HAYSEED DIXIE – Trondheim – Samfundet
- by Espen Bjorgan
- Posted on 15-04-2008
Til tross for at Hayseed Dixie mest sannsynlig nytes best på mindre scener enn Storsalen, og da kanskje aller best inne i et eller annet fjøs med apperater for produksjon av alskens godsaker, gjør de seg ikke akkurat bort på Storsalens scene heller. Tror det er lenge siden sist jeg var på en konsert som tok av noe så inni hampen som det denne gjorde. For til tross for at bandet var noen timer forsinket som et resultat av norsk flytrafikk, og til tross for at Barley Scotch kunne fortelle at han de siste 19 timene hadde vært et reint helvete, leverte de en konsert de fleste sliter med å gjøre etter dem. Og som unge Scotch sa, virket det også som om publikum visste hvordan de skulle holde seg happy mens de ventet.
Kort fortalt, for de som ikke kjenner til dette fantastiske sørstatsensamblet, er oppskriften som følger. Kjente låter av flere slag, men i all hovedsak hardere rock, og spiller det som om det skulle vært bluegrass. Det som nesten er litt skummelt er at det i 99% av tilfellene faktisk låter bedre. Er noen spor, da for eksempel I Got Erection, som jeg fremdeles foretrekker orginalen av, men låter som Ace Of Spades og I Don't Feel Like Dancing funker bedre i hillbilly-versjon enn orginal.
Men så var det konserten da. Med unntak av ventinga… Ingenting å utsette på noe som helst. Gode musikere, tight spelling og bra lyd. Alt vel med den tekniske biten av konserten da altså, for de av dere som bryr seg om slikt. Men så til det viktige. Stemningen. Og for en stemning! Salen var ikke full, men det var mye kvalitet blandt publikum, if I may say so. Det var skikkelig bondedansing, synging for full hals og generelt god stemning. Skulle gjort mye for å få oppleve dette igjen.
Men så var det support-acten da. Må for all del ikke glemme unge Martin Hagfors. En mann med gitar på scenen blir aldri veldig interessant å se på, men han skal ha for musikken. Kul country/bluegrass-greie som gjorde den ekstra ventetiden mye mer behagelig enn den kunne blitt. Og selvsagt; alle menn som speller gitar og kazoo får pluss i min bok. Når skal folk lære dette? Kazoo er IT. Capisch?
Alt i alt en sjef konsert, med en stemning jeg ikke kan huske sist jeg opplevde i Storsalen. Arti t gutan… Å jintuttan.