Australske The Beasts of Bourbon er et av de bandene i rockens historie som virkelig kler begrepet «kultband» suverent best. Når Nick Cave har lagt seg, Tom Waits og Keith Richards har fått for mye whisky, Captain Beefheart har gjemt seg i campingvogna si, The Cramps har takket for seg på nachspiel og gjenferdet av Hank Williams har gått i dekning på loftet, er det ingen andre enn The Beasts of Bourbon som tør vise seg. Dette er alle de ovennevntes onde stesønn, og hvis du liker selv bare noen få ingredienser av det noe av disse har gjort, har du mye å glede deg til. The Beasts of Bourbon var ment å skulle være et sideprosjekt fra allerede eksisterende og den gang velkjente Australia-band som the Scientists, Hoodoo Gurus og The Johnnys, men når de hyret inn den svært eksentriske, talentfulle og mer eller mindre hel- eller halvgale vokalisten Tex Perkins, tok det ikke lang tid før medlemmene skjønte at dette var et band som var for bra til kun å være et sideprosjekt.
Tekstene er morbide og morsomme på én gang, og bærer samtidig bud om dette bandet nok aldri kommer til å bli skolepensum i de mer pietistiske kretser. Eller for så vidt ikke i noen kretser i det hele tatt.