MIDGARDSBLOT festival – 2019 –

MIDGARDSBLOT

15 – 17/8 -2019

Borre

VESTFOLD

Torsdag 15/8

Da er det tid for mitt første besøk til Midgardsblot, og idylliske omgivelser ved Midgard vikingsenter. Denne årlige festivalen, som trekker både metalfolk og vikinger fra inn og utland feirer i år sitt 5. år, og har i år som hvert år ett variert program som ikke bare inneholder musikk, men også diverse paneler, foredrag, historiefortelling, ølsmaking, vikingleker og marked (hvor en både kan kjøpe musikk, merch og div. vikingprodukter). Men for u.t så er det selvsagt musikken som er hovedgrunnen til at man er her, og årets første band er Gaahl’s Wyrd.

 

 

GAAHL’S WYRD: Gaahl har siden midten av 90-tallet vært involvert i en rekke band og prosjekter, men er nok mest kjent for sin tid i Trelldom (som forsåvidt enda er aktiv), Gorgoroth og God Seed. Men de siste årene har det altså vært Gaahls Wyrd som har vært fokuset. Debuten "GastiR – Ghosts Invited" kom i fjor, og er så absolutt der oppe blant det andre mannen har medvirket på. Kveldens konsert er heldigvis velsignet med god lyd, og ser en bort fra tullingene som av en eller annen grunn mener mosh pit hører hjemme innen BM, så er dette en knallgig, og bra start på festivalen. Bandet høres bra ut, og er rutinerte folk som har spilt i masse band. Nå er kveldens konsert dessverre ikke lenger enn 50 minutter, men vi får likevel låter fra hele mannens karriere. Å med låter som "Sign of an open eye", "From the spear", "Alt liv" og "Prosperity and beauty" kan dette rett og slett ikke gå feil.

TORMENTOR: Har jeg faktisk sett en gang tidligere i år, nemlig på Abyss festivalen i Gøteborg, men siden minnet fra den konserten er litt uklart får man gi det ett nytt forsøk. Tormentor er ett legendarisk ungarsk band som opprinnelig startet på midten av 80-tallet og ga ut noen demoer før de forsvant i glemselen i starten av 90-tallet. I 2001 kom fullengderen " Recipe Ferrum! 777", med en noget amputert oppmøte av orginalbesetningen, så det er demoen "Anno Domini" de er mest kjent for. For nordmenn er det vel vokalist Attila Csihar (Mayhem) som er mest kjent. Å selv om jeg ikke liker fyren spesielt i Mayhem synes jeg han passer som hånd i hanske i Tormentor. Fremdeles sitter lyden godt på storscenen, og bandet ser ut til å stortrives på Midgardsblot. Bandet spiller old school BM og høydepunktene står i kø med "Beyond" (inspirert av en ikke helt ukjent Lucio Fulci film), "Apocalypse, "Damned grave" og "In gate of hell" for å nevne noen. Bandet er bra, Attila shower i vanlig stil og kremlåtene kommer på rekke og rad. Knallfett!

Planen neste var å se GOLDEN CORE, men den planen delte jeg visst med de fleste andre der også. For det var rett og slett stappfullt, og kø for å komme inn i Gildehallen. Om det var styrtregnet som kom rundt denne tiden eller om det var disse to talentfulle ungguttene som var årsaken vet jeg ikke. Men det låt i hvert fall bra der jeg sto inntil veggen utenfor. At to personer kan lage så mye musikk og bråk er helt utrolig, og det var uansett en knallkonsert i følge flere som var der.

 

 

Kveldens høydepunkt for mange var nok likevel Einar Selvik (Wardruna) og Ivar Bjørnson (Enslaved) som vender tilbake til Midgardsblot med sanger fra "Skuggsja" og "Huggsja". Dette er i utgangspunktet ett prosjekt som startet i 2014, og med sanger som skulle spilles på 200 års jubileumet på Eidsvoll i 2014, men de spilte også på festivalen i 2016. Nå har jeg hørt litt på Wardruna, og dette er definitivt i samme gate. Nå har jeg dessverre ikke hørt verkene kveldens låter primært er hentet fra, så jeg får ikke det helt store utbyttet av denne konserten. Men fint er det, med krystallklar lyd, i hvert fall der jeg står, og med ett stemningsfullt mørke som har lagt seg over Borre så blir det jo bra likevel. Tar jeg ikke helt feil så kom det jo noe Wardruna i løpet av konserten også, da de avsluttet med bl.a flotte "Helvegen".

