RIVAL SONS – Bergen – Hulen
- Posted on 24-10-2012
Nyheten om Rival Sons på Hulen både overrasket og imponerte mange, meg selv inkludert. Rival Sons kom som et friskt rockepust i hverdagen med metal og hardcore, og deres utvilsomme inspirasjon av både Led Zeppelin og Deep Purple gjorde dette til den konserten jeg har sett mest frem til denne høsten.
Etter å ha nynnet på «Pressure and Time» siden sommeren kom endelig kvelden. Allerede klokken 19.00 stod det en lang kø utenfor Hulen. En fin blanding av blodfans som ville inn først, og desperate interne Huleboere som stod i kraftfyringskø for å få en smakebit av Jay Buchanan & co.
Det første som møtte oss da vi kom innenfor dørene var en full garderobe, etterfulgt av et enda fullere lokale. Jeg har seriøst aldri sett så mange mennesker på konsert på Hulen før. Vi banet oss vei en smule lengre fremover i mengden, akkurat nok til å få sett en halv del av bandet og en hel del av den glinsende hodeskallen til en 1.90m høy mann foran meg. Oppvarmingsbandet hadde tydeligvis gjort en god jobb med å få varmet opp publikum, for her var det jaggu feststemning!
Rival Sons entrer scenen til stormende jubel, og setter rett i gang med «Keep On Swinging», etterfulgt av «Burn Down Los Angeles». Sistnevnte ypperlig for innbitte Rival Sons fans med litt fartstid bak seg. Nå er bandet varme i trøyene, og de fortsetter med «Until The Sun Comes», «Wild Animal», og såvidt jeg får med meg rekker de å pløye gjennom store deler av «Head Down», med litt gamle slagere innimellom. Og de gjør det i meget god stil. Lydmessig kan man nesten ikke merke at man er på konsert, både vokal og backing er virkelig solid. Det er heller ikke første konsert på turneen, så bandet leker seg litt, og spiller litt utenfor «fasit» på noen av låtene. Blant annet på «Manifest Destiny part 1» merker jeg klare Ozzy-assosiasjoner. Led Zeppelin og Deep Purple ispedd litt Ozzy tror jeg ikke mange var veldig misfornøyd med. «Pressure and Time» er helt klart den låten alle har hørt i forkant av kvelden, så dette blir et naturlig høydepunkt i løpet av konserten. Rival Sons gir seg ikke der, og uten å kjøre ekstranummer bare spiller de til både band og publikum er utslitt.
Det blir varmt og godt i Hulen under utsolgte konserter, og dessverre ganske trangt. Mer enn én gang måtte jeg be folk rundt meg om å dempe praten, og «konsertalbuen» min var på plass under store deler av konserten…. Dette ble en liten demper for min opplevelse av Rival Sons, men det betyr ikke at bandet ikke leverte, for det gjorde de. I aller høyeste grad.