HELLFEST 2011 – Clisson, Frankrike

Hellfest i Clisson, et lite tettsted i Frankrike har vært destinasjonen min i Juni de 4 siste årene. Hellfest er en festival som har vokst på mange måter fra år til år, og har forbedret sitt innhold både musikkmessig og logistikkmessig.
Artistene har blitt større, det har kommet til en ekstra scene, tilstrømmingen av folk har økt,  utvalget mat har økt, tilgang på ølbonger og kontantautomater er på plass, toalettene har blitt flere og renere, i bunn og grunn var det eneste som ikke hadde forbedret seg til dette året været, og det kan man jo gjøre veldig lite med.

Til forandring fra tidligere år skulle dette årets festivalopplevelse inneholde hotellrom og tørr seng + varm dusj, noe som skulle vise seg å være veldig godt med tanke på regn regn regn…

Dag 1 startet noe avslappet på hotellet, eller motellet blir vel rettere å kalle det, med en øl og en baguette mens regnet fosset ned fra himmelen. Regnet satte en liten brems på initiativet til å dra til festivalområdet i hui og hast, men vi fikk da rotet oss av gårde etter hvert.

Vi tok med oss noen øl og fant fram til teltcampen hvor vi konsumerte litt fluider mens vi hørte The Cult fra festivalområdet. Ikke en direkte dårlig start på dagen…

Så vandret vi inn for å få med oss litt av The Exploited mens vi ventet på Vader.
The Exploited var fortsatt veldig sinte små, men nå gamle, gutter, og leverte som de seg hør og bør etter så mange år i punkens  tjeneste.

Down fikk være down for min del, for nå var tiden kommet for Vader. Vader sparker alltid skikkelig fra seg, og når lyden sitter så er det en nytelse å oppleve dette bandet. Det tok dessverre litt tid å få på plass lydbildet for lydmannen under konserten til Vader, men som sagt, når den først sitter så er det kanon. Når Vader hyller Black Sabbath og Slayer i sine siste låter er opplevelsen komplett.

På grunn av været går vi temmelig raskt forbi Meshuggah og konstanterer at de er tighte, skikkelig tighte, og de leverer trøkk som F.

Iggy and the Stooges entret scenen etter Meshuggah, og det var skikkelig gøy. Bra og gøy. Moro å se at Iggy fortsatt leverer samme sinsyke energiutblåsning som han alltid har gjort. Han gir alt på scenen og forventer det samme fra publikum. Det får han også, og Hellfest koker av rockeføtter og dansende mennesker. Iggy and the Stooges, takk for opplevelsen.

SÅ kommer vi til det som skulle blitt dagens høydepunkt for meg, Morbid Angel.

Mye har vært sagt i den siste tiden om Morbid Angels siste skive, meningene er delte og det virker som om der er et elsk eller hat forhold til bandet for tiden. Ikke vet jeg hvor jeg står i den saken, men det jeg vet det er at denne konserten ga meg en opplevelse av å se og høre på et annet band enn Morbid Angel. Et slitent og utvasket band som bare har et snev igjen av det de en gang hadde. Når lyden i tillegg er dårlig blir skuffelsen komplett.

RIP Morbid Angel ble det sagt på backstage etterpå, jeg vet ikke om jeg er helt enig i det, men det er ikke langt i fra.

Da var det mye bedre å oppleve Possessed og få hodet fylt med litt behagelig musikk mens man ruslet rundt med hendene fulle av mat og øl og kikket på markedet for å spane ut hva man skulle kjøpe med seg hjem.

Mayhem skulle avrunde dagen for oss, og de greide faktisk det kunsstykket å overgå Morbid Angel i skuffelse og atter skuffelse. Scenen var rigget som et alter, og her var det klart for noe som skulle gi oss en teatrikalsk opplevelse av å delta på et rituale i den mørke ånds retning. Idioti på høyt nivå. Ikke var det underholdende, ikke hadde de bra lyd, ikke kunne man høre vokalen, ikke gjorde Mayhem en bra konsert. Hva med å gå tilbake til det de gjorde fra første stund, nemlig å lage musikk og spille musikken slik den ble laget? Nei Mayhem, dette var IKKE bra. Prøv med musikk neste gang.

Dag 2 skulle bli langt bedre enn dag 1, både musikalsk sett, og hva angår været. Det  blåste ganske kraftig, så temperaturen var noe lav, men en flott dag skulle det bli.

Exhumed var først ute for min del denne dagen, og for en start det var. Dødmetal som dødmetall skal være. Det var energi, godt samspill, og masse lyd som ga meg en komplett start på dagen. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at dette ville bli en fet konsert, og det ble det virkelig.

Etter Exhumed bars det rett bort til Municipal Waste for å få en god dose thrash. Municipal Waste nytes best med en øl i hånda, så det gjorde man selvfølgelig. Hva skal man si, det var moshpit, det var surfpit og det var motherfucker i annenhver setning fra scenen. Vakkert er det ikke, men tøft, dritt tøft å se på og oppleve Municipal Waste.

Thin Lizzy var band nummer tre på lista denne dagen, og rock n roll har vel aldri vært større enn hva det har blitt i de siste årene. De gamle heltene blomstrer igjen, og Thin Lizzy føyer seg inn i rekka over band som stråler for tiden. Her kommer slagere på slagere, og alle, ALLE, tilstede koser seg, danser og synger med.

