HELLISH OUTCAST – Den vanskelige andreskiva…

HELLISH OUTCAST – Den vanskelige andreskiva…

Bergensbandet HELLISH OUTCAST er for tiden aktuelle med helt ny, fersk og ikke minst, ei god andreskive. Skiva har fått tittelen "Partition of Lust" og er deres første på det franske selskapet Listenable Records. Skiva har høstet mange godord fra fjern og nær og her i terrorleiren ga vi den en fortjent 5,5 av 6 mulige. Vi har dratt inn bandet for en liten prat om skiva, metalmiljøet i Bergen og litt om det store utlandet. Enjoy!

Jeg starter med å gratulere med ny skive i «Partition of Lust». Jeg skrøt veldig av skiva i min anmeldelse. Veldig fortjent skryt, selvfølgelig.  Hvordan har det ellers vært med anmeldelser i Norge og ute i den store verden?

Hei ET! Takker for fin anmeldelse av albumet, ‘Stay of Execution’ er en plate vi håper blir godt likt av så mange som mulig. Ikke bare anmelderne..men det varmer så klart. Vi er fortsatt et ferskt band på slippefronten, og er også opptatt av å måle temperaturen blandt landets og verdens uavhengige metalpresse. Foreløpig er det litt tidlig for å finne så mange omtaler, men noen få har det jo blitt, og det er ingen som ikke har skjønt hva vi vil enda i hvert fall. Jeg regner med stor innrykket kommer nå i løpet av november, særlig merker vi at trykket fra bladpressen er større enn ved forrige utgivelse. Det har blitt en del intervjuer i forbindelse med denne platen allerede, og det er jo kjekt!

Er den blitt godt mottatt?

Den korte tiden platen har vært ute til tross, så ja. Vi har fått en overveldende respons fra gamle fans, nye fans og andre forståsegpåere. Jeg liker jo veldig godt å lese folk som slakter via kommentarfelt osv, men har ikke funnet noen av de enda. Men det kommer nok! Særlig fra middelaldrende finsk power metal fans er det morsomt å få tilbakemeldinger i fra. De kan være nådeløse i sitt savn av myk porno fra synthesizer avdelingen…og det kan jeg jo skjønne. Vi har feilet grovt på det området!

HellishOutcast_StayofExecution.jpg

Kan dere ta oss litt gjennom skrive- og innspillingsprosessen?

Vi beynte så tidlig som i 2011 å plukke litt i riff og tanker rundt hva vi ville gjøre bedre enn på ‘Your God Will Bleed’. Jeg kom tidlig opp med arbeidstittelen ‘Stay of Execution’, og ba de andre i bandet om å komme med tekstforslag allerede da. I tillegg merket Martin og jeg hvordan det å snakke mye om hva vi ønsket å gjøre mer av formet hvordan vi siden arrangerte låtskisser osv. Det var en svært kreativ periode med masse bruk og kast av riff og rytmeforslag. Men det tok etterhvert form og vi hadde en god del ferdige låter mot høsten 2012. Basert på det materialet vi hadde gjorde vi vår første pre-produksjon, og i løpet av vinteren ble det gjort hele to pre-produksjoner til før vi skjønte hvor stort vi kunne gjøre produksjonen her. Vi visste hele tiden at Russ Russell skulle produsere ‘Stay of Execution’, men vi visste ikke hvor og hvordan vi skulle gjøre det. Men vi ble svært opptatt av å gi det beste utgangspunktet for en organisk og massiv lyd uten å ty til sound replacements og for mye «juks i mixen». Valget av trommestudio falt derfor rask på Grieghallen Studio i Bergen. Martin hadde tidligere vært innom der i forbindelse med et annet prosjekt, og det har en helt vill takhøyde og mengder av forhistoriske mikrofoner og andre gadgets. Vi endte opp med å gjøre alle trommene der i løpet av 5 intensive dager, og klarte til og med å skvise inn noen timer med kassegitar før vi måtte pakke ut…disse 5 dagene representerer den beste tiden jeg har hatt med musikken som følgesvenn hittil. Det var helt enormt å jobbe i det studioet.

