ENSLAVED – Livet i Ivars 100-meter skog

Da Ivar Bjørnson ringer meg opp og forteller at vi har 45 minutter til rådighet, noe jeg av erfaring og tidligere samtaler med både han og Grutle Kjellson vet er omentrent akkurat passe, så blir jeg litt bekymret fordi det tar lang tid å gjøre vår samtale om fra lydfil til et lesbart dokument. Han beroliger meg med at vi kan gjøre oss ferdig på 20 minutter, og det tror jeg da skal gå greit siden han ikke har så mye å si om Enslaved. Ivar ler litt og vi går i gang med samtalen vår.

Og før vi begynner med selve spørsmålene så lurer jeg på om gitaristen og komponisten Ivar er lei av spørsmål omkring Pink Floyd i sammenheng med det nye albumet "Vertebrae". Han gir uttrykk for at det er han ikke, faktisk ikke i det hele tatt og begrunner det på følgende vis.

"Helt siden jeg begynte å spille i band så har Pink Floyd vært det største for meg. Jeg elsker å prate om Pink Floyd, lese om det og jeg har tatovert det på meg. Det hadde blitt vel ironisk om jeg skulle tatt meg nær av at folk hadde lagt merke til det. Jeg synes med andre ord at det er helt greit, og det som er så spesielt med denne platen er at jeg har tidligere vært bevisst på at jeg ikke skulle tråkke på hellig grunn, med tanke på mitt nære forhold til bandet. Men på den nye platen har jeg nok lagt opp til å vise inspirasjonen et par plasser, kanskje litt ubevisst. Herbrand og Grutle har på langt nær et like sakralt forhold til Pink Floyd som jeg har, og jeg tenkte at jeg gir faen i om noe låter som Pink Floyd her og der."

Ja, det er jo Ivar som skriver musikken og da er saken biff og poteter. Og god saus. Ivar er enig med meg når jeg legger til at Pink Floyd er neppe den verste sammenligningen et band kan bli utsatt for. Han sier at det er noe med bandet som er tid- og sjangerløst og tror at dette har mer med feelingen å gjøre enn akkordrekkene.
Jeg vet ikke om Enslaved har fått så mange tilbakemelinger på det jeg kommer til nå, men om vi ser bort fra Pink Floyd, noe vi jo egentlig ikke skal gjøre, så er det et annet band som spiller seg inn i mitt sin mens jeg lytter gjentatte ganger til "Vertebrae". Jeg får en litt Tool-aktig følelse her og der, og særskilt i den sjette låten "Reflection" der Tool-følelsen når toppen i mine ører. Jeg vet ikke om det er måten låten er bygd opp på, eller om det er versene i seg selv, men jeg får i hvert fall den følelsen. Ivar "hmmm"-er litt.

"Jeg vet ikke. Det blir i hvert fall en mer perifer rolle i motsetning til Pink Floyd influensene som er mer opp i dagen. Men du skal ikke se vekk i fra at dette kan stemme. Alle i bandet liker jo Tool på hver sin måte. Jeg har vært opptatt av bandet med tanke på dynamikken og den løse strukturen som har vært en viktig del av det bandet. Allikevel, jeg tror det er på produksjonssiden dette er mest gjeldene. Joe Baresi har mixet begge bandene, og vi måtte tilpasse innspillingen i forhold til hvordan han mixet album generelt. Han var veldig klar på at han ville ha ting på gamlemåten, nemlig separert. Et eksempel er at det skulle være meg i ene høyttaleren og Arve i den andre, slik at når man setter seg ned å hører på albumet så skal man være i stand til å høre hvem som spiller hva, slik vi kjenner det fra 80-talls produksjoner istedenfor det nye metalgreia der man har en bulldozer i midten (humrer).
Når vi snakker om både Tool og Pink Floyd, så tenker jeg at begge bandene har samme forkjærlighet for Led Zeppelin. Det virker kanskje pompøst å si det, men jeg tror at når vi får den gamle følelsen over det hele samtidig som Grutle og Herbrand gjør mer av den clean-vokalen oppå musikken, og jeg tror det ligger mye her."

