SLAGMAUR – Skrekk Lich Kunstler
- Posted on 05-08-2007
På tampen av et særdeles innholdsrikt år sett med metal-øyne, maner de produktive kreftene i Slagmaur nok en gang til strid med det som kanskje er deres mest gjennomførte skive hittil. Bandet har som kjent tidligere gitt ut tre demoer, en tape og debutskiva. "Skrekk Lich Kunstler" er bandets andre fullengder, etter debuten "Svin". Og resultatet? Deres klart beste skive til dags dato.
Vi kan jo begynne med å ta for oss coverarten, som også denne gang er utført av Robert Høyem og At The Ends. Den er rett og slett utsøkt, og det er nok ikke fritt for at Devil Doll har vært en aldri så liten inspirasjon her. Men også resten av pakken er en aldri så liten innertier. Det er lenge siden jeg har sett en så feiende flott digipack-utgivelse, og også booklet'n er skikkelig bra utført med obskure bilder og tegninger. Det er ikke like kunstferdig som tilfellet var med re-utgivelsen av "Svin", men det er jævlig flott for det. Stilmessig står dette til 6.
Nu vel. Etter en noget majestetisk, og skal vi si forstyrrende (!), intro til Del 1 av skiva, låta "Eik Som Klør", er det i alle fall én ting som slår meg, og det er at lyden har fått seg en aldri så liten oppussing. Generalen har virkelig jobbet hardt i studio denne gangen, noe man merker på det endelige resultatet man sitter med i hendene. Men det er klart, etter nesten 900 timer (!) i studio så sier det vel seg selv at dette er noe spesielt. Men forventer du en storslått produksjon ala Dimmu Borgir eller noe annet ræl, så blir du skuffet. Dette er skitten og naken blackmetal, hvor det handler mye om ulike sinnsstemninger og følelser, og selvfølgelig med en god dose jævelskap ispedd det hele.
Noe annet som slår en er at bandet kjører en hardere linje enn tidligere. Det er mer punch og aggressivitet i låtene enn før. Gitarer og trommer har kommet litt lengre frem i lydbildet, spesielt førstnevnte. Bandet har i tillegg sett seg råd til å eksperimentere mer med ulike vokaler og effekter enn tidligere. Og bandet har da også gått hen og fått Steingrim fra Kaosritual til å gjestesynge sammen med Generalen og Åtselgribb, med et resultat som har blitt veldig bra. Det er jævlig tøft å høre på når de ulike vokalformene "duellerer", spesielt siden det i utgangspunktet er så forskjellige vokalformer det er snakk om. Noe annet som er vel så verdt å legge merke til er de symfoniske elementene som Slagmaur alltid har inkorporert i musikken sin, så også her. Det er storslått og ekkelt (!) på en og samme gang. Man får på en måte følelsen av å være vitne til en skrekkfilm som åpenbarer seg foran øynene dine. Eller kanskje mareritt er et mer egnet ord, noe de siste to minuttene av åpningslåta er et godt eksempel på. Eller kanskje mellompartiet på Norwegian Giant kan forklare dette bedre om du har problemer med å skjønne hva jeg hinter til. Dystre, surrealistiske og drømmende lydlandskaper hvor det brukes ulike instrumenter som piano, fiolin, cello, keyboards, akustisk gitar og støy. Vakkert, stygt (?) og ikke minst veldig, veldig spennende. Desperasjonen formerlig vræler ut av hodetelefonene mine til tider.
De forrige utgivelsene, gode som de enn har vært, har slitt med én liten hake, nemlig litt for like låter. Det er ikke fritt for at bandet fortsatt lider litt av dette, men det er bedret på denne utgivelsen. Du VET hva du får med en Slagmaur-utgivelse, men når det er så gjennomført som i dette bandets tilfelle, så må man bare applaudere. Men… jeg savner fortsatt denne ene killerlåta som fenger meg i like stor grad som "Nekk Brekk Suport" fra "Svin", bare så det er sagt! Dessuten er skiva for kort! Hehe…
Et lite råd sånn helt på tampen. Hør på skiva i hodetelefoner. Og da mener jeg ikke slike billige drittsett du får kjøpt hvor som helst. Invester litt, og du vil neppe angre. Detaljrikdommen her er nemlig overstrømmende.
Jeg avslutter denne omtalen med noen linjer jeg også har skrevet i en tidligere omtale av samme band: Le gjerne av dem pga navnet, men evner du å sette deg inn i angsten og fortvilelsen i Slagmaur, vil du oppdage musikk som ikke bare kan sende tankene tilbake til gammel Burzum, men også musikk som er nyskapende og spennende. Du har garantert aldri hørt noe lignende før. Dette er undergrunn. Dette er black metal. Dette er…
Black Metal Kvlt