INFERNO 09 – Dag 3 – Rockefeller & John Dee

Tredje dag på IMC skulle også vise seg å være den siste for i år, og nok en gang startet det med å vente på bussen utenfor Scandic Edderkoppen. Turen gikk til gamle Helvete i Schweigaards gate 56, platebutikken Øystein Aarseth (Euronymous) drev i Oslo sentrum tidlig på 90-tallet. Butikken var en stor del av det gamle blackmetal miljøet i byen, og butikken var åpen fram til noen måneder etter Euronumous sin død i 1993. Butikken er i dag blitt en kafé, med det litt spesielle navnet Vårt Daglige Brød.

Da vi ankom Helvete, fikk vi gå ned i kjelleren, og fikk se det som en gang har vært Deathlike Silence Productions, plateselskapet Euronymous drev. Vi starter å klatre ned i kjelleren via en smal, bratt trapp, og kommer ned i en kronglete og skitten gang. Det er ikke vanskelig å forestille seg at mange blackmetal plater kan ha blitt produsert her nede i det dystre! Noen rom er avsperret, men innerst inne finner man taggingen til Euronymous hvor det ganske enkelt står "Black Metal". Deathlike Silence ga ut 9 plater i løpet av sin tid, der i blant plater av både Burzum, Enslaved og selvsagt Mayhem.

Etter vi kommer ut av den trange kjelleren, blir det servert kaffe av de nye eierne, og det blir litt tid til å sosialisere før vi setter oss på bussen igjen, og drar videre til neste stopp, Holmenkollen Kapell.

Holmenkollen Kapell ble bygget i 1903, brent ned i 92, og rekonstruert 4 år senere. Kapellet er en av flere kirker som ble brent ned av enkelte medlemmer fra black metal samfunnet i Norge. Holmenkollen Kapell ligger ikke langt ifra hoppbakken, som for øyeblikket bygges om, og området preges veldig av konstruksjon. Hvis man velger, og klarer å overse gjerder, biler, og annet konstruksjonsmateriale som er spred rundt i området, er kirken i en nydelig posisjon, og naturen rundt er inspirerende.

Andre turister har også tatt seg turen opp til kirken samme dag som vi, og en samling av godt og vel 50 svartkledde går heller ikke helt ubemerket frem. I det vi passerer noen andre besøkende mumler de noe om "black metal" før de lusker videre, antakeligvis i håp om å unngå følger dersom noe skulle skje med kirken i år.

Etter en tid ved kirken border vi bussen for siste gang i dag. Turen går nå tilbake til sentrum, og til Neseblod Records i Rathkesgate 7. Neseblod er en moderne versjon av Helvete, som forsøker å gjenoppta arven fra Øystein Aarseth.

Jeg er personlig veldig glad for at turen gikk innom Neseblod, da jeg mener de gjør en fantastisk jobb, og trenger den støtte de kan få. Det som dessverre er litt uheldig, er når 50 deltakere prøver å komme seg inn i en butikk på omtrent 20 kvadrat. I det de første ti har gått inn i butikken er den ikke langt fra stappet, og folk måtte være tålmodige for å få slippe ut igjen.

Siste stopp for dagen er Band Hotellet, dette er et nyåpnet øvingslokale for band i Oslo området. Med omtrent 50 rom, fordelt på solo-, gruppe- og prosjektrom, finner man noe for enhver. Meningen er at man skal kunne komme når som helst på døgnet og øve på det rommet man har bestilt. Timebestilling skjer på enkeltbasis, og man kan bestille enten via nettet eller i skranken. Prisene blir antakelig mer enn overkommelige, og det virker som om de planlegger riktig så godt utstyr på rommene. Ideen er god, men jeg føler det dessverre mangler muligheten for mer faste avtaler. Det såkalte hotellet er enda ikke ferdig, og mangler fortsatt utstyr i de aller fleste rommene, men jeg anbefaler alle som ønsker å øve i Oslo området å ta en tur innom. Personalet er meget behjelpelige, og svarer antakelig mer enn gjerne på spørsmål.

