DISMEMBER – Oslo – Club Maiden
- Posted on 24-05-2008
Dagen før dagen jeg gir blanke fan i spilte Dismember og Deject opp til dans for de ca. 50-60 fremmøte. Og jeg tar mer enn gjerne til takke med musikalsk brutalitet fremfor korpsmusikk og annet som gjør at kroppen min får spasmer. Ja, jeg reagerer av en eller annen grunn noe negativt på korpsmusikk. Enter er det musikken i seg selv, eller så er det rett og slett samlingen av folk som feirer livet i lys av nasjonalismen. Nå nei, det var vel å trekke det for langt…
DEJECT
Nuvel. Dejects brutale deathgrind metal var overraskende fengende. Lyden var bra og musikken kom da frem for full i all sin brutale ensformighet. Jeg har egentlig aldri hatt et så godt øre til den extreme metallen når det dukker opp grind innimellom. Brutalitet for brutalitetens skyld. Men Deject har heldigvis, til tross for en viss monotoni, en del partier som fenger og burde få flere headbangere til å headbange. Bandet har også en fordel overfor en del andre i en vokalist som gjør så godt han kan. Og det er bra det han kan. Han grunter og growler som om han skulle ha en viss en i hælene. Dersom jeg blir mer kjent med musikken deres til neste konsert, så tenker jeg nok at dette Oslo-baserte bandets death metal vil føles bedre. Som du skjønner, så blir dette nokså ensformig der låtene stort sett starter og ruller og går og slutter uten at jeg helt skjønner meningen bak det hele. Men selve konserten i seg selv var av det bra slaget, med tanke på nevnte lydbilde og fremtredenen. Tøft!
DISMEMBER
Til tross for at svensk ekstrem metal har litt for mye melodi i seg til at det vil bli aller aller best, så må jeg si at svenskedosen vi har fått presentert via Club Maiden den siste tiden har gledet et par metalører og det som er imellom de samme ørene. Og nå, Dismember mens Grave spiller dagen efter. Den konserten får jeg ikke med meg. Men jeg er glad for at jeg fikk med meg Dismember. Dette svenske death metal bandet har jo gitt ut album etter album, og er respektert selv om det aldri har blitt nevnt blant de aller beste i sjangeren. Og jeg er for så vidt enig i det, siden mye av materialet er nokså likelydende.
Konserten denne kvelded bød på humor og variert og flott death metal slik death metal skal være. Humoren stod i all enkelhet Matti Karki for. Han gjøglet med nasjonalfølelsen til norske metallere, og han kom med smågode historier som innledning til enkelte av låtene. Nå husker jeg ikke ordrett, men jeg husker at innledningen til "Skin Her Alive" var fin fin, dog kanskje noe diskriminerende overfor kvinner.
Dismember spilte låter fra hele karrieren, og det var overraskende å høre at de spilte i hvert fall tre låter fra debut albumet. Det ble ropt etter "Override Of The Overture" gjennom hele gigen, men jeg synes det er kvlt at de velger å spille de låtene som de selv har valgt ut, herunder nevnte "Skin Her Alive" og "Sickening Art". Det er naturligvis forskjell på låtene fra de seneste albumene og de tidligste, men det er allikevel en identitet som gjennomsyrer alt bandet gjør, og det føles som Dismember hele tiden. Tenk det, det er 17 år siden Marcus og co. ga ut dette albumet gjennom postordreselskapet sitt Nuclear Blast. Du verden, plutselig føler jeg meg eldre enn jeg var da, noe jeg jo også er. Men samtidig så følte jeg meg nokså ung igjen når de spilte disse låtene fra denne full-lengderen.
Lydbildet var klart og tydelig, noe som gjør at enkelte av Iron Maiden harmoniene kom til sin rett. Artig dette, siden jeg ikke kan huske noe i fra Dismembers diskografi som minner meg om Iron Maiden. Jaja, det er nu koselig å oppdage nye elementer i musikk som jeg trodde ikke hadde noe nytt å tilføre meg med tanke på utgangspunktet. Nå er jo ikke Iron Maiden nytt, men Dismember sammenheng ble det noget annet. Kvlt!
Dersom du liker din death metal svensk, så skal du fanden ta møte opp ved neste anledning, når nu enn det blir.