DEVIN TOWNSEND PROJECT – Oslo – Betong

Første skuffelse denne kvelden kom allerede da jeg entret lokalene og registrerte at Sylosis hadde kansellert. Nå var riktignok erstatningen Leprous. Som vanlig er disse karene en fryd å se på scenen, men har man gledet seg til å se ett band er det uansett skuffende å misse anledningen. Leprous gjør en god jobb, og passer egentlig bedre inn i settingen, da vokalist Einar har et definitivt Townsend-preg over klangen i stemmen sin. Nå er Leprous på ingen måte noen kopi av Townsend, på annet vis enn at bandet fremstår som en hyllest til originalitet og innovasjon. Forhåpentligvis fikk bandet sikret seg noen nye fans denne kvelden. Til tross for rufsete lyd, er nemlig Leprous blant Norges mest spennende liveband for øyeblikket.

En kjapp pause etter Leprous’ gode jobb med å gire opp publikum entrer Fear Factory scenen. Da får jeg kjapt bekreftet noe jeg har mistenkt i mange år. Foruten en knallsterk rytmeseksjon er tross alt Burton C. Bell og Dino Cazares de mest profilerte bandmedlemmene, så da er det nærmest komisk at begge disse leverer godt under pari. Bell klaget da også ved flere tilfeller over publikums engasjement, men da mannen leverer den mest talentløse renvokalen jeg har hørt i manns minne er det ikke mye å si på publikums tafatte respons. At vokallyden ble dempet til nærmest uhørbare nivåer under Bells renvokal-partier er forståelig, for maken til falsk vokal har jeg ikke hørt siden de innledende rundene av idol. Dessverre Bell, men du går ikke videre i denne konkurransen. Likeledes skinner Cazares’ mangel på rutine igjennom da han gjør noen patetiske forsøk på gitarsoloer. Fear Factory overlever kvelden av to årsaker: 1) De har et knippe hits i bagasjen som kan skimtes gjennom den labre fremførelsen. 2) Et knippe diehard fans reder stemningen fra å avgå fullstendig med døden.

Heldigvis viser publikum seg å være i topp stemning da Townsend entrer scenen. Men så er da også mannen et unikt talent i verdensklasse. Låtene er umiskjennelige, lyden sitter som et skudd og Townsend selv er intet mindre enn en fantastisk scenepersonlighet. Hans sympatiske adferd smitter over på et publikum som er bra med på samtlige låter. Konserten startes med Supercrush! og Kingdom, etterfulgt av Regulator og Planet of The Apes. Der i fra følger hitene som perler på en snor, kun avbrutt av Townsends typiske ablegøyer. Med Vampira, Juular, Lucky Animals og Bad Devil var konserten over før publikum rakk å nyte den ekstasen det er å oppleve Devin Townsend live. Alle som valgte å bli hjemme denne søndags kveld kan angre bittert, dere gikk glipp av årets best konsertopplevelse.