HellishOutcast_14_2.jpg
(Photo: Jarle Hovde Moe)
 

Jeg har, som sikkert de fleste andre musikkanmeldere/musikkjournalister, lagt merke til den enorme økningen i antall band og utgivelser som florerer overalt og den umulige arbeidsoppgaven med å anmelde alt. Har dere merket noe til at det er vanskeligere å få anmeldelser nå i dag enn tidligere?

I grunnen ikke. Vi er heldige som har et bra pressekorps som tar seg av den biten. Faktisk overrasker det meg hvor mange små webzines som plukker opp nye plater og jobber lidenskapelig mot å informere sine få tusen følgere. Det er jo helt fantastisk! Bladpressen i Europa er nok ikke enkel å forholde seg til om man er liten og usignert musiker eller band, så da er det flott at man kan få kontakt med noen av de mindre nettstedene for å få noen andre til å gi tilbakemeldinger på musikken man lager.

Og for å holde det litt innenfor det samme; mengden band og utgivelser i dag må jo gjøre det vanskeligere for band og «slå» igjennom. Hvordan er det for dere?

Dette er nok en helt annen side av saken, uansett hvor bra pressekorps man har…det gjelder å være nyskapende, tørre å satse og man må nok spille vanvittig mye live for å slå igjennom i dag. Konkurransen øker for hvert år, og kverningen av fordums helter er jo nesten bisarr. Det er veldig få band som forsvinner fra festivalplakatene av de man har sett i ti og tyve år allerede, mens det tilføres lite friskt blod til «eliten». I tillegg er det mye vanskeligere å tjene penger på musikken enn før, så det gjør at det blir veldig slitsomt i lengden. Man må ofre på alle fronter, hjemme, på arbeid og innad i bandet. Men samtidig har vi som den neste generasjon metal band ikke noe forhold til platekontrakter i flere hundretusenkroners klassen, eller millionklassen for den saks skyld, og spillejobbene må vi fikse selv.

HellishOutcast_14_4.jpg
(Photo: Jarle Hovde Moe)
 

Har dere noen tanker om markedet i dag og hvor viktig er det for et metallband som Hellish Outcast å ha suksess?

Jeg tror markedet i dag blomstrer. Men det er måten man henter utbytte som endrer seg. Det er umulig å budsjettere med gevinst i form av platesalg, enten det er digitalt eller fysisk. Og man ville blitt forbauset om man fikk se salgstallene til band som Kvelertak og Ghost. Det er ikke imponerende i forhold til hva tilsvarende suksessband kunne selge for mindre enn ti år siden. Det er nok i andre produkter interessen ligger hos kjernefansen. Som merchandise og konsertbilletter inklusiv 2 ølbonger eller andre triks…noen artister forsøker å selge musikken sin på USB sticks med kult design. Ellers så holder rock og metal fansen fortsatt liv i vinyl og CD, men det er marginalt. Streaming og digital salg er mer spennende, og det er veldig interessant å følge utviklingen. De fleste av oss husker kanskje tiden med WinAmp og Napster…da det tok 7 timer å laste ned en eneste mp3 fil…i dag har jeg Spotify på mobilen og kobler den opp mot stereoen i bilen, og på den måten har jeg tilgang til så og si all musikken jeg trenger, og kan veksle mellom akkurat den låten og artisten jeg vil uten å måtte ha CD magasin med plass til 8 disker i bagasjerommet. Jeg kjøper også fortsatt musikk, men nå gjerne i iTunes. Det er viktig for meg å føle at jeg kjøper musikken jeg liker. Og er det helt sinnsykt fett går jeg gjerne inn i en platesjappe og handler både CD og vinyl utgave. Men det er heller sjeldent. Jeg tror vi kan oppleve en markant endring i fremtiden, der man slipper singler foran album formatet. Dette er noe pop-verdenen har gjort lenge. Samme med DJ-folket. Vi henger litt igjen her, kanskje fordi det er så mange forskjellige uttrykk mellom hvert band. Slayer høres ut som Slayer. Og liker man Slayer hører man gjerne et helt album. Mens det spiller ingen rolle for meg om det er Taylor Swift eller Katy Perry som synger. Musikken har samme produksjonspreg. Og de banker i ett sett på radioen. Om og om igjen. Jeg vil ikke havne dit, og har heller ikke svaret på hvor vi er på vei, men det er interessant å følge utviklingen. Jeg ser mer og mer av spillelister på nett. Folk setter sammen lange lister med tre-fire låter fra hvert band, og de blir promotert og delt med andre omtrent som mix taper i gamle dager.

