MOTORPSYCHO – Trondheim – Byscenen

Når det kommer til oppvarmingsband har jeg sett veldig mye rart oppgjennom årene, og Angelica’s Elegy sklir forholdsvis lett inn i den kategorien. Jeg skjønte absolutt ingenting. Når det er sagt snakket jeg med flere som mente det var fett, så det er gode odds for at det bare var jeg som ikke tok det.

Men så var det klart for kveldens helter, Motorpsycho. Og de leverte, som vanlig, en solid konsert som etterlot brorparten av publikummet med øresus fra en annen verden. Det var høyt og solid fra scenen, og liv og allsang fra publikum, spesielt under Nothing To Say tok det virkelig av. Det hele ble en relativt kort affære, i hvert fall i Motorpsycho-sammenheng. To og en halv timer lange konserter er ikke hverdagskost for de fleste andre band, men likevel var det en snau time kortere enn sist jeg så dem spille. Slik går det når en spiller innenfor sentrumsgrensene der det må være stille før klokken ett. Konserten var like fullt fantastisk, og nok en gang må jeg bøye meg i støvet.