INFERNO 2010 – Dag 3 – Rockefeller & John Dee

Como Muertos: Et fransk band med en spanjol i line upen. Lå et sted i Necrophagia-land med musikken sin, men sprikte mye mer. Var innom både goregrind, grindcore og heavy metal. De hadde et relativt tungt lydbilde der tekstene garantert handlet om blod og gørr. Noe lite folk så tidlig, men det virket som om bandet trivdes for det.

Årabrot: Her var det lyd, masse lyd. Årabrot spilte kun 1 låt. De hadde 45 minutter til rådighet, men brukte bare knappe 30. Like greit kanskje, for den ene låta de leverte rev i både øreganger, lever og all annen innmat i kroppen. De hadde et massivt lydbilde som gjør at jeg vil sammenligne dem som en extreme blanding av Red Harvest og Monolithic. Det gjorde vondt å overvære denne konserten, og det var verdt det.

Sarkom: Det virket som om Sarkom prøvde å gjøre så alt for mye på den lille korte tiden de hadde fått til rådighet, og dessverre ble ikke dette den konserten vi hadde håpet på. Slet med grusomt dårlig gitarlyd. Hadde en gitar med lav lyd og en med høy og når da den høye tok noen kunstpauser, hørtes de korte pausene så veldig godt, for da forsvant all gitarlyd. Synd for Sarkom at de skulle bli offer for dette.

Taake: Ga Inferno en kongegod konsert med variert god black metal. Hoest og hans Taake blir bare bedre og bedre live. Stemmen hans fortsetter å utvikle seg og han bruker den for all hva den er verdt. Gjør at Taake konserter blir så mye mer enn bare en black metal konsert. Hoest hadde en fantastisk positur i grønt lys med hendene over hodet fremme på scenen omtrent halvveis i settet. Han stod slik i omtrent 90 sekunder og det var ikke mange som ikke lot seg fascinere av Hoest der og da.

Irr: Irr ble også et offer for lyden nede på John Dee, men her var plutselig gitarlyden fryktelig høy. Gutta i bandet virket noe nervøse og fikk aldri vist hva de er gode for. Musikalsk passer de vel heller ikke inne på en såpass extreme metal festival som Inferno er, men det virket da som om noen lot seg imponere av gruvemetallbandet Irr.

Destroyer666: Kultbandet Destroyer 666 fra Australia hadde gleden av å være tredje band ute på Rockefeller denne kvelden, og nå ble det liv. Gutta spilte skjorta av de fleste og ga oss en skitten thrash metal konsert av de sjeldne. Riffene satt løst, fryktelig løst også, og gutta herjet vilt med instrumentene sine. KK og Shrapnel imponerte med kjapp riffing og en instrumentbehandling utenom det vanlige.

Exumer: Tyske Exumer ja. Det heter at de gamle er eldst og det betyr i de fleste tilfellene at de også er best. I Exumers tilfelle er de ikke det. De var gode, men ikke best. De leverte god Bay Area thrash metal med en del kjapp riffing og flere heavy partier. Det var uten tvil de eldste låtene deres som funket best og det var også de som slo best an blant publikum.

The Kovenant: The Kovenant utgikk dessverre grunnet en intervjuavtale som ble noe forlenget.

Necrophagist: Omtale kommer senere.

Death Angel: Jæven, dette hadde ikke mange håpet og turt på. Death Angel anført av Mark Osegueda og Rob Cavestany leverte en gnistrende konsert som avslutning på årets Inferno Festival. De hadde en fantastisk setliste som inneholdt materiale fra hele katalogen deres. De imponerte stort med de eldste låtene som "Mistress of Pain" og ikke minst "Voracious Souls" og beviste at de var verdig en headlinerplass.
En del folk hadde gått fra Rockefeller, men det var allikevel godt med folk der også under konserten. Mark mante fram en moshpit og den levde sitt liv til Death Angel gikk av scenen. Lyden var ypperlig, bandet var i strålende spilleform og publikum var med. En fin fin avslutning på en fin kveld.