GÅTE – Trondheim – Dødens Dal

Det er nå 5 år siden sist jeg så Gåte live, noe som vel er ganske naturlig ettersom de ble oppløst i underkant av et år senere. Jeg husker jeg hadde gode minner fra konserten på Rosendal Scene i desember 2004 og nå skulle jeg få oppleve hva bandet hadde å by på i 2009. Og det sammen med mange tusen elleville tilskuere. Det var godt stappet fra baren og fremover i teltet, noe som vel indikerer at det er ca 6000 der inne. Det er mulig det var enda flere, og de som var der skrek noe inni helvete da Gåte entret scenen noen minutter etter annonsert konsertstart. Det var kaldt i været, teltduken på store deler av bakveggen var fjernet og for oss der bak var det ubehagelig kaldt å stå. Men lengre fremme var det varmere og et liv få band har opplevd i Trondheim noensinne. Det er nok bare Dumdum Boys som har opplevd noe større her oppe i trønderland, da de spilte under UKA i 2005 på samme sted. Den konserten står fortsatt som en av mine absolutte høydare uansett sjanger.

Mange skrev etter denne konserten at dette var den ultimate konserten, men der er jeg ikke helt enig. Bandet virket litt rustne, noe 4 år siden siste konsert kan forklare. Ekstatisk, spektakulært og musikkbegivenhet var andre superlativer som ble brukt i anmeldelsene til diverse media etter konserten, men der vil jeg heller bruke ord som en ordinær konsert som var visuelt helt ok og lydmessig meget bra. Livet blant publikum var helt på topp gjennom hele konserten og dette var nok med på å live opp konserten mye, for bandet var ikke all verden der oppe på den store scenen. Med unntak fra gitarist Magnus Børmark som sedvanlig ga alt han hadde og litt til mens han spilte og Sveinung Sundlis som hadde sine små utspill, var det en stillestående og rolig gjeng man kunne bivåne oppe på scenen. Lysshowet var heller ikke noe mer enn ordinært og på en slik konsert hadde man håpet på noe mer fra den kanten.

Jeg vet ikke helt om det er meg eller om det er Gåte, men jeg synes så tydelig at musikken deres er blitt mer pop-orientert nå enn hva den var tidligere, og det er tydelig at de frir til den store lyttermassen fremfor å holde på det særpreget og stilen som gjorde dem populære for drøye 5 år siden. Jeg liker det ikke, men det driter vel Gåte i. Men jeg var der den siste gangen bandet stod på en scene, om de da ikke velger å ta flere såkalte reunionskonserter, og selv om jeg ikke var helt fornøyd, var de fleste av de andre 6000 det, så da gjorde vel Gåte jobben sin.