Inspirasjoner er noe som alle har, både musikalske og ikke-musikalske. Noen vil ikke innrømme det, men de er nok der likevel. Hvordan er det med dere i Hellish Outcast?

Vi har aldri lagt skjul på at vi har mange og forskjellige inspirasjonskilder. Innad i gruppen er det nok overvekt av metalband, og gjerne fra USA. Band som Testament, Slayer, Pantera og Metallica var en viktig kilde i begynnelsen, siden spedde vi ut suppen med Cannibal Corpse, Hate Eternal og Nile. Men det er også stor kjærlighet til alt fra Electric Light Orchestra og Queen til Black Sabbath, Thin Lizzy eller Led Zeppelin. Å se Pink Floyd sin Pulse konsert er noe av det råeste jeg kan kose meg med en lørdagskveld…eller War at the Warfield…samma det…

HellishOutcast_14_3.jpg
(Photo: Jarle Hovde Moe)
 

Hvor henter dere mest inspirasjon fra når ny musikk skal kreeres?

For min egen del stenger jeg mange kanaler når vi er i de verste skrive periodene. Da er det et intenst fokus på egen musikk, og det er nesten ikke plass til å høre på annet. Så inspirasjonen da kommer ofte i å dykke dypere inn i ulike temaer man ønsker å skrive tekster om, eller det kan være godt å trene litt ekstra. Gjerne i naturen. Koble ut med fjelltur er en god vinner. Det kommer veldig an på hvor vi er i prosessen. Når man jobber med musikken kan det være godt å snevre inn andre uttrykk, men jeg har hentet mye energi fra Testament sin The Gathering plate når jeg jobbet med ‘Stay of Execution’, og Opeth var en god og trygg følgesvenn når jeg trengte å høre på noe annet enn meg selv. Ellers har jeg brukt en del tid om natten på å lese historier om sære folk og en del psykologi.

Spørsmål til Thebon: Det første vokale partiet på åpningslåta «Partition of Lust», hvordan gjør du det?

Trikset med å brøle lenge, er å fordele luften som kommer ut,slippe ut så lite som mulig,men også nok til at det blir tøff lyd. Dette er ganske vanskelig å gjøre,og krever mye om man ikke skal svime av. Men er en blanding av klassisk sangteknikk og noe jeg bare har øvd mye på for å få til. Bruker dette mye på hele platen egentlig, mange av disse lange partiene som ligger litt i bakgrunnen av hovedvokalen, utrolig slitsomt, men synes det høres tøft ut.

Dere er nå under de franske vingene til Listenable Records. Er det greit og trygt?

Ja, det vil jeg si. I forhold til hva vi har vært ute for før er dette en helt ny verden. Det er et passe lite selskap, så man blir ikke bortglemt blandt de store satsingsbandene, man er heller et av dem. Og de er flinke og engasjerte, og gode på kommunikasjon. Det ville være det verste som kunne skjedd nå, at selskapet ikke viste videre interesse etter at kontrakten var signert, og man ble tilsidesatt som et katalognummer på en webshop…

Hvordan kom dealen i box?

Faktisk har vi hatt kommunikasjon med selskapet siden 2009/2010, men aldri kommet skikkelig i gang med den mer konkrete samtalen. Vi ble introdusert for Listenable Records gjennom Gojira, som sikkert gjorde flere oppmerksomme på Frankrike som metal land generelt. I tillegg hadde en bekjent av oss en venninne som jobbet for Listenable, så vi ble videre introdusert den veien. Men det var ikke før i fjor høst vi merket ekte kjærlighet fra Frankrike. Da sendte jeg avgårde noen grov kutt fra vårt nye album, og det gikk et par uker før vi fikk et heftig frieri tilbake. Det var så klart spennende, og det skjedde faktisk fra flere andre selskap samtidig. Noen sa nei, men flere sa ja til å forhandle videre. Det ble dermed en aldri så liten budrunde før vi nå til slutt endelig kunne signere med Listenable Records i sommer.

