COME TASTE THE BAND – Kartfestivalen 2015 – Gvarv

Det er kaldt, Norsk august sommer på det beste. Fakkelen føres videre på kartfestivalen etter Bob Geldof And The Boomtown Rats, med Come Taste The Band (6/10). Dette blir som å hoppe etter Wirkola, men vi er fortsatt klare for å kjøre på med mer Rock n Roll. Real hardrock for å sette det i bås, noe som faller i smak hos meg. Come Taste The Band er Norges svar på Deep Purple, ett vaskekte coverband og de er på hjemmebane! Bandnavnet er tatt fra Deep Purples tiende studioalbum med samme tittel. De er serveringsklare for den gjenværende publikumsmassen på randen av sommerkvelden, -det er vel ikke til å skyve under teppe at det er litt tynt i rekkene ute på marka.

Ny besetning, erklærer bandet da de går for å sette liv i kveldens siste konsert i det klokken passerer midnatt. En bredbent fremførelse av Eyes Of The World møter de oppmøtte fanas som får de til å henge tungt med overkroppen, mens de tar inn over seg tonene fra rockens storhetstid. Vi er ikke bare her for å få has på abstinensene etter Deep Purple, men for nyte god musikk. Det er attpåtil enda mer gøy bandet leverer med høy kvalitet, -svært nære originalen som i disse dager er ute på turne. I mellomtiden kan blodfansa slukke tørsten på Kartfestivalen. Ett coverband vil aldri bli det samme, men dette river mer enn bra nok i margen. Fremførelsen får meg til å kjapt søke opp turnelista for å finne en passende langhelg for å få med meg «the real thing», -for Deep Purple har lagt Norge utenfor reiseruta for denne gang.

Dette smaker tungt, nostalgisk og skarpt da bandet midtveis spiller The Gypsy.  Publikum venter, det er ikke nok ro I de fremmøtte kroppene til å stå stille. Det kjøres tett videre med Pictures Of Home og Lazy, som med en vanvittig orgel solo og jamsession får oss til å våkne litt før vi skjønner at kveldens høydepunkt står for tur. Lazy fader ut og bandets store øyeblikk er her. Åpningen med muligens verdens mest kjente gitar riff brøler ut i natten på en av Norges minste festivaler, Smoke On The Water er ett faktum. Publikum våkner selv om det er langt over leggetid. Det er gøy å være vitne til magien som utspiller seg. Rocken lever vider, selv i tredje generasjon fra utgivelsen i 1972. Smoke on the water runger igjennom publikum som endelig ser ut til å ha møtt en malstrøm som drar de med ut i natten.
Det skal ikke stå på energien til bandet, lettbent beveger Vidar Heldal (vokal), seg i mellom orglet og trommesett, mens det skarpe fiolette lyset brer seg over røyken på scenen. Knallsterkt! Man kan skjønne hvorfor bandet fra Porsgrunn har høstet stor internasjonal interesse, og jeg er meget imponert over nivået.

Nå er det tid for min personlige favoritt, Burn, som er nest siste nummer ut. En mektig gitar  introduserer mykt før det braker løs med hurtig og presist trommespill. Det er spor som dette der man sterkt kan høre hvor blant annet Iron Maiden har hentet noe inspirasjon, og dratt det over til metal. De som fortsatt henger med denne kvelden kan hende har vært innom ølkranen ett par ganger, og nødvendigvis ikke er noen dype "Deep Durple" fans. Men liv er det, selv om det er noe glissent bakover i rekkene synes jeg bandet har gjort en sterk fremførelse. De avslutter kvelden med Highway Star. Jeg har ett bredt smil om munnen, og merker kronene sitter løst for en flybillett for å få med seg Deep Purple ett sted i Europa. Om pengene ikke skulle strekke til, tar jeg gjerne en tur innom for å se "Come Taste The Band" for å slukke tørsten igjen.