Det er ikke akkurat det vi er ute etter, men det er å bygge en låt som en helhet. Det er ikke bare mange tilfeldige riff satt sammen, men en hel komposisjon hvor man da tillegger en masse for å fylle inn lyden. Ta for eksempel et orkester som tillegger en masse instrumenter, men vi tillegger ikke instrumenter, men nyanser på det samme riffet kan du si, og bygger det opp og opp. Bygger opp mot klimaks, åpning, avslutning. Det er ikke satt sammen kan du si, det er komponert. Det er for at lytteren skal få en utfordring og at det skal vokse når man hører på det. Det er jo det som kjennetegner en skive du ikke blir så fort lei av. En skive du digger ved første gjennomlytting totalt er en skive du fort blir lei av fordi du har forstått den med en gang og sånne skiver blir fort jævlig kjedelig å høre på. Skiver som vokser som du sier, hvor du oppdager nye ting når du hører på dem er ofte bedre. Etter hvert kan du kanskje selektere instrumenter oppi alt sammen som du velger å høre på. Så sånn komponerer vi.

Hvilke forventninger har dere til mottagelsen?

Vi er veldig fornøyde selv. Vi håper jo selvfølgelig mange liker det. Det er såpass mange der ute som liker mye rart så vi håper jo noen liker en tjallert kan du si, ikke nødvendigvis står på standby 1991, det er jo mange som gjør det. Så det er en utfordring til alle sammen, selvfølgelig, komme seg litt videre.

Ja, Chimera er jo rimelig "back to basis", en blanding av old school, nyere musikk og det låter veldig Mayhem som sagt. Var det en intensjon å få en slik "crossover"?

Nei, jeg føler det skjedde ganske naturlig. Jeg kan forklare det litt med å si litt om de siste åra. Vi gav jo ut en skive som het "Wolf`s Lair Abyss" i 1997 og så gav vi ut en skive i 2000 som het "Grand Declaration of War". De to skivene sammen, den råheten og aggressiviteten fra "WLA" er tatt over i den litt mer progressive greia fra "GDOW", så jeg vil si at "GDOW" var mye mer progressiv mens "WLA" var mye mer retro og nå føler jeg vi har funnet balansegangen der da, med denne skiva. Vi har fått en mer balansert ting, ikke nyansert mer over på den ene sida enn den andre, men akkurat der vi ville at den skulle komme.

Kan du si noe om tekstene på Chimera?

Ja, nå skriver jo ikke jeg tekstene, det gjør jo Maniac, men jeg har jo lest gjennom tekstene. Jeg må si at jeg er meget fornøyd med måten tekstene gjenspeiler seg i musikken, at tekstene er på samme nivå kan du si. Aggressive og blasfemiske. Den følelsen du får av musikken gjenspeiler seg i tekstene, det er jo veldig bra, for helhetens skyld også, at alt stemmer.
Jeg synes også at den måten han bruker stemmen på, ah, endelig kom vi i mål. Det er mye mer helhetlig det han holder på med nå, jeg synes det var mye mer sprikende før, hoppet fra det ene til det andre, men nå har han funnet stemmen.

Kan du si noen ord om coveret?

Ja, det er et par ting med det coveret som gjør at jeg vil holde det litt hemmelig, men jeg vil heller fortelle om layouten. Det er et bevisst valg vi har gjort ved at vi har lagd et slags retro klipp og lim cover, som gamle metallband brukte før. Med klipp og lim mener jeg at det er satt sammen med saks og lim og foto og kopimaskin. Samtidig som det coveret er jævlig retro, det er jo en slags demon, ikke sant, som er veldig retro for akkurat denne type musikk. Resten av layouten, det er vel rundt 10 sider inni tror jeg, så du kan si at forsiden fortsetter inni samtidig som den der klipp og lim greia er oppå der igjen. Så det er flere ting som skjer kan du si. Så man kan sitte å glane litt på det og oppdage nye ting.

Har du noen personlig favorittlåt på platen?

Ja, jeg vil si det. Dette er jo veldig sånn rock`n`roll klassisk tanke da, men det er helt tilfeldig. Tittellåten, "Chimera" er min personlige favoritt. Men når det er sagt så forandrer min smak seg litt gjennom et tidsperspektiv så om en stund er det kanskje en annen låt som er min favoritt.