Etter Thin Lizzy var det bare å forflytte seg noen meter for å få nok en dose med metall, tysk metall, fra Destruction. Her er det bare å ta på seg den hjemmesydde dongerivesten med patches på og la seg bli dratt inn i en verden full av Thrash og Speed metal i skjønn forening ( klisje eller hva?? ).

Proklamasjonen om at Destruction, Sodom og Kreator burde dra på turne sammen vitner vel om at noen var førnøyd med lineupen dag 2 på Hellfest.

Apokalyptica er ikke hva Apocalyptica engang var. Med fullt band og vokalist var det lite som interesserte meg fra scenen, så en rast i bakken var på sin plass før Sodom fikk levere nok en dose med god solid energi som akkompagnerte festivalmat og øl perfekt.

Dagens kanskje beste overraskelse sto D.R.I. for. De leverte absolutt alt av det jeg kunne ha forventet, og litt til. Det kom medley fra four of a kind, thrashard ble levert med fullt trøkk, og bandet som var litt slappe og signe i fjor når jeg så dem løftet seg opp på topplisten igjen. Crossover i sin pureste form.    

Jeg rakk så vidt å få med meg avslutningen på Black Label Societys konsert, og fikk klar beskjed fra mine medsammensvorne om at den konserten kun hadde vært et eneste stort gitarronk, og ikke direkte minneverdig. Så takk fro det Ottar, Fredrik, Rakel og Gro.

Så var det igjen klart for anger management course i regi av Kreator. For de som har sett Kreator live så vet dere at dette er top of the tops, for de av dere som ikke har fått sett Kreator live enda, glør det! Sint og aggressiv på en måte som ingen andre kan være det. Lets raise the flag of… Publikum er med på alt som blir sagt og etterspurt fra scenen, og det er en allsangstemning som er helt fabelaktig. Kreator leverer nok et praktverk av en konsert!

Så kommer festivalens beste opplevelse hva gjelder lyd, og bra var det. Bolt Thrower med dårlig lyd ville jeg ikke ha satt pris på, men det slapp jeg da også å oppleve. Det er få band som har et så rendyrket lydbilde som Bolt Thrower, og hvilket lydbilde… En fantastisk konsertopplevelse, alle de låtene jeg ønsket å høre ble presentert, og Bolt Thrower ga meg og alle de andre som hadde valgt Bolt Thrower framfor Scorpions, en konsertopplevelse som festet seg. Veldig godt levert og veldig godt var detJ

Scorpions hadde 2 timer til rådighet, og heldigvis var det eneste jeg fikk med meg litt plystring og en trommesolo + den ene låta alle nå får på hjernen etter å ha lest dette. Litt plystring…

 

Dag 3 var en dag som ikke holdt så mange forhåpninger for meg annet enn Cavalera Conspiracy. Vi ankom akkurat i tide til å få kommet i form med en øl før Cavalera familien fikk underholde oss med låter fra begge Cavalera Conspiracy skivene samt et godt utvalg Sepultura låter. Når jeg endelig hadde skjønt systemet med fotopass også så fikk jeg en closeup opplevelse av bandet før jeg trakk meg litt vekk fra scenen for å få god lyd. Som tidligere turneer med Cavalera Conspiracy så er det en familieaffære vi er vitne til, og tre av barna til Max og Igor er med på scenen for å vise at Cavalera tradisjonen lever videre. Fantastisk er det eneste jeg kan si… no body move no body get(s) hurt …

Så var det en liten pause igjen til festivalens STORE overraskelse, MR BIG!! Uten kjennskap til noe annet enn balladene deres fra før hadde jeg forventet en suppekonsert, men gjett om jeg tok feil…
Her snakker vi flinkis faktor på alle musikerne på et nivå som overgikk alle de andre på dette års lineup. This is not a reunion, Mr Big is back!! Ordene kunne ikke truffet bedre. Ikke ett kjedelig øyeblikk I konserten, ikke ett feilvalg av later, og ikke en eneste ballade. Her var det heavy metal og rock n roll i skjønn forening. Utførelsen var noe av det beste jeg har opplevd, og selv uten forkunnskap til musikken så kom rockefoten temmelig kraftig. Dersom Mr Big fortsetter, så vil jeg gjerne se dem igjen, men da med litt bedre forarbeid… Ikke bare minner om klining til be with you …

Doro er metal hun også, men å spille etter Mr Big denne kvelden ble liksom litt dumt…

Til og med Judas Priest ble skadelidende av at Mr Big hadde levert så til de grader som de gjorde. Uansett, her kom alle låtene man kunne forvente, alle sang med, alle koste seg, men det manglet liksom noe…

Så ble det mat og fludium og den eldste av alle gamlinger som egentlig burde ha sittet i rullestol på et gamlehjem for rusavhengige, og ikke stått på en scene og levert som om han var 45 fortsatt… OZZY er og blir Black Sabbath for meg, og jeg koste meg stort selv om det nok begynner å nærme seg slutten for OZZY… Det ble i alle fall slutten for Hellfest for meg i 2001 med OZZY, for ølla fløt, og før OZZY var ferdig med sin konsert, så var denne onkel reisende også ferdig med konserter for den helga, inn på backstage for mer fludium, god prat om gode opplevelser, og en undring over hvor Hellfest 2012 kommer til å gå av stabelen i og med at de nå skal flyttes fra den lokasjonen de har hatt i 5 år.

 

Takk for i år, Clisson, Hellfest, vi sees neste år…