TORCH – 12 år

TORCH fyller 12 år i år og i den forbindelsen fant vi ut at tiden var inne for et intervju. At bandet skal ut og spille sammen med indiske Undying Inc pluss at de i tillegg skal en tur nedover til India og spille minst 6 konserter sammen med band som TEXTURES og ARCHITECTS, ble også tatt med i vår kommunikasjon.

Torch er 12 år i år og da kan vi starte med litt mimring. Hvilke øyeblikk står øverst på lista når dere ser tilbake på hva som har skjedd siden starten?

Jørgen: Et øyeblikk høyt på lista mi er når vi ble invitert til å spille på 25 års jubileumet til Nottingham Rock City sammen med ett av mine favorittband Sikth i 2005. Det var stort!

Er det noe dere helst ser at dere kunne vært foruten, eller har alt vært rosenrødt og bare kos hele tiden?

Jørgen: Det har langt ifra vært bare kos. Man må regne med at ikke alt bare er fryd og gammen når man lever såpass oppå hverandre til tider.  Men kunne ikke ha tenkt meg å vært foruten noe av det kjipe. Det har gjort oss sterkere, og oppturene blir enda bedre.

Er det noen konsertopplevelser som skiller seg ut i mengden av konserter dere har gjennomført?

Ola: Nå har ikke jeg spillt i bandet så altfor lenge, men føler jeg kan svare for de andre at å åpne Quart festivalen 2006 på storscenen var en veldig positiv konsertopplevelse for dem. Jeg har fremdeles til gode å ha en negativ konsertopplevelse med bandet, la oss håpe det holder seg slik. 😉

Dere slapp «Death to Perfection», debuten deres i 2006. Hvordan ser dere tilbake på den nå i dag?

Jørgen: At vi hadde en gitar-amp til 25 000 kroner, og vi fikk til den bielyden der og syntes at det var driiitfett, kommer jeg aldri til å skjønne. Men jeg prøver å se på den på samme måte som da. Death To Perfection-era’en var ei bra tid.  Og vi har blitt fortalt av flere hvordan den inspirerte dem til å i det hele tatt begynne med musikk. Og det er kult!

Nå 5 år senere kommer endelig oppfølgeren. Hvorfor så lang tid før den ble ferdig?

Ola: Litt av grunnen er vel at jeg begynnte i bandet for rundt tre år siden, og vi trengte litt tid til å "spille" meg inn. Men hovedgrunnen er nok at vi tok oss god tid med pre-produksjon av låtene og alle fin-justeringer var gjort ferdig FØR vi gikk i studio og spillte inn. Dette gjorde innspillingsprosessen en hel del enklere. Miksing og mastring tok også en del tid, samt at det skjedde en del kjipe ting i starten av 2011 som gjorde at vi følte det var riktig å utsette utgivelsen.. Så det har vært mange faktorer som har gjort at det har tatt tid å få ut denne plata, men nå er den her og vi er storfornøyd!

Hvordan vil dere beskrive denne skiva med egne ærlige ord i forhold til debuten?

Ola: Jeg mener denne utgivelsen er mer moden og gjennomført enn debuten. Det er større forskjeller mellom topp og bunn, når det er hardt er det fullt øs og når det er rolig er det rolig. Føler også at låtene står bedre til hverandre og hvert spor har sin egen identitet, samtidig som plata følger en rød tråd.

Lydbildet på den nye plata er også mye bedre. Vi fikk akkurat den organiske, naturlige lyden vi håpet på, og er veldig fornøyd med det.

Hva med progresjonen til bandet; hva vil dere si er det mest markante der?

Ola: Jeg mener det mest markante er måten vi skriver og bygger låtene. Vi har blitt flinkere til å produsere oss selv og har en modnere komposisjon enn på tidligere utgivelser. Det er vel sånt som kommer med årene. hehe.

Metalcorescenen i Norge er ikke mitt sterkeste felt, men man prøver så godt man kan og følge med på hva som skjer. Hva vil dere si om den? Er det en positiv scene?

Ola: Metal har jo vært en stor del av norsk musikk lenge. Jeg har heller ikke veldig stor oversikt over musikkscenen innenlands, men man ser jo stadig nye band poppe opp, så jeg har inntrykk av at metalcorescenen i Norge lever i beste velgående. Merker meg særlig at flere og flere band beveger seg bort fra den trauste, tradisjonelle Black metal-sounden, som har vært så typisk for norsk metall så lenge. Selv band som i utgangspunktet ER black metal, høres ikke ut som det lenger. Kan nevne at foruten oss og The Hate Colony her i Trondheim, har vi også Grown Into Nothing, som kommer med plate om ikke altfor lenge.

Jeg hadde selv gleden av å se dere på scenen i Verkstedhallen i mai i år under en støttekonsert for Uffa. Jeg erindrer også å ha sett dere for noen år siden på Blæst og jeg må bare si at dere har vokst noen grusomt som liveband. Hvor henter dere inspirasjon fra for å bli så jækla bra live? Er det noen spesielle utvalgte band eller musikere dere holder et lite ekstra godt øye til eller kommer dette bare helt naturlig?

Jørgen: Alt det som skjer på scenen kommer helt naturlig. Men vi skulle gjerne ha vært enda mere crazy, the Dillinger Escape Plan-style;)

De fleste som driver med musikk av den hardere typen i Trondheim har på en eller annen måte et forhold til Uffa. Hva er deres forhold til miljøet, huset og befolkningen der?

Ola: Jeg har et veldig godt forhold til miljøet rundt UFFA personlig. Mitt forrige band RIFU hadde sterkt tilhørighet der, vi spillte ett 20-talls konserter der og øvde der i flere perioder. Vi annså UFFA som vårt "hjemmebane" og i så måte var det spesiellt tungt da UFFA-huset brant ned i vinter.

Torch har også hatt sine konserter på UFFA ved tidligere anledninger. Det er som du sier at de fleste innen sjangeren har et forhold til stedet.. Tror ikke jeg kjenner noen i miljøet som ikke har tatt seg en god fest ute rundt bålet på Pøbel-rocken og andre arrangementer.

Som vi tidligere annonserte her på Eternal Terror, skal Torch spille med det indiske heavy metal-bandet Undying Inc når de kommer til Norge. Men det stopper ikke der. Torch skal også til India der de blant annet skal spille sammen med Textures, Architects og Threat Signal. India blir vel moro. Hva forventer dere av turen og hvordan ble denne turen til?

Jørgen: Vi er forberedt på et lite kultursjokk, men gleder oss veldig til å stifte nye bekjentskaper og lære om den indiske metal-scenen.
Vi håper også på å få spilt for mest mulig folk, og forhåpentligvis få noen nye fans og kontakter.
Og vi satser på å få være litt turister oppi det hele selvsagt.

Turen er et prosjekt mellom NTNU og Rikskonsertene. Med stor hjelp fra vår manager og Rock Street Journal i India.

 

http://www.torch-official.com/