Fredag 16/8

Fredagen starter med knallvær, så jeg velger å dra inn til festivalen tidlig for å sjekke ut noen av gruppene som starter tidlig. Første band ut er de lokale heltene i stoner/doom bandet JOINTHUGGER, og dette får bli årets første positive overraskelse tror jeg. Gruppa har holdt på så lenge som siden 2012, men første demoen deres kom ut først i år. Nå er dette ett ubeskrevet blad for meg, men ett svært samspilt band (bl.a med en veldig dyktig trommis), og en 70-talls inspirert sound så sitter dette som ett skudd hos meg. Nå er jeg ikke helt overbegeistret over vokalen, men pytt pytt. Blir spennende å følge disse karene videre.

Neste band ut er NAN MADOL. De omtales som ett progressivt band, de er fra Tønsberg og har holdt på siden 2008. Progressivt er det jo forsåvidt, men jeg kan ikke si at dette sitter spesielt godt hos meg. Bandet spiller i og for seg greit nok. Å det er faktisk trommisen som står for vokalen, uten at det imponerer meg nevneverdig. Det finnes definitivt andre band innen sjangeren som gjør dette bedre synes jeg.

 

 

 

NARTHRAAL: Death metal fra sagaøya neste. Narthraal har holdt på siden 2012, og kom med debuten "Screaming from the grave" for to år siden. Bandet spiller brutal death metal, og er old school i stilen. Det er varmt inne i Gildehallen så jeg må ut å lufte meg ett par ganger, men dette låter ganske så fett synes jeg. Bandet spiller bra, og lyden er i hvert fall grei nok der jeg står ved siden av scenen. Jeg savner kanskje litt variasjon i låtene, men det skal sies jeg har ikke hørt mye på gruppa før denne konserten heller.

VOLUSPAA: Når de mer ekstreme gruppene har en pause fra hovedscenen, skiftes også publikum ut fra mørkkledde metalfolk til folk i vikingklær. VOLUSPAA spiller folk rock, men med en blanding av tradisjonelle instrumenter i sjangeren blandet med nyere impulser. Vokalist Sol Geirsdottir synger svært så pent, og resten av gruppen leverer også varene. Det låter svært så vakkert, men jeg tar meg likevel i å tenke på BLACKMORE’S NIGHT når man hører låter som "Heathen heart" og "Voluspa". Uansett, med krystallklar og fin lyd der jeg står langt bak så blir dette likevel en trivelig opplevelse.

VREID: Når jeg dessverre ikke fikk sett ZURIAAKE i Gildehallen på grunn av at alt for mange andre tydeligvis ønsket det samme så blir VREID neste band ut på hovedscenen. Jeg så Vreid sist på ekebergsletta i Oslo i juni, så jeg var spent på om de kunne følge opp den knallkonserten, og her hadde jeg ingen grunn til bekymring. VREID oppsto i Sogndal i 2004 etter at Windir ble lagt ned (som følge av Valfar’s død samme år). Gruppa består også av medlemmer som var med de siste årene av Windirs eksistens. Kveldens konsert preges også av bra lyd, som det meste annet jeg har sett så langt denne helga. Bandet låter like bra som de alltid gjør og vi får låter som "Lifehunger", "Pitch black", " One hundred years" og "Solverv" for å nevne noen av mine personlige favoritter. Bandets mer melodiske black metal med tematikk som konsentrerer seg om krig, og da spesielt andre verdenskrig, sitter som ett skudd også denne gangen. Eneste problemet er en alt for kort konsert synes jeg, da Vreid bare spilte en vel 50 minutter.