Jeg vet ikke helt om jeg forstå hva Ivar mener, men når jeg lytter til "New Dawn" og måten den låten er bygd opp på, så er min venn Andre Aaslie og jeg enig i at måten refrenget gjentas på er musikk i våre ører. De samme linjene gjentas flere ganger, men uten at det er likt i og med at bandet tar bort elementer, legger til nye, endrer litt på vokalbruken og rett og slett leker seg, slik vi kjenner fra deg progressive 70-tallet. Ivar er ikke grunnleggende uenig her. Ja, heller det motsatte.

"Den filosofien vi snakket om før vi spilte inn albumet er nok det som gjør seg gjeldende her, det med enkelheten i produksjonen der hvert instrument har sin rolle på en uthevende måte. Selvsagt skal man jo kryde med litt ekstra ting, men istedenfor å legge på den 15. gitaren, så tenkte vi heller på hvordan vi skal kunne vri på det som allerede var der. På "New Dawn" vil jeg gi spesielt mye honnør til Herbrand som har jobbet ekstremt mye med vokalen og også med keyboarden. Den er litt gamle Enslaved møter nye Enslaved, og den feelingen er noe vi setter pris på."

For meg er dette låten som åpnet det nye albumet for meg. Den inneholder to ytterpunkter, det ekstreme og det som er mer i retning av progressiv rock, og er sammen med "Reflection" og "Ground" de låtene som peker seg ut i første omgang. Det som er interessant med "New Dawn" er at den holder seg så godt, siden det kan være at den første låten du legger merke til ikke alltid er den som holder seg lengst. Ivar er med på notene her, og spiller også med når jeg foreslår at vi legger Pink Floyd og Tool på hylla for en stund og snakker om det som er Ivar sitt hjerte nærmest, menlig bandet Enslaved og dets skapninger. Vi ler litt da jeg påpeker at jeg har skjønt at han gjerne vil mer inn på bandet, der jeg i begynnelsen holdt meg mer til nevnte Pink Floyd og Tool. Ivar humrer godt, men ser da frem til at vi kommer til saken.

"Vertebrae" har jo fått stort sett gode kritikker så langt, og i skrivende stund så ser vi at albumet begynner å nå opp i diverse kåringer, der Terrorizer og Kerrang kan nevnes i samme åndedrag. Jeg påpeker dog at Bjørn Nøsterud i Scream Magazine gav albumet 3 (av 6). Jeg forstår ikke helt det, men regner med at han bare nektet å like den (hehe, sorry Bjørn, jeg bare måtte påpeke dette).

"Det var veldig spesielt, ja kanskje noe av det særeste jeg har vært med på om jeg tenker meg om. Han var faktisk en av de første gratulantene med skiva og gav uttrykk for at den var veldig så bra. Men så er det et eller annet som har skjedd på veien. Kanskje han har lytta seg sur på plata?"

Jeg tenkte at kanskje han hadde skrevet meningen sin med venstrehånden eller noe. Jaja, noen liker Enslaveds nyeste mens andre liker Cradle Of Filths foreløpig siste verk. Uansett, produksjonen på det nye albumet er ikke så hard slik vi kjenner tidligere Enslaved album. Var dette noe som utviklet seg bevisst, eller er det her produsentens rolle virkelig kommer til kjenne?

"Det ble mye et resultat av hvordan Joe la det opp i mixen. Jeg har ikke tenkt på dette før og dette er rart for meg, men albumet ble anmeldt i et eller annet hi-fi blad. Og der påpekte de at albumet tåler forskjellig volum ekstremt bra. Joe liker norsk ekstrem- og black metal godt, men han har ikke noe utpreget godt kjennskap til sjangeren som sjanger. For han er musikk musikk, men folk kler seg forskjellig. Og når han hører på musikk tenker han for eksempel at her er det mye som skjer i enkeltstrenger eller i diverse harmonier, så da kan det være lurt å redusere bruken av fuzz. Og ja, prodkusjon og mix er softere enn på våre tidligere utgivelser, og skal jeg være helt ærlig så tror jeg dette er så soft som vi kan gjøre det. Om neste plate blir like nedpå eller hakket kvassere vet jeg ikke, men jeg tror ikke det blir noe softere enn det det er".

