ILLDISPOSED + BLOOD RED THRONE + ØRKENKJØTT – Kristiansand – Kick Scene

Det var Langfredag og det var metallkveld på Kick i Kristiansand. Mens Infernofestivalen var godt i gang i Oslo var det fremdeles en liten haug med folk som dukket opp på Kick denne kvelden. På menyen i kveld var det 3 band som skulle sørge for at årets langfredag ble husket. Forretten bestod av Ørkenkjøtt som har sin base på Notodden, og med seg i kofferten har det nettopp fått en haug av positiv kritikk for debutalbumet sitt, Ønskediktet. Som hovedrett i dag var det Blood Red Throne som sto på menyen, som har kommet hjem til Kristiansand for å spille inn Live DVD. Dagens dessert kom fra Danmark, og Illdisposed skulle sørge for en fet avslutning på kvelden. Personlig hadde jeg ikke noe spesielt forhold til verken Ørkenkjøtt og Illdisposed før kveldens konserter annet enn litt hastelytting før denne kvelden. Blood Red Throne så jeg sist under Southern Discomfort her i byen og husker fra den gang at man var meget fornøyd med konserten.

Ørkenkjøtt som består av Knut Mikael Haukeland (vokal), Simen Munthe – Kaas Rem ( Gitar), Christian Grønli (Gitar), Håkon Vøllestad (Bass) og Arne Steinar Myrvang (Trommer) fikk æren av å åpne kvelden. Jeg hadde ingen forventninger i og med at jeg knapt hadde hørt de (når jeg tenker meg om så jeg dem i en delfinale på Wacken Metal Battle for noen år siden). Det begynte å strømme på folk etterhvert som konsertstart nærmet seg, men fremdeles var det plass til mange flere. Etter litt forsinkelser begynte introen å spilles og gardinene begynte å rulles til side. Ut kom   bandet og en vokalist som hadde på seg noe som skulle ligne ett arabisk klesplagg, og på scenegulvet la jeg merke til at det lå ett teppe på gulvet. Etter at første låt for kvelden (som var Livets Frø) ble spilt, ble denne konserten bedre og bedre. I og med at det ikke hadde dukket opp altfor mange mennesker da Ørkenkjøtt spilte, ble det ett litt beskjedent publikum som sto å så på . Dette prøvde Ørkenkjøtt gutta å gjøre noe med, og som alltid hjelper det med litt masing. Det er helt klart ett band som ikke vil ha ett sløvt publikum, og er veldig flinke til å få med publikum på låtene sine. Det er noe av det som gjør at jeg syntes dette var ett kjempe bra live band. I tilegg var det  gitarister som aldri står stille, og som har en herlig rytme i låtene sine som gjør at man bare har løst til å slå seg løs. Også er det en herlig miks mellom growling og ren vokal akkurat  sånn som jeg liker det ,gjør at dette er ett band jeg kommer til å følge nøye med på fremover. Når Knut Mikael sang ren vokal så minnet han meg litt om da ICS Vortex synger i Arcturus.  Man kunne ikke unngå å få en følelse av at man var i ett eller land i Arabia. Mot slutten av konserten forsvant vokalisten ut av scenen og kom inn igjen som en amerikaner, med caps og åpen skjorte og stor mage:). Siste låta de spilte het Redneck Randy, og ble avsluttet med at alle vokalisten la seg ned sakte men sikkert ned på gulvet, mens gitarister og bassisten la seg ned rundt ham. Etter denne konserten kan jeg med stor sikkerhet at jeg dukker opp gjerne igjen neste gang de spiller i Kristiansand.

Blood Red Throne  var neste band ut på Kick Scene. Ett band som har hovedbasen sin nettopp i Kristiansand og derfor ble det laget live dvd av denne konserten. Blood Red Throne holdt på i noen år nå og burde være kjent for de fleste. Det begynte å samles opp med en del folk og før bandet kom på scenen fikk publikum beskjed om at de måtte komme nærmere scenen grunnet dvden de skulle lage. Personlig hadde jeg sett frem til å se Blood Red Throne igjen, og var spent til å se bandet med Bolt i spissen. De kjørte en konsert med låter som Brutal Regime og Eternal Decay, sistnevnte låt hadde de tidligere vokalist Osvald som gjestevokalist på. Dessverre ble det aldri no kanonkonsert slik som jeg hadde forventet det skulle bli, noe som skyldes dårlig lyd og litt av den grunn at jeg aldri klarte å like growlingen til Bolt. Den minnet meg altfor mye om Corpsegrinder sin growling i Cannibal Corpse, som da er ett band jeg aldri har vært fan av. Men i fare for å motsi meg selv, så er det også ett kompliment og bli sammenlignet med ham. Så skjønner hvis det er noen Blood Red Throne fans der ute som synes growlingen hans er bra. Selv likte jeg Olve bedre. Lydmannen til Blood Red Throne hadde tydeligvis ikke dagen desverre, og jeg sitte igjen med en følelse av at dvden kan bli utsatt, noe som er synd i og med at dette var en konsert fra hjembyen til bandet. Dårlig lyd eller ei, stemning klarte de å skape, og det virket ikke som om dårlig skulle ødelegge for de fremmøtte.

Illdisposed var siste band ut for kvelden, ett band jeg heller ikke hadde noe kjennskap til annet enn at jeg også sjekket dem ut før konserten. Dette var ett band som falt i smak med en gang på min data, så begynte med en gang å se frem til kveldens konsert. Gutta fra  Århus i Danmark, skulle vise oss at dansker kan spille death metal de også. Det er utrolig merkelig at jeg ikke har noe kjennskap til dem i og med at de har holdt på i over 20 år. Selv om det fortsatt var en del folk fikk jeg følelsen av at folk var der kun for å se Blood Red Throne, for virket som om det var litt mindre da Illdisposed gikk på scenen. Illdisposed showet varte i litt over en time, og vi fikk med oss låter fra både nyere tid og eldre dager. Snakkingen fra Bo Summer gikk på dansk denne kvelden, og hva han pratet om mellom sangene var ikke alltid lett å forstå. Vi fikk gleden av høre låter som «Your own best companion», «I believe in me», «Rape», «To those who walk behind me», Weak is your God» og «A child is missing». Etter å ha hørt de første sangene fra dem denne kvelden likte jeg dem ikke mindre. Med fete riff og trommesolo var dette kveldens høydepunkt for min del. Da de gikk av scenen etter å ha spilt sin «siste låt» for kvelden, ble de pent nødt til å komme opp på scenen på Kick igjen å spille flere låter. Publikum ville ha mer av Illdisposed, og jeg ville også ha mer av dem. De kom opp scena igjen og fortalte at de hadde ett par låter til på lager. Disse låtene var  «A child is missing» og en låt til som jeg ikke helt fikk med meg hva var for noe. Så var kvelden over og jeg gikk ut fra Kick med en konklusjon om at jeg var fornøyd med kvelden, selv om det bandet jeg gledet meg mest til skuffet (Blood Red Throne). Men er veldig fornøyd med å ha skaffet bekjentskap med to nye band (Ørkenkjøtt og Illdisposed).  En bra start på konsertåret 2012 for min del:)