AMORPHIS – Tales From The Thousand Lakes

Tales From The Thousand Lakes må vel sies å være en av Amorphis` beste album. Egentlig har jeg andre album jeg burde høre på å skrive om nå, men genialiteten i dette albumet er bare noe jeg må få uttrykk for nå. Kanskje er det en stakkars sjel der ute som ikke har hørt om denne skiva og som sjekker den ut nettopp fordi jeg nå skriver om den, hvem vet? Uansett, denne skiva er en milæpæl innen den melodiøse dødsmetallen og det er en grunn til nettopp det.

Melodiene du finner i både gitarene og synthen på denne skiva er ikke likt noe annet du finner. Amorphis er enestående i å skape de stemningene som er å finne på denne skiva og ett par til de har i diskografien. Første skiva jeg hørte med Amorphis var Elegy og det er kun den jeg setter litt høyere enn denne fra det bandet, men det er ikke mye om å gjøre. Etter å ha blitt "vekket" av Elegy kjøpte jeg denne og jeg har ikke angret en dag. De stemningene som er å finne på denne skiva er så monumentale. Melodiene lever sine egne liv og de er så absolutt til stede selv om skiva er ferdig, og heldigvis går det an å sette den på på nytt.

Skiva er på ingen måte perfekt når det kommer til produksjon og lyd, men den har sjarm. Lyden er litt grøtete, produksjonen skitten, vokalen grumsete growling. MEN, det er dette som er sjarmen med plata, det tilfører plata egenart. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har hørt ei skive med lyd som denne, den er unik. Skiva inneholder for øvrig ikke bare growling på det vokale plan, det er også noe renvokal her og den er en flott og herlig avveksling i tillegg til at det passer veldig godt inn…

Ti spor inneholder skiva og når den åpner med pianointroen Thousand Lakes begynner gåsehudreisen. Deretter kommer perler som Into Hiding, The Castaway, Black Winter Day og In The Beginning for å nevne noen, alle er de i mine ører geniale låter. Tempomessig ligger de i mid-tempo landskapet for det meste og det passer musikken som hånd i hanske for å bruke en oppbrukt klisje, men hey, you know what I mean!

Nei, denne skiva er skikkelig herlig å dra fram å høre på, uansett vær, humør eller tid på døgnet. Vil du la deg henrive av litt melodiøs deathmetal så er så absolutt en av skivene som bør stå på lista di! Makan til oppvisning i flott musikk. Synd herligheten bare varer i 40 minutter, men som sagt, takk og pris for play-knappen.