JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN – Bergen – Koengen

Etter en fartsfylt vår med promotering av andre kapittel i sagaen om John Olav Nilsen & Gjengen, «Det nærmeste du kommer», er Gjengen nå klar for å gjeste Plenen på Koengen. Ifølge John Olav selv det største de noen gang har gjort alene. Hvilket sted er vel bedre å avslutte en sterk konsertsommer enn på egen hjemmebane?

Det er ikke lenge siden John og gjengen og jeg så hverandre sist. Det var under en forrykende konsert på Amfi-scenen under årets Hovefestival. Nå er de endelig i Bergen igjen, og vi gledet oss veldig til å høre tonedøve bergensere rundt oss synge med på bergenssanger som bare John Olav Nilsen kan lage.

Og sant som skrevet, John Olav Nilsen lar ikke vente på seg, og pangstarter konserten med «Piken med sviket», en av låtene fra det forrige albumet «For sant til å være godt.» Etter dette kommer slagerne som perler på en snor; «Valiumsvalsen», «Hundeår» og den nyeste hiten «Skrekkfilm», før John Olav tar en helomvending og spør publikum «ka vil dokkar ha?» Resten av publikumet ville tydeligvis ha «Diamanter og kirsebær», og dermed var det duket for den låten med høyest allsang i løpet av konserten. «Klokkene» blir konsertens høydepunkt for min del, da denne er dedikert til en kamerat av John Olav som nylig har kommet ut av fengsel, og gjorde fremførelsen hakket mer spesiell. «Ti ganger tusen» var en annen låt de fleste kunne godt, og det hele tar helt av før Gjengen går av scenen, tydelig fornøyd med både egen prestasjon og mottakelsen fra mengden.

Bandet kommer tilbake etter en kjapp jubelrus, og «Eg skal leve lenger» og «Hull i himmelen» setter punktum for konserten på Plenen denne kvelden. Om enn hvor magisk stemning det blir på enkelte av låtene; vi får til og med verdenspremiere på den nye singelen John og Gjengen og Nils Bech har samarbeidet om, «Vinterkarusell», så kunne jeg ønsket meg at konserten varte litt lengre. Jeg følte ikke noen naturlig overgang mot slutten, så man stod der litt overrasket da bandet vinket oss adjø. På veien ut av området hørte jeg mumling fra flere hold; «De skulle spilt den derre Svarte Sko!», og jeg kan si meg helt enig da det var denne man gikk og skrek på etter både Hove-konserten, og etter Samfundet-konserten sist.

Alt i alt leverer John Olav Nilsen og Gjengen en veldig god konsertopplevelse, igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg at gjengen kunne spilt så dårlig de bare hadde villet, for stemningen de skaper på konsertene deres ville kamuflert alt annet. Det blir vanskelig å skulle være kritisk til en sånn type konsert. Jeg synes også de er flinke å balansere nye låter med gamle. Låtene fra «Det nærmeste du kommer» går som en rød tråd gjennom settet, men varieres samtidig med allsang-materiale fra «For sant til å være godt».

John Olav Nilsen etter konserten: «Tusen takk til alle som var med i går. En magisk og vemodig kveld på mange måter. Det føles som slutten på et kapittel, så igjen takk min kjære Bergen for å hjelpe å gjøre kvelden legendarisk.»

John Olav har fortsatt tilgode å fylle hele Koengen, så kanskje dette blir det neste «største» gjengen foretar seg. Det er lov å håpe. Det kan også nevnes at de sjarmerende jentene i bergensbandet Razika stod for kveldens oppvarming, så for oss var dette en Bergenspakke som skulle gjøre alt annet enn vondt i hjertet.

 

www.myspace.com/johnolavnilsen

http://www.youtube.com/user/Bananskrelleren#p/a/u/0/zb2RzNWYzJM

– «Eg skal leve lenger» fra konserten på Plenen.