Her må jeg få påpeke, med humor i blikket, at det Ivar nøyaktig sa på sin dialekt er "…softere enn d d e", og da måtte jeg jo spørre om han mente at det ikke blir softere enn D.D.E. Ivar og jeg ler dårlig av den elendige humoren, og for å redde meg inn lar jeg han fortsette uten videre kommentering.

"Motsetning med tanke på Enslaved diskografien blir nok "Blodhemn", der vi dro det langt i andre retningen. Den er på en måte vårt black metal produksjon, og det var lærerikt å gjøre det albumet. Vi var langt inne i skogen (bortenfor) og det var mørkt. Da vi tenkte faklene så vi at vi hadde kommet til yttergrensen av hva vi ville gjøre, og kunne ikke ha gått en meter til uten å ha falt utenfor kanten. 100 skritt den veien er max, 100 skritt andre veien er max, Og innenfor der ligger Enslaved-universet, som vi stadig finner nye stier i."

Hvilken forhold har du da til 100-meter skogen?

"Vel, jeg tror det er mye derifra i Enslaved, dog med unntak av Tussi, som jo har resignert helt. Men de fleste andre hadde passet ganske bra inn i Enslaved".

Hvordan jobbet Enslaved med vokalbruken denne gangen, med tanke på at det er mer cleanvokal på det nye albumet enn det har vært på alle Enslaved albumene til sammen frem til nå?

"Jeg komponerer som oftest en grunnskisse som består av to gitarer og trommer. Av og til er der med mer, som når jeg vil poengtere at her tenker jeg synth eller bass, så hiver jeg det med på skissen. Så begynner Grutle og Herbrand å jobbe med dette, mens jeg stadig kommer innom eller blir kontaktet av dem. Er de usikre på hva riffet vil, så tar vi selvsagt en prat om dette og jobber videre. Det blir på en måte det samme som jeg gjør når jeg legger på andrestemme på gitaren, der jeg prøver meg frem til det sitter riktig.
Denne gangen, når jeg hørte det Herbrand og Grutle kom opp med, så tenkte jeg at det var mye cleanvokal her og at Herbrand hadde tatt over en del av denne delen av vokalbruken. Så, tilbake i mitt showroom tenkte jeg at dette ville trigge en motreaksjon der det ville ville komme frem mye black metal vokal. Jeg husker jeg sa til Grutle at dette jo hadde gått radig, men så kom jeg jo på at det egentlig hadde tatt nokså lang tid og derfor lurte jeg på om det var vanskelig å jobbe med materialet. Grutle sa at det som var vanskelig var å bestemme seg for det rette alternativet, siden låtmaterialet trigget kreativiteten til dem. Låtene kunne tåle kanskje 4-5 forskjellige preg som de jobbet med, før de til slutt måtte bestemme seg for det ene alternativet. Og når de følte at de hadde kommet opp med et eller annet genialt, så måtte de gå tilbake til det forrige de jobbet med for å sikre at det var enhelhet i stoffet. Dermed endte de opp med å bruke mer tid med vokalen enn noen gang tidligere, og det ble til slutt seks måneder med eksperimentering frem og tilbake før det endelige resultatet. Artig når jeg vet hvor mye jobbing det ligger bak dette, og hvor lett det jo høres ut til slutt.
En ting som kanskje kan virke litt corny da, men jeg er imponert over at Grutle klarte å ta et såpass stort steg tilbake og la Herbrand gjøre så mye av cleanvokalen. Folk har kanskje lurt på hvordan det har vært å gjøre dette, men da jeg snakket med Grutle om det så skjønte han egentlig ikke hva dette var for noe før det gikk opp for han at det kunne kanskje virke som om det var en eller annen slags konflikt i dette. Han reflekterte ikke noe over dette i prosessen, men hadde fokus på hva som passet best for den enkelte låt."

