ROSKILDE 2010 – Dag 4 – Danmark

Denne dagen begynte alt for tidlig for min del, etter utmattelsene med Gallows og The Prodigy dagen før var jeg virkelig ikke klar for å være oppe allerede klokken tolv, for å bevege meg opp og se hardcoreheltene i Converge klokken ett på formiddagen. Men sånn ble det nå. Converge leverer en knallhard type av hardcore som er sterkt metallpreget, litt som Earth Crisis, men mer støyete, men absolutt like politisk. Sist jeg så bandet var på Hovefestivalen i 2008, rett etter Purified In Blood sin konsert. Dette var da tidlig på dagen også, men på den største scenen på festivalen. Noe som virkelig fjernet alt som intimitet og sjarm over konserten, til tross for en koselig meet and greet på Tiger tidligere på dagen, men nok mimring.

Denne gangen var bandet heldige, og skulle få spille på den noe mer intime Odeon scene. Og leverte en fantastisk energisk konsert som jeg mer eller mindre vil beskrive som totalt kaos, for det var akkurat det hele konserten var, KAOS. Men det gjorde det hele enda bedre, og bandet fikk virkelig frem sin kraftige liveenergi som virkelig sparket baller, for å si det mildt. Et liveband jeg vil anbefale alle å få med seg, som ulikt Nile, faktisk leverer dårligere på plate enn live. Ikke at dette er verdens beste sammenlikning. Og vi må jo heller ikke glemme at det er gitaristen i bandet, Kurt Ballou som har produsert skiva til alles kjære norske band, Kvelertak!

Videre var det denne dagen klart for Motörhead, som for et noe labert publikum leverte en ganske slapp konsert bestående av deres mest fremstående hitlåter. Det er jo ikke rart at bandet er slitent, men til tross var det en god konsert, mye takket være vokalist Lemmy Killmister sin ufattelige pulikumsappell. Det var som forventet på Motörheadkonsert, vi fikk en real hitparade bestående av alt fra Ace Of Spades til We Are Motörhead. Det var en helt middelmådig konsert, og ikke noe jeg ønsker å rose noe videre, ei heller kritisere noe videre. Man får som forventet, et jævlig høylytt og ganske rølpete konsert i velkjent innpakning.

Neste stopp på programmet denne dagen var Killswitch Engage. Etter en god del griseprat fra den ene gitaristen ble det hele satt i gang med låta "Rose Of Sharyn". For min del ble det hele en smule melodisk, og det tok ikke akkurat av. Eller, det skal sies, når bandet hadde levert "My Curse", og "My Last Serenade", så tok det en smule av når de leverte sin avsluttende coverlåt, "Holy Diver", men det var jo kanskje litt skuffende, at den eneste gangen en konsert faktisk tar av er når bandet leverte en coverlåt. Til tross for en flink vokalist og en god gitarist, viser det seg nok en gang av blankpolert og overprodusert metalcore ikke akkurat leverer godt nok live. Sammenliknet med konserten bandet holdt på Hovefestivalen i 2008 var dette svak kost, som ikke akkurat imponerte stort. Det så også ut til at så si alle Danmarks ungdommer i alderen 13-14 år hadde samlet seg for denne konserten. En svært lite imponerende konsert av Killswitch Engage.

Og det var egentlig det som var å se denne dagen, før klokken hadde blitt ti, og festivalen så si var over. Da var det klart for festivalens absolutte headliner, Prince. Selv om det kanskje ikke er så utrolig relevant å skrive om Prince når man skriver anmeldelser for et metalzine, så kan man jo nesten ikke unngå å se Prince når han først har funnet ut at han skal spille konsert, og utrolig nok på festival. Det skal sies at mannen brukte en time ekstra på å komme seg på scenen før det hele brakte løs. Men det var verdt ventetiden, nå som Michael Jackson er død, så må man jo nesten få med seg Prince før han tar kvelden også. Til tross for at mannen nettopp hadde fylt 52 år, så ser han ikke en dag over 30 ut. Antakelig takket være et helt enormt lass med sminke, kombinert med spesiell lysetting og enorme mengder plastisk kirurgi. Men nok om det, mannen leverte låtene man forventer å høre i en fantastisk flott innpakning. For en energi! Etter et par ikke så relevante åpningslåter braket det løs med "1999", selv om det skulle gå en stund før vi fikk en ny hitlåt, nemlig ikke før mot slutten av settet hvor vi fikk oppleve Prince sin  absolutte hitlåt "Purple Rain". Rett før slutten av konserten ble vi prakket på noen halvgode coverlåter av Sly & The Family Stone, før en alt for lang encore tok sted. Men dette var verdt å vente på, da når den endelig var ferdig, ble "Kiss" spilt. En god konsert, og en spesiell opplevelse. Det er jo virkelig noe å huske, å ha sett en av de største funkartistene vi har hatt i vår tid, live. Og ikke nok med det, en av de artistene det kanskje har vært størst fokus på i media også, sammen med den nå avdøde MJ.

 

Oppsumering:

Med dette var altså årets Roskildefestival over for i år, det var noen skuffelser, det var alt for lite metal på programmet, og det var alt for mange kjiipe hipstere. Men alt i alt var det en ganske så fantastisk festival. Det er noe eget med Roskilde, selv om Wacken alltid vil være og forbli min favorittfestival, så er det noe eget å være med vennegjengen på Roskilde. Riktig nok når værgudene er på din side, men fortsatt. Det skal også sies at det er mye rimelig og god mat og drikke å få tak i på festivalen. Men det er enrome områder, og det skal ikke mye til for å gå seg bort selv for en erfaren Roskildegjenger. I tilegg kan det være vanskelig å få seg en teltplass, så om du virkelig vil være sikkert så vil jeg anbefale deg å bestille en såkalt "Get A Tent" pakke. Til tross for at dette gjør at du får en utrolig lang vei til festivalen, så får du alltid en varm dusj, telt på et bevoktet område og ikke minst en god natts søvn. Men Roskilde er absolutt en festival jeg vil anbefale alle å oppleve i alle fall en gang i løpet av livet! Men samme hvor fantastisk det var, det var utrolig godt å komme seg til København tidlig mandag morgen og legge seg i en hotellseng etter mange harde netter på et jorde i Roskilde by.

http://www.roskilde-festival.dk