KVELERTAK – Ålesund – Terminalen Byscene

Ålesund By har fått seg en ny konsertvenue ved navn Terminalen Byscene. Dette har vært etterlengtet. Et flott og romslig lokale og veldig god lyd. Scenen er relativt stor og oversiktlig fra lokalet ellers. Så dette vil bli et populært sted og man kan se det satses på å dra folk dit med et vidt spekter av artister.

Nå over til det som skjedde den kvelden.

Bandet Long Last Train Fra Ålesund fikk æren av å være support for kveldens headliner. De gikk på 21.00 og serverer oss en intens punk/rock som varer i snaue halvtimen. Som seg hør og bør i denne sjangeren så er det korte og mange låter. Lyden er god, oppmøtet er bra og det kommer tilsig av folk hele veien. En verdig oppvarmer mens Kvelertak heller i seg væske før de entrer scenen.

En noe spesiell introlåt spilles av når gutta fra Kvelertak entrer scenen uten å la vente på seg og reaksjonen til folk blir som adrenalin i en halvfeit, slapp general. Sjappa er full og folk er klare til å gå i krigen.

Gutta kicker det hele i gang med signaturlåta Kvelertak. Man ser fort at dette er noe også bandet er veldig klare for. De er kjent for sine energiske opptredener og fullt trøkk fra innpust til utpust. Jeg personlig har bare sett de på festivalscener ute ved noen anledninger så det er noe helt annet å ha de inne hvor det er ca. 600 oppmøtte, lett utsolgt. Energien forlater aldri rommet og det bygger seg bare opp hele veien. Man kjenner så godt på det som skjer på scena at det er vanskelig å puste for enkelte. Erlend er plutselig ikke på scenen lenger. Han flyter på publikumbølgen før den skyller han i land igjen. Dette skjer ikke bare en gang. Også bassist Marvin steller seg i kanten av folket og blir holdt solid fast av hender med ansikter som bekymret dog også beundrende kikker på han. Spillesugne så det holder og dyktigheten svettes ut på oss i lokalet. Det er intenst, rått og tight. Flinke til å dra med publikum og mosh er en selvfølge.

Noe som ikke er like bra er at folk kommer seg så enkelt opp på scena og får vist seg fram litt før de blir pelt ned. Det går heldigvis ikke utover noen av de som spiller og Erlend oppfordrer etterhvert til å stage dive hvis man kommer seg opp. Noe enkelte ikke hadde problemer med å følge. Glowsticks, noe jeg trodde helt ærlig ikke hadde noe på en hard rock gig å gjøre ble kastet opp på scena ved flere anledninger. Heller ikke bra, man skal respektere de som spiller og ikke utsette de for noe som eventuelt kan skade.

Etter å fått servert et måltid med Evig Vandrar, Blodtørst, Liktorn, Ulvetid m.fl så nærmer det seg slutten. Man kjenner på kroppen at man har stått her i i nærmere 90 minutter og fått juling i hørselutstyret. Men det å se Kvelertak live er noe eget. Det er veldig gøy at vi har et band fra Norge som begynner å bli såpass annerkjent i utlandet for sine kvaliteter og at vi kan nyte godt av det her hjemme også. Man blir ikke skuffet hvis man drar på Kvelertak konsert når du egentlig skulle på kirkekaffe. Det er lov å ta feil, men jævlig lett å like.