Kanskje egoet hans trengte og dempes litt? Ivar ler og jeg ber han om å ikke nevne noe om den egentlig grunnen til Grutle! Seriøst, det er altså slik at vokalen inspireres av musikken? Ikke alltid, for Grulte og Herbrand gjør såkalte dummies, der de nynner noen melodilinjer eller om de har tekster klare så legger de dem inn så godt de kan. Eventuelt, de bruker tekster fra andre album og legger til at Immortals "At The Heart Of Winter" ble sunget i prosessen. Ivar humrer og sier at det låt av og til litt merkelig, med Enslaveds softe partier, Immortals tekster og trestemt harmonivokal.

"Vi jobber musikalsk med låtene våre, og det vi merket denne gangen var at det hele ble som en kjedereaksjon. Jeg leverte musikalske ideer til dem, de jobbet med vokallinsjer basert på dette, og så begynte tekstene å forme seg med inspirasjon i låtene, og så går vi inn og endrer på vokalen i forhold til tekstene vi former. Det ble en prosess som akselererte der alt til slutt inspirerte alt.
Det kunne også skje at musikken ble annerledes i forhold til hvordan vokal og tekst utviklet seg. Jeg kunne høre et vokalparti som jeg synes var utrolig bra, men musikken var samtidig kompleks. Og da kunne jeg tenke at vokal-delen måtte få mer plass, og dempet dermed noe instrumentalt for at det skulle føles riktig. "Clouds" inneholdt en slik del, der introduksjonen til låten var en del lengre enn det endelige resultatet. Herbrand og Grutle fikk rett og slett litt hastverk med å la vokalen slippe til, og dermed kuttet vi den delen noe."

Slik jeg forstår det er Enslaved fornøyd med albumet, som seg hør og bør. Prosessen har vært lang, og det er nok lite de angrer på, men noe er der alltids. Ivar tilkjennegir at det eneste angeren de har, og som de også må ta med seg videre herifra, er det kicket de fikk ved å skrive musikken på gamlemåten som beskrevet overfor. De hadde seg en tur til South by Southwest midt mellom innspilling og mix, og der fikk det for seg at de skulle presentere noe nytt materiale. Dette gjorde de, og da fikk de det for seg når de hadde hørt på materialet utenfor studioet at de måtte endre på ting her og der. Han nevner spesifikt slutten på "The Watcher", som ikke helt fungerte første kvelden. Da de gjorde endringen og presenterte det for publikum andre kvelden, så funka det så ei kula, og da var det bare å tromme på lårene i flyet tilbake til Norge, komme seg i studio og fikse det som måtte til.

"Altså, pre-prod, i-pod, hjemmestudio og sånt, det har sin sjarm, men det er ingenting som slår decibel-låtskrivning."

Når det gjelder "Ground", så har dere et dobbel-vokal som jeg brukte litt tid på å finne ut av. Det er både clean- og skrikevokal i åpningspartiet som jeg ikke fikk med meg før jeg hørte albumet i høretelefoner. Er dette noen Enslaved bruker bevisst for at det skal krydre tilværelsen for meg som lytter, eller må det være slik med tanke på låten som helhet? Ivar kommenterer det med høretelfoner først, og sier at det er en kombinasjon av bandets måte å produsere på og Joes måte å mixe musikken på.