Liveplaner framover?

Ja, nå begynner vi på den europeiske turneen "Rape the Earth With Pride" den 8. april i København, hvor vi så drar innom Norge og gjør den festivalen i Oslo, Inferno, og etter det har vi noen og tretti konserter i Europa. Tror vi har 36 konserter i Europa jeg. Så blir det jo noen festivaler i sommer, akkurat nå husker jeg ikke alle, men jeg vet vi skal spille på Wacken, Hole in the Sky, så var det noen til, men jeg husker ikke. Utpå høsten reiser vi til USA og gjør masse der så blir det Asia og Australia. Skal prøve å få gjort det før jul pga. temperaturen der nede, så vi får sommeren når det står på verst, rundt november. Så er det diskusjon om vi skal gidde å dra til Sør-Amerika. Det er det kontinentet der Mayhem står sterkest, den mest fanatiske fansen. Vi burde nok dra en tur ned og vi har muligheten så. Vi får se hvor slitne vi blir og hvor lei av trynet på hverandre vi blir etter de andre turneene.

Blir det noen andre konserter i Norge enn den på Inferno festivalen i år?

Det kan hende. Jeg har lekt litt med tanken i og med at Mayhem er 20 år i år at vi skulle ha en jubileumssak. Jeg har mange ideer, dra i gang en sånn konseptsak der vi henter inn gamle medlemmer, kanskje få inn noen svensker, dra noen Morbid låter. Jeg har lekt med mange tanker på hvordan vi skal gjøre det. Det er mulig vi gjør det mot slutten av året.

Hvordan fungerer så samarbeidet med plateselskapet Season of Mist?

Å velge mellom plateselskap det blir som å velge mellom pest og kolera. Det er i utgangspunktet folk som er interessert i å tjene mest mulig penger på deg. Jo mindre obs og mindre rutinert du er i gamet jo lettere er det for dem og karre til seg penger kan du si. Vi har jo vært gjennom dette noen ganger og har presset dem litt oppe i et hjørne. Vi er det største bandet på SOM og det er derfor vi er der. Vi vil selvfølgelig være på en plass der vi er førsteprioritert. Det er derfor vi ikke signer på store selskaper heller, for da hadde vi bare vørt et band på en liste. Om noe skulle skje med et selskap, da tenker jeg på konkurs og lignende er det alltid de små banda som lider først for de vil alltid prøve å betale de største banda først. Vi vil ikke være med i en sånn familie der alle banda er "bandkamerater" kan du si, med både banda på selskapet og selskapet internt da kan du si. Vi kunne gitt ut det selv, men det er ingen av oss som gidder og gjøre det så det er et nødvendig onde og må være signet og det falt på SOM, ikke fordi de betalte best, det gjorde de ikke, men fordi at dem hadde forrige skiva og de hadde forsprang på de andre konkurrentene fordi de var allerede i markedet med Mayhem.

Hvordan ser du på det å spille i Mayhem?

Jeg startet Mayhem da jeg var 16 år gammel, og når andre folk på min alder dro på discoen, tok seg en utdannelse, stiftet familie og så videre, holdt jeg på med Mayhem. Nå, 20 år senere holder jeg fortsatt på med Mayhem. Mens de andre har familie og slikt så har jeg Mayhem. Det er vel bare blitt en del av meg kan du si at det er en del jeg holder på med. Hovedtyngden av det jeg holder på med. Så sånn som jeg ser det nå så satser jeg på å gå av når jeg er 67.

Dere har holdt på i 20 år nå, gratulerer så meget med det, så absolutt ikke verst! Hvordan ser du per i dag på Mayhem i fortid og nåtid? Kan vi forvente 20 år til?

Fortid er jo i grunn de siste 20 åra av livet mitt. Jeg trodde alt var slutt i 1991, det er 13 år siden, så jeg ser liksom ikke slutten på det. Noe som fascinerer meg med genren her er det at mens andre genre har kommet og gått, kommet og forsvunnet, heavy metal, glam rock, pop også, men denne aggressive lille nisja har vokst fra dag en og fortsetter å vokse ennå. Per i dag har Mayhem aldri vært større.

Hva kan vi forvente av Mayhem i framtiden?