 

 

GÅTE: Når en snakker om band som passer ypperlig til å spille på denne festivalen, så kommer man så absolutt ikke unna GÅTE. Med sin blanding av både folkemusikk og rock, moderne instrumenter og mer tradisjonelle instrumenter så er de som skapt til å spille i landlige omgivelser når mørket senker seg. Gruppa startet opp i 1999 og holdt på frem til 2005, og med unntak av noen konserter i 2009-2010 så tok de pause helt frem til 2017 når lysten til å spille sammen igjen fikk søsknene Gunnhild og Sveinung Sundli til å spille sammen igjen. Og nevnte søsken er naturlige blikkfang på scenen også i kveld. Vokalist Gunnhild har absolutt ikke tapt seg stemmemessig, og sammen med broren som for det meste spiller fele driver konserten fremover. Det er stemningsfullt og flott, og med pene låter som "Bendik og Årolilja", "Skrømt", "Sjåaren" og "Fanitullen" på repetoaret så kan ikke dette gå feil.

DEICIDE: Kveldens høydepunkt for mange var nok amerikanske Deicide. Bandet avlyste den planlagte konserten sin på Brutal Assault helga før, så det var en del nervøse vitser om at de nok ikke kom til å dukke opp her heller, men det skulle heldigvis ikke bli ett problem. Gruppa feirer sitt 30-årsjubileum i år, og det er ikke få kontroverser som har fulgt frontmann/vokalist Glen Benton og trommis Steve Asheim disse 30 årene (disse er de eneste bandmedlemmene som har vært med siden starten i 1989), bandet spiller death metal, men temaet satanisme er gjentagende i stort sett alt de har gjort, så de har blant annet terget på seg det norske BM miljøet gjennom årene. Undertegnede har aldri sett DECIDE live før, så dette var en av konsertene jeg så mest frem til. Og det er hardt og brutalt, og med en "Deicide" backdrop som lyser rødt i mørket, og ett band i storform blir dette veldig bra. De spiller mye fra de tidlige platene ("Deicide" og "Once upon the cross" fra henholdsvis 90′ og 95′), men er også innom bl.a "Legion" og "Overtures of blasphemy" som kom i fjor. Det er vanskelig å plukke noen personlige favoritter her, men låter som "Dead by dawn", "Once upon the cross", "Excommunicated fra nevnte plater, samt "Scars of the crucifix (fra plata med samme navn) og "Homage for Satan" (fra "The stench of redemption) synes jeg var bra. Bra og kraftfull avslutning på kvelden dette!

Lørdag 17/8

Værgudene (pun intended!) var dessverre ikke på arrangørens side denne lørdagen. Store mengder regn og vind hadde skapt problemer både for festivalen, men også for de stakkars menneskene som valgte å ligge på campen. Selv valgte jeg derfor å dra inn til festivalen litt senere enn planlagt på grunn av dette. Planen var å se EREB ALTOR som første band, men siden også inngangen til festivalen var flyttet denne dagen , og det ble litt lengre å gå, ble det en litt amputert konsert. Jeg fikk derfor dessverre bare sett ca. halve konserten med svenskene. De startet så langt tilbake som i 2003, og er ganske så tydelig inspirert av Bathory. De spiller derfor en blanding av viking metal og black metal (og tar jeg ikke helt feil her nå så spilte de vel inn en plate med kun Bathory låter for ett par år siden også), og det høres helt greit ut. Det er allerede en del folk på plass på tross værgudens sinne, men det holder heldigvis på å lyse opp. Jeg synes kanskje ikke lyden er fullt så bra på denne konserten som tidligere dager, men det er mulig været har skylden.

 

 

Etter en øl og matpause er MEMORIAM neste band ut på hovedscenen. Bandet har oppstått av restene etter BOLT THROWER, så både vokalist Karl Willetts og trommis Andrew Whale har en bakgrunn fra nevnte band. Hovedfokuset er i steden på her og nå, og nåværende band. De har holdt på siden 2016 men har allerede rukket å slippe tre album, så de har i aller høyeste grad vært produktive. Kveldens konsert er innom alle platene deres, men fokuset er naturlig nok på siste platen "Requiem for mankind" hvor vi får bl.a tittelsporet og "Shellshocked, mens de spiller "War rages on" , og avslutter konserten med "Flatline" fra debuten "For the fallen". Jeg har ikke hørt noe særlig på dette bandet tidligere, men de er så absolutt ett trivelig bekjentskap. Det føles litt glissent med folk foran scena, spesielt i begynnelsen av konserten, men det tar seg heldigvis opp. Det virker også som bandet, og spesielt vokalist Willetts storkoser seg på scenen, så det hjelper også. Også her synes jeg dessverre ikke lyden er så bra i dag som foregående dager, men det er mulig jeg er mer uheldig med hvor jeg plasserer meg. Men det legger ikke særlig demper på konserten. Spesielt siden regnet heldigvis har gitt seg.