"For han virker det veldig viktig å la alt få plass, og han tenker hierarkisk. De basale grunnleggende strukturene må fram, og så har du de spennende tingene i neste rekke. Når vi så sier til han "ja, men hva med de som har dårligere anlegg og bare vil høre den ene gitaren" der han vil bruke venste/høyre høyttalere for hver gitarstemme, så sier han at da må vi bare ofre den stua for at resten skal kunne få en maksimal opplevelse av plata. Han tenker at det skal være optimalt ved optimale forhold.
Samtidig er jo Enslaved et gammel band, og vi spilte jo inn de første platene våre på bånd. Om vi ville ha en eller annen baklengseffekt med vokalen, så prøvde vi det et par ganger uten å få det helt til. Da måtte vi skrive det inn fonetisk og skrike det inn baklengs, rett og slett. Og så samkjøre det med opptaket vi allerede hadde som utgangspunkt. Dette forsøker vi å beholde litt av, den gode gamle gutteromsvibben."

På "Center" er jo effekten på vokalen mer opp i dagen sammenlignet med det nevnte partiet fra "Ground".

"Vi forsøker å nærme oss det vi tenker vi skal ende opp med i studioet. Og det du nevner fra "Center", "…Feel nothing Oxen and primate as one… og så videre", er så og si helt uprodusert. Det ligger i en god mikrofon og sannsynligvis tatt opp med nevnte mikrofon langt inni kjeften på fyren. Videre så har Joe klart å legge vokalen akkurat på riktig nivå, slik at vi slapp å legge til noen effekt for at det skulle bli slik vi ønsket."

Vokalbruken er det som er mest iørefallende på det nye albumet. Men nå er det på tide å bevege oss inn på selve musikken. De første få gangene jeg hørte albumet, tenkte jeg at dette var som en lang Enslaved-låt, dog ikke lang som på "Vikingr Veldi". Det var på en måte samme trommetakt gjennom hele albumet. Sakte men sikkert begynte musikken bak vokalene å tre frem, og et eksempel på dette er på "Ground", og der det synges "…Gliding slowly across the abyss Inside the inside the inside…". Det er mange nivåer i musikken her, og ikke alt kommer frem første gangen. Ivar får ikke med seg noe spørsmål her, og det skyldes i all enkelhet at her er ikke noe spørsmål. Men han svarer uansett.

"Dette har nok noe med det vi har snakket om tidligere i forbindelse med produksjonen. Det har også med låtene i seg selv å gjøre, og det at noen låter krever mer av lytteren før musikken kommer ordentlig frem. Ekstremmetallen er jo også brukt annerledes her. Det er litt vanskelig å sette ord på dette, men jeg føler også at det må ta sin tid å la materialet snike seg inn på seg. Samtidig er det jo en enkelhet over det hele. Du nevner det partiet på "Ground", og her ting gjort annerledes i forhold til hvordan vi har gjort ting før. Tidligere ville mitt parti blitt gjort ved at vi hadde lesset på med ekstra gitarspor og synth, mens her har vi fjernet mye av vrenggitarene og lagt til kassegitar som kommer opp og driver riffet. Og jeg må innrømme at det tok noe tid før jeg ble fortrolig med det å ta vekk diverse spor. Resultatet er mer nakent, vil jeg si."

Hvordan tror du de nye låtene vil få plass i live-settet, med tanke på at albumet stikker seg ut på samme måte som "Blodhemn" gjorde i sin tid?

"Vi har måttet gå vitenskapelig til verks når vi har utviklet vårt set-liste. Det mest iøynefallenede har vært å presentere de nye låtene for seg i en sekvens i settet. En annen mulighet har vært å redusere antall nye låter. Men det vi har tenkt er at de nye låtene, slik vi ser det, representerer mye av historien til Enslaved, der innfallsporten har vært "New Dawn" for mange av våre eldre fans, mens de nyere nok lettere har brukt "Ground" som sin port. "The Watcher" er jo en melodiøs låt. Og det vi har endt opp med er å ta med veldig mye fra det nye albumet, faktisk fem låter, men vi har plassert dem rundt omkring i settet og på en måte brukt dem som ankerfester og utgangspunkter for resten av settet. Vi har jo alle mulige stemninger om vi ser hele diskografien vår under ett, der noe av det gamle passer godt til det nye.
"New Dawn" vil jo passe godt til for eksempel "Allfader Odin" fra første mini-LPen til noe råere rundt "Eld". "Ground" henger godt sammen med det mer episke greiene som " As Fire Swept Clean the Earth” (fra ”Below the Lights”).". Du har "Isa" som passer sammen med "New Dawn" igjen."

