DUMDUM BOYS – Volda – Rokken

"I natt, når snøen laver ned, lager vi engler og vi er i himmelen", synger Preple Houmb i "Stjernesludd" fra 1997. Publikum venter høflig på en sang de kan og utenfor smelter snøen i grøftekantene.

Konserthøsten i studentbygda har vært begivenhetsrik. Bare i oktober kunne studentenes storstue Rokken by på noen av de største navnene innen norsk populærmusikk, da både John Olav Nilsen og Gjengen, Susanne Sundfør og Karpe Diem kom på besøk. November startet med et smell og DumDum Boys skulle leve opp til forventingene som høstprogrammets dyreste konsert. Den sedvanlige onsdagsquizen måtte avlyses slik at trønderne skulle få rigget opp i storsalen en dag i forveien.

Og bandet leverer i kjent stil. Med nesten tre tiårs erfaring og 10 studioalbum på samvittigheten er det tydelig at gutta kan det de driver med. Låtene sitter som et skudd og bandet ser ut til å kose seg på scenen. Det vil si, det som er igjen av scenen. Rokkens konsertscene, som i utgangspunktet ikke er altfor romslig, er nemlig rigget til med et lyssystem som bærer lovnader om tidlig jul. Det er riktig så flott og se på og showet får et unikt preg da estetikken skiller seg fra det meste andre vi har blitt servert på Rokken i høst. Men et tankekors er det at lysriggen står for mesteparten av varmen.

For det virker ikke som om DumDum Boys helt har grepet om studentene i 2012. Folk er selvfølgelig med på klassikere som "Englefjes", "Mitt hjertes trell" og "Slave". "Enhjørning" får folk i gang under ekstranummeret. Og så er det den låta om mas, mas, mas. Men låtene fra bandets nyeste plate, Ti liv, slår ikke helt an, og heller ikke eldre travere som "Fant Frimann", "Hemmelig" og "Iselin" klarer å holde trøkket og interessen oppe. Det er et nesten ærverdig slør som har lagt seg over Rokken i kveld. På gulvet står ungdommen og venter på låter de drar kjensel på. Oppe på galleriet står ’88-erne som var på bandets første konsert for 24 år siden og lengter etter en svunnen tid. "Er det ‘Butterflies’?", spør sidemannen idét introen til "Tusen etasjer høi" kryper ut av høytalerne.

Og her ligger misforholdet: DumDum Boys er et band som er gjennomført komfortable med sin posisjon i det norske musikklandskapet. De kan det de gjør ut til fingerspissene og leverer en konsert som må betegnes som en god gjennomføring. Men mer gjør de ikke. Og publikum er ikke helt med på notene. Alle låtene er ikke lenger allemannseie og bandet har ikke den samme "it"-faktoren som for eksempel Karpe Diem – hip hop-erne som fikk Sunnmørsalpene til å riste bare fem dager i forveien. For en som har bodd i Trondheim i en årrekke og som har sett DumDum på hjemmebane, er den tidvise avstanden mellom bandet og publikum smått sjokkerende.

Det er 24 år siden DumDum Boys for første gang spilte i Volda. Deres posisjon i musikkhistorien er for lengst befestet, men på Rokken en torsdagskveld i november ble de redusert til et Schlägers-band. En god konsert med et band fra en annen æra. Et snøfall i mildt vær. I tjuetolv er ingen smal sak å hoppe etter "Toyata’n til Magdi".