VREID + DJERV & THE NEW DEATH CULT live@Byscenen, Trondheim –

 

 

 

 

THE NEW DEATH CULT:
Det er relativt glissent i salen når THE NEW DEATH CULT går på scenen i trønderhovedstaden denne oktoberkvelden som første band ut. Jeg hadde aldri hørt om denne gruppa før, så jeg visste ikke hva jeg hadde i vente. Men jeg vet at gruppa ga ut sitt debutalbum i 2019, oppkalt etter gruppa. Jeg rakk å høre ett par sanger før konserten, så jeg kjente igjen  "Antidote", "High and low" og "Life spills over". Bandet kjører sin egen stil med selvlysende masker, og  musikken føles som en blanding av 90-tallets mer alternative rock, blandet med 2000-tallet. Og bandet spiller både bra, og får med seg de få fremmøtte ser det ut som. Litt sur vokal, og en gitarist som tilsynelatende faller litt av resten ved ett par anledninger ødelegger ikke konserten synes jeg. Dette er ett band jeg kan se for meg slå an hos yngre metalfolk og rockere, selv om jeg selv kanskje ikke helt er i målgruppen, men hadde jeg vært 15-19 år? Hvem vet.

 

DJERV:
Etter at Animal Alpha la inn årene i 2009, dro vokalist Agnete Kjølsrud med seg trommis Erlend Gjerde (Ex – Stonegard) og startet Djerv samme år. Selv har jeg aldri sett noen av de gruppene live før, og mye av grunnen til det er at jeg ikke er spesielt fan av noen av de gruppene. Heller ikke på plate har gruppene klart å overbevise meg, og det inntrykket forandrer seg ikke i kveld. Bandet har i og for seg bra driv, og det er noen kule riff her og der, men utover det fenger ikke dette meg i særlig grad. Vokalist Agnete Kjølsrud er scenens blikkfang, og tar seg like god tid til ett par kostymebytter i løpet av konserten. Men for meg er nettopp Kjølsrud problemet, da vokalstilen hennes overhodet ikke appelerer til meg. Jeg synes rett og slett det blir slitsomt å høre på i lengden. På venstre side av scenen står det tre mannekeng dukker-korister og jeg tar meg selv i å tenke at jeg ønsker de skal begynne å synge i steden. Sett bort fra dette er lyden helt grei, og resten av salen ser ut til å like Agnete og Djerv om ikke annet. Mot slutten spiller de "Bundy" , fra Animal Alpha-tiden samt "Madman" og "Headstone",  og det er åpenbart at resten av salen verdsetter Djerv mer enn jeg gjør.

VREID:
Kveldens høydepunkt for de fleste er likevel Sogndals store sønner, VREID. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett dette bandet nå, men de har en tendens til alltid å levere varene. I slutten av april slapp de sitt foreløpig siste album "Wild north west", så en stor del av konserten er naturlig nok konsentrert rundt siste plata, da muligheten for å reise på turne har vært dårlig de siste 18 månedene. Kveldens konsert starter like godt med åpningslåta fra siste plata (som heter det samme som plata), og det er en perfekt åpningslåt for enhver konsert, den glir over i "Dazed and reduced", også fra siste plata. Neste ut er "Arche" fra V-plata, og "Disicplined (fra Milorg). Sangen "Sights of old" kan jeg ikke huske å ha hørt dem spille før, så det var kult. Fra nyplata kommer "Shadows of Aurora" som har bare vokst og vokst på meg de gangene jeg har hørt siste plata. "Flowers and blood" og "One hundred years" er fra deres nest siste utgivelse Lifehunger. Plutselig stiger temperaturen i salen når Windir’s mektige "The spiritlord" spilles før kvelden avsluttes med herlige "Into the mountains" fra sisteplaten og kveldens siste sang er også den eldste, nemlig  "Pitch black" fra 2006’s Pitch black brigade. Også i kveld leverte VREID i aller høyeste grad varene. Bandet virker ekstremt spillesugen, og humøret (humoren) er på topp på scenen. Bandet har etter hvert en imponerende katalog med låter, så man vil alltid savne sanger som "Solverv", "Væpna lengsel" og "Journey to the end", men pytt pytt. Man kan ikke få alt det en vil her i livet.

Det har vært en variert bukett av band på Byscenen i kveld, og en ganske merkelig sammensetning. Men det har fungert bra og folk tusler fornøyd ut i høstkvelden ser det ut som.