Enslaved har med andre ord forsøkt å lage en flyt i live-settet, og også klart det godt når vi dømmer fra konserten 18. desember på Rockefeller.

"Vi har forsøkt å tenke lite årstall. Og vi så det etterpå at de to utgivelsene som prosentvis er mest representert i det nye setter er "Vertebrae" og "Hordanes Land". Og så er "Ruun" og "Isa" tilsammen godt representert som den tredje bolken. Dette var en kul måte for oss å tenke på, og vi fant ut at vi ikke bare kan tenke "historisk riktig" der de tre siste albumene stort sett ble med. "Vertebrae" er jo selvsagt, siden det er vår nyeste utgivelse, men vi fant ut at det var mer riktig å tenke låter fremfor så mye album. I tillegg til dette så handler det jo også om å nyansere seg fra turne til turne. Vi har jo tross alt 10 plater på samvittigheten, og har derfor mye å velge fra."

Jeg nevner at jeg så Mayhem i Stavanger høsten 2007, og da hadde Blasphemer kommet opp med den fine ideen å spille låtene kronologisk. Jeg storkoste meg. Ivar synes ikke det var en ueffen ide.

"Om vi skal spille på Inferno eller HITS igjen, så hadde det vært kult å gjort noe slikt, med tanke på den historiske verdien. Kanskje vi kunne snu det hele og gå bakover i tid?"

Hvor mye betyr tekstene for Enslaved når de til slutt er på plass?

"De betyr vanvittig mye. Grutle og jeg jobber jo veldig godt sammen, og på det nye albumet for eksempel deler vi halvparten av tekstene hver. Og, vi utvikler jo konseptene sammen. Dette er ord til musikk, og det er helt uproblematisk at folk leser det kun som ord. Det trenger ikke bety noe for noen, eller det kan være abstrakt for andre, en slags lydlek. Men for oss er det i bunnen 100 % oss, og det er ekstremt meningsfylt. Vi ønsker å lade tekstene med så mye meiningsfylt som mulig, slik at den dagen folk vil inn og hente noe ut av disse, så er det kanskje ikke uendelige men i hvert fall et stort univers den enkelte kan hente ting utifra."

Det er jo begrenset hvor dypt du kan gjøre teksten "Drep De Kristne" eller "Tormentor Of Christian Souls". Men tar du en låt som "Reflection", så er det mye å sette seg inn i der. Det jeg tenkte når jeg hørte teksten var at det ikke bare var en kritikk av kristen tankengang, men mye mer en kritikk eller kanske spørsmålsstillinger rundt hele samfunnet, bedrevitere som bare snakker og snakker uten innhold. Jeg senser at tekstene jobber på mange forskjellige plan, der de tidligere var enklere…

"Der er en sivilisasjonskritikk i teksten, absolutt. Det er litt vittig at du nevner "Reflection". Dette er tekst skrevet av Grutle, og jeg fikk den tidlig i prosessen. Jeg fikk et veldig personlig forhold til den, og jeg fant tittelen på låten sammen med han. Grutle sleit med å finne det ordet som…"

Så, dere reflekterte en stund over teksten før dere fant tittelen?