Bandhotellet ligger i Korsgata, et lite steinkast fra Neseblod Records.

Med det slutter årets IMC, og den daglige kampen for mat starter på ny.

Vreid: Det første bandet jeg fikk sett fredag var norske Vreid. Vreid spilte mange godlåter, deriblant Raped by Light og flere sanger fra den nye skiven Milorg. På lerret bak bandet surrer det en film, men lyset hindrer i hvert fall meg i å se noe særlig, men det er allikevel kult de små klippa man får sett. Som ihugget Windir fan er jeg veldig glad for å se Vreid live igjen, og det er like moro å høre den fantastisk uforståelige Sognadalsdialekten. Musikken er som alltid fantastisk, og jeg har klart å finne meg et punkt på gulvet hvor lyden er bra!

Pantheon I: Etter Vreid fullfører settet sitt er det full fart ned til John Dee, etter en smule venting kommer norske Pantheon I på scenen. Bandet står stille, og ser uhyggelig alvorlig ut mens introen spilles, og så braker det løs med første låt! Tor Risdal er skremmende lik Leonidas fra hit-filmen 300, noe som for så vidt passer i bandet. Bandet spiller en låt på norsk, Bannlyst fra det oppkommende albumet, og ut i fra denne låten å dømme kommer det til å bli en fantastisk plate.

Paradise Lost: Som stor fan av bandet gledet jeg meg veldig til å få se dem spille på Inferno! Bandet har kommet seg opp i årene, men er fortsatt et av de største doom/goth metal banda, og har stor innflytelse på både meg og mitt band, men skuffelsen ble dessverre stor når Paradise Lost spilte i Oslo i år. Lyden var ikke spesielt mye å skryte av, og da særlig vokal. Leadgitaristen høres ut som om han strever, og de eneste som ser ut til å virkelig storkose seg på scenen er Aaron Aedy og Steve Edmondson. Bandet spiller mye godlåter utover kvelden, men jeg er dessverre så utkjørt etter en veldig lang dag at jeg bestemmer meg for å ta kvelden.

Øyvind

 

Vreid: Bandet frå Vestlandet har bare blitt betre og betre dag for dag. Men det har absolutt ikke min nynorsk blitt, så la meg holde meg selv til bokmål heretter. Vi kjenner jo materialet deres etter å ha vært tilstede på en del konserter nå. I begynnelsen var dette bandet nokså kjedelig, men i det siste har jeg fått sansen for musikken til Vreid. Og når de slår til med fiolinist i løpet av konserten, da koser jeg meg. I tillegg bruker de multimedia underveis, og det slår godt an til tross for at tåken tetner. Ja, litt for mye kunstig røyk til at multlimedia showet kom ordentlig frem. Lyden var flott den, og det ser ut som fanskaren til Vreid øker for hver konsert. Håper vi kan få sett dem med multimedia uten for mye røyk. Og gjerne en gang til på Rockefeller.

Root: Det var fullstappet nede på John Dee da dette kultbandet swingte opp til dans. Root har mye kvlt over seg, men det blir litt statisk underveis, siden The Big Boss (ja, han fra Bruce Lee filmen) synger på en litt for ensformig måte. Roots music er for så vidt variert fra plate til plate, men her, med likt lydbilde på alle låtene, blir musikken mindre spennende. Synd egentlig, siden det er noe eget med Root, som ga ut sitt første album før krigen.

Paradise Lost: Hmm, det å avslutte en aften med et band som har beveget seg fra dødens dal til dagens tunge form for mørk rock er kanskje ikke det aller lureste. Men, det var overraskende fullt på Infernos andre dag, og det så da ut som folk koste seg.
Lyden var god, men stemmen til Mr. Holmes glimret med mye fravær. Synd, siden det ble et irritasjonsmoment til slutt, i og med at vokalen er en stor del av Paradise Losts musikk. Bandet spilte en del forskjellig men med tanke på den nevnte vokalen, så forsvant mye av dynamikken og det hele ble for monotont i lengden. Tror nok bandet hadde passet bedre på andre festivalen enn Inferno.