EINHERJER: Dette bandet har aldri vært noen stor favoritt hos meg, men man må selvsagt likevel gi dem en sjangse. Gruppa har nå, med noen års pause, holdt på helt siden 1993 og har gitt ut åtte plater med sin lett gjenkjennelige vikingmetal. Men her merker jeg at jeg raskt går lei, så det blir mest som bakgrunnsmusikk jeg hører Einherjer også denne gangen. Jeg registrerer likevel at de spiller "Dragons of the north", og at publikum ser ut til å kose seg, så det er da alltids noe.

ENSLAVED: Det første jeg husker når jeg tenker tilbake på denne konserter er det noe bisarre sceneshowet, som i hvert fall innledningsvis besto av noen helt svartkledde "dansere" i i svarte kondomdrakter som danset og ramlet rundt på scenen, og senere skulle byttes ut med noen dansende og halvnakne damer. Hva dette egentlig handlet om vet jeg rett og slett ikke. Men nok om det, Enslaved er en av pionerene i norsk BM og har holdt på helt siden 1991. Det er fremdeles Grutle Kjellson og Ivar Bjørnson (som allerede har stått på denne scenen to dager tidligere med Einar Selvik) som har vært de sentrale medlemmene i bandet, men også gitarist Arve Isdal har vært med siden 2002. Det føles fremdeles litt rart og se ENSLAVED uten Cato Bekkevold og Herbrand Larsen på henholdsvis trommer og keyboard (samt clean vokal), men jeg synes de "nye" gutta gjør en god figur (ikke minst Håkon Vinje som jeg antar har clean vokalen på "Roots of the moutain"). Og i kveld synes jeg bandet leverer rett og slett jævla bra! Fra "Ethica Odini", allerede nevnte "Roots of the mountain", "Havenless", "Return to Yggdrasil", "Loke" og "Allfadr Odinn. Jeg har ikke alltid vært en like stor fan av det mest progressive bandet har gjort, men jeg synes balansen deres mellom BM og viking metal er helt glimrende, og dette er en av de kveldene hvor alt stemmer for bandet synes jeg.

 

 

HEILUNG: Festivalens avslutning, og noe jeg vet flere har gledet seg til, var HEILUNG. Dette er gruppas andre opptreden på festivalen etter at de også spilte her i 2017. De har holdt på siden 2014, og spiller en form for eksperimentell folkemusikk hvor de benytter for det meste tradisjonelle instrumenter. For min del må jeg si jeg mistet tråden ganske kjapt og kjedet meg en smule. Jeg synes 90 minutter med dette ble noe i overkant, og spesielt siden en del andre store band ble avspist med knappe 45 minutter, så det ble kjapt mer fristende med en burger. Dette var nok absolutt ett høydepunkt for blodfansen dog.

Så når festivalen går mot slutten, og det tross alt ble en fin lørdag etter en dårlig regn/vindfull start, er det på tide å oppsummere. Jeg har så absolutt koset meg denne helga. Det har vært en fin og intim liten festival med bare hyggelige folk over alt . Utvalget i både mat, og øl var bra. Å køene til toalett og ølservering var minimale. Noen sa at det virket som det var mer folk i år enn tidligere år, noe jeg naturlig nok ikke har en formening om. Men jeg merket at det var tidvis umulig å komme inn i Gildehallen. Er man interessert nok så er det jo ikke verre enn å stille seg i kø tidlig. Så alt i alt en flott festival for både nordmenn og utlendinger som er interessert i metal, folk rock og vikingtiden.