"Ja (humrer litt). Jeg gav han min tolkning av den, og den synes han forsåvidt var bra men det var ikke det han hadde i tankene da han skrev teksten. Vi kjenner jo hverandre godt, og vi vet at vi legger mye mening i det vi skriver. Men vi bruker også mye tid på å forsøke å gjøre det fritt for tid og sted.
Det er menneskelig å… Altså, om noen fra langtvekkistan kommer med en beskrivelse av et særegen fenomen som de har der, det være seg geografiske, naturlige eller et slags uttrykk, så vil du ikke klare å helt forstå det de beskriver. Men ta mytologiens for eksempel. Dersom du hører en fabel, så kan du lett tenke at det minner om Tor, Midtgardsormen og lignende. Noe er universielt, og som folk kan kjenne igjen nesten uansett hvor man kommer fra. Vi har jobbet mye med å bruke det mytologiske språket, der vi forsøker å uttrykke ting i oss selv på en universiell måte. Og dermed ender vi opp med det motsatte av kristendom og monoteisme. 100 mann kan få samme lignelsen og komme fram til helt forskjellige konklusjoner. Det har ingenting med svarene å gjøre, det gjelder bare å stille de rette spørsmålene.
Vi ønsker med "Vertebrae" at det skal være mer som inspirasjon enn nødvendigvis innspill."

For meg blir tekstene mer som en slags symbiose mellom vokal, musikk og tekst, der jeg smaker på ordene som blir sunget og sammenhengen med musikken og den symbiosen dette tilsammen utgjør. Låtene blir mer som malerier enn som riff etterfulgt av riff, ord etterfulgt av ord der du har en begynnelse og en slutt. Det handler mye om stemninger, som vi snakket om tidligere, men det er vanskelig å sette ord på dette siden det ikke er direkte konkret. Ivar forstår hva jeg mener, og vi konkluderer med at Enslaved kan være konkret for de som ønsker det,men at for oss er det noe mer abstrakt.

Jeg bruker mye tid på å lytte til musikken, fundere over tekstene og i noen tilfeller også gjøre intervju + etterarbeidet. Du bruker tiden på å komponere musikk, skrive tekster, sette alt sammen til en helhelt og til slutt skape et produkt. For begge handler dette mye om narsissisme og det at vårt ego skal tilfredsstilles i forhold til de som leser/lytter, der vi får tilbakemeldinger på det vi faktisk gjør. Hvorfor bruker vi ikke heller energien vår på å redde verden?

"Ja, det er et godt spørsmål. Jeg kjenner jo at svimmelheten tiltar med stor styrke, bare jeg så vidt pirker i dette temaet. Jeg var i en forferdelig svimmel diskusjon med en fyr da vi spilte i Tyskland, Cornelius Jakhelln. Vi havnet ut i en diskusjon om alt kunne tilskrives ekspansjon og kontraksjon. Om alt, inkludert moral, filosofi, forbrytelser og straff – om alt dette var reaksjoner. Forbrytelse som reaksjon på soning, og soning som reaksjon på forbrytelsen. Det gikk jo helt galt, hehe…, men det var gøy. Og kanskje noe av det forferdelige som skjer på kloden vår, og som skaper all angsten, er den del av den store bevegelsen. Og hvor vi befinner oss, det være seg på inn eller utpust, er ikke alltid…
Jeg husker en av de første gangene jeg bevegde meg inn på slike tankebaner. Det var da jeg lærte om buddhismens syn på ondskap, der ondskap og destruktivitet ble sammenlignet. Hvis universets moral var en kropp, så var ondskapen av og til forkjølelsen. En kropp helt fri for sykdom og motstand ville jo på en måte visne, den også. Så, det er balansen vi er ute etter men der fins egentlig ingen likevekt…"

Når jeg tenker på det med Enslaved, så tenker jeg at de fleste som hører på Enslaved i dag får veldig mye positivt ut av det. Musikken setter "ord" på sinnsstemninger, på følelser og tekstene gir, som sagt, rom for forskjellige tanker og tolkninger. Jeg vet ikke om dere får tilbakemeldinger der folk tilkjennegir at de blir sinte, at sinne blir trigget av Enslaveds barneflokk.