Turnering blir det jo mye av nå også har vi faktisk en skive til vi holder på å lage som vi bli til i løpet av de 2 åra vi kommer til å bruke på turnering nå. Så det kan hende at vi allerede om 2 år har en ny skive klar og ute.

Det hørtes litt vel raskt ut i Mayhem sammenheng.

Ja, det gjør det. Må selvfølgelig ta forbehold om et par års feilmargin.

Foreligger det noen planer om en ny DVD eller noe i den duren da?

Nei, ikke noe planer om det jeg. Jeg hadde tenkt å filme den 20 årsgreia. Jeg har lekt litt med tanken på å redigere noe av det jeg har liggende, men ellers er det ikke noen planer om noe nei.

Hva synes du om det å ha vært med på og startet noe og ha vært en inspirasjon for mange band?

Jeg har aldri tenkt i de baner. Det har jeg faktisk aldri reflektert over.

Ja, men kommer jo ikke utenom Mayhem når man snakker om black metal, dere har jo betydd enormt mye!

Hyggelig at du sier det, men som sagt så har ikke jeg selv noen formening om akkurat det, da blir det liksom synsing. Det spørsmålet får du heller stille til de som er blitt inspirert. Jeg har jo lest i et og annet intervju at band er blitt inspirert av oss og det er jo hyggelig det. At folk kjøper skivene våre og kommer på konsertene våre, det er vel det som er greia vår, føler jeg i alle fall. Vi holder jo på for fansen, hadde det ikke vært noe fans… Vel, du skal ikke se bort fra at vi hadde stått nede i kjelleren for det vi da. Vi må jo uansett få ut no frustrasjon. Så om vi plutselig hadde mista fansen skal du faen ikke se bort fra at vi hadde møttes på lokalet og spilt bare for å få ut litt aggresjon.

Hva er det som inspirerer deg til å drive med dette da, år etter år?

Nei, plutselig hadde det gått noe år, det er det jeg har å si. Det er såpass inspirerende, og vi får jo reise verden rundt og spille for folk så det er et jævlig bra liv kan du si. Vi bare surfer gjennom livet kan du si. Og lage ting vi kan se fram til, nå for eksempel skal vi på turne. Jobbe med ting for bandet som realiseres i turneer og skiver og sånne ting. Tiden går bare, ikke sant, så lenge armer, bein og hue fungerer så må vi holde på med dette.

Helt til slutt, kan du si noe ord om studioinnspillingene til Mayhem?

Hmmm, ok da. Vi var en del av den første bølgen med band i vår genre som gav ut noe som var vanlig å gjøre i den undergrunnsmusikk greia. Da tenker jeg på "PURE FUCKING ARMAGEDDON" som vi gav ut i 1986. Det ble jo tatt opp på en dårlig kassettspiller på lokalet så lyden var jo ikke verdens beste, men vi var faktisk stolte av resultatet. Vi spilte det inn live, og vi var klart fornøyd med resultatet der og da. Så utviklet vi oss, ville ha bedre kvalitet på tingene våre, så i 1987 dro vi i studio og spilte inn "DEATHCRUSH". Det var jo første gangen vi var i et studio, gav ut skiva på et eget selskap for vi ville ikke selge oss, ville holde oss i undergrunnen. "DE MYSTERIIS DOM SATHANAS" var den første fullengderskiva vår og den kom i 1994, men var vel i grunn laget i 1990, mer eller mindre. Men pga. at vår vokalist tok livet sitt og vår gitarist ble drept 2 år senere så ble hele greia utsatt litt til ett år etter at vår gitarist ble drept. Når "De Mysteriis…" ble sluppet hadde vi allerede begynt å øve med Blasphemer og vi hadde også fått inn vår gamle vokalist, Maniac. Og i 1997 gav vi ut en EP som heter "WOLF`s LAIR ABYSS" og etter det har vi vært ut og inn av studioer, gjort en masse spillejobber og i 2000 slapp vi en skive som heter "GRAND DECLARATION OF WAR" og dro på en 3 år lang turne med den. Og nå sitter vi med en rykende fersk skive som heter "CHIMERA" som vi gleder oss noe jævlig til å dra på tur med.

 

http://www.thetruemayhem.com/