Mange fans lurer nok på det samme som meg nå. Er det noe liveaktivitet planlagt?

Ja, det er det. Allerede har vi gjort en liten platesjappe gig på Apollon Platebar i Bergen. Det var en ganske kul og intim greie vi ønsket å gjøre, mest for oss selv og den lille gruppen med folk som har fulgt oss siden starten. Mest venner og familie, også var det greit å kunne markere slippet i en platebutikk som i tillegg selger øl! Men nå skal vi jobbe litt videre med markedsføring og sete sammen noen musikk videoer før vi da avholder en skikkelig platesleppfest på Hulen i Bergen 5. desember. Det er mulig vi avholder en julekonsert eller to i distriktet også, men det blir først på nyåret vi planlegger å gjøre de største støtene mot scenene i inn- og utland. Det er konkrete planer i sving, og enda flere løse planer, så det blir forhåpentligvis mye moro å melde i tiden fremover.

HellishOutcast_14_5.jpg
(Photo: Inni Mowinckel)
 

Blir det mulig å fått hørt de nye låtene live her hjemme i Norge?

Norge skal dekkes. Uten tvil! Vi kommer heller ikke til å reise alene, så de som kommer for å se Hellish Outcast her hjemme vil også få gleden av å nyte minst et annet fantastisk norsk band av svært høy kvalitet! Dette vil vi nok snakke mer om når vi har mer å si…men det jobbes med saken.

Norge vs utlandet. Hvor mener dere selv dere har det største markedet?

Helt klart utlandet, dessverre. Jeg skulle ønske Norge var stort nok for oss, men det er det ikke. Det største potensialet for oss ligger nok i England, men det er dritvanskelig å slå igjennom der. Så en lett spredning over Skandinavia, Storbritannia, Benelux, Frankrike og Tyskland vil nok være det vi fokuserer på i starten. Vi har merket interesse fra Russland og USA også, men det er kostbart og risikofylt for et lite metalsnekkerverksted fra Bergen…på sikt, kanskje?

Bergen som metalby. Har dere noen tanker rundt det? Har det vært mye endringer de siste årene? For oss utenfor Bergen kan det virke som om Bergen har gått fra å være en black metal hovedstad til en ren metalby.

Bergen er nok fortsatt Black Metal hovedstaden for mange. I sær andre deler av verden. Men byen har jo etterhvert mye mer fantastisk musikk å by på enn det der fuzz skrangelet som de er mye flinkere til å opprettholde andre steder enn i Bergen.

Jeg vil ikke gå nærmere inn på den mye omtalte Bergensbølgen, men se på musikkmiljøet i Bergen som en enhet, og du vil straks se hvor stort og virilt det er. Mye er nok takket være flinke folk i artist organisasjonene som har jobbet steinhardt for å legge til rette for nye og gamle artister. Og artistene er vant med å jobbe sammen og hjelpe hverandre. Klubbene har bra scener og de lokale teknikerne og scenearbeiderne her er noen av de flinkeste i landet. Lenge hadde vi et bra miljø for tenåringer med egen rockeklubb i sentrum. Denne har vært uten drift i et par år nå, og det er et savn for oss som ønsker å spille for kidsa. Metal har et trygt fotfeste i Bergen, men det er viktig å utvikle seg, så jeg skjønner godt at man i mindre grad i dag velger å kjøre opprørsk liksminke kavalkade…det er liksom gjort til det kjedsommelige.

Turmat er viktig og noe vi her i ET har fått en liten interesse for den siste tiden. Hva spiser Hellish Outcast når dere er på turne evt spillejobb? Hva er favorittmaten og tenker dere mye på hva dere pakker i dere når dere er ute på tur?

Kebab. Og øl. Noen ganger sushi og vann/vin. Men først og fremst kebab.

Er det ellers noe verdt å nevne fra Hellish Outcast leiren?

Vi lover å la høre fra oss, og vi håper du som leser lover å høre på oss…

 

https://www.facebook.com/HELLISHOUTCAST

http://www.listenable.net/