"Jeg har fått tilbakemeldinger fra noen om at Enslaveds musikk tar tak i deres aggressjon og får det ut. Men vi har vært så heldige at det har vært i positivt øyemed, for eksempel når folk har trent, Jeg har dog en bekjent hvis Enslaved får frem det dystre i han. Han har en forferdelig dag i året, der en slektning av han har sin dødsdag. Og av en eller annen grunn har han hørt mye på Enslaved omkring denne dagen i året. Han beskrev det som en slags negativ materie som sugde opp det han ikke klarte å konsumere selv, av disse negative tingene. Dette synes jeg var helt utrolig, og det forteller mye om hvor bevisst han var sitt eget følelsesliv.
Så jo, jeg har jo hørt begge deler. Og jeg fikk lyst til å trekke en parallell med det forrige albumet og også trekke inn Alesteir Crowley og hans "Do what thou wilt shall be the whole of the law". Dette er jo velkjent i metal, og du nevnte selv det med narsissisme. Crowley snakker om friheten i det folk begynner å bli bevisst og tenke i sine egne baner. Du vet, planeter kolliderer sjelden med hverandre siden de har sine spesifikke baner, mens tiltreknings- og frastøtingskrefter virker harmoniske i forhold til hverandre. Jeg tror at mer av redningen av verden går gjennom harmoni og nettopp i det at folk hadde funnet seg selv mer. I en butikk går masse folk og glor på hverandre og da kolliderer de med hverandre. Hvis folk hadde fulgt med litt mer på beina sine og hvor de gikk hen, så hadde kanskje de fungert litt bedre. Så, det ligger kanskje litt mer samfunnsnyttig i den narsissimen du nevnte, enn det man skulle tro. Det er jo ikke folkene som dedikerer seg til massene og gruppene, det være seg kristne, muslimer, politikere, det er jo ikke de som fremskaffer mest fred og fordragelighet!"

Jeg forsøker å tenke at de som går i flokk ikke er den grå massen som bare er en grå masse. Men det er jo de som stikker seg ut som er interessante! Ivar er enig her.

"Slike flokker som flakker rundt har en tendens til å kjede seg og dermed kollektivt ikke nødvendigvis gjøre de mest konstruktive valgene med utgangspunkt i flokken de tilhører. De har mer en tendens til å finne seg en annen flokk å slå løs på."

Den mest kjente flokkmentaliteten nå for tiden er jo finanskrisen. Der har vi jo de med masse penger som bekymrer seg for at de mister såpass mye penger at de faktisk havner på nivå med den grå massen. Dermed roper de høyt i media. Media biter på og følgen er at angsten får ekstremt god grobunn hos den grå massen. Slapp av, kjære grå masse, dere trenger ikke en 50-tommers TV når dere har en 37-tommers som fungerer godt. Det går så bra så…
Og kanskje Ivar har noen godlunte, trygge avslutningsord fra 100-metersskogen sin, sånn for å berolige den nevnte massen? Han humrer litt og foreslår at alle møter opp og feirer at solen snur når turneen deres avsluttes like før jul.

"Jeg tror det er det meste geniale jeg kan si, fordi jeg tror det blir noen ekstremt gode konserter. Vi avslutter jo med tre konserter i Norge på en syv ukers lang turne…"

…og da er dere dritleie og så vidt orker å røre på instrumentene… Eh, var det ikke det du skulle si?

"Eh nei, det var egentlig litt omvendt. Du må tenke på det halvfulle glasset, ikke det halvtomme…"

Og helt avslutningsvis blir min narsissistiske tilværelse tilfredsstilt av en inspirerende Ivar som er fornøyd med tilværelsen i skogen sin og med samtalen vår.

"Jeg vil anbefale folk å lese dette, Om noen sliter med å sette seg inn i albumet, så tenker jeg at den tilnærmingen du har hatt til albumet kan brukes som en rimelig god rettessnor. De fleste har vel sine egne måter å nærme seg musikken på, men om de lurer kan de jo nærme seg via vokallandskapet, gå inn litt bak det og bli kjent med musikken før de til slutt "angriper" tekstene. Da får de en helhetlig opplevelse."

www.enslaved.no
www.myspace.com/indierecordings