HELLFEST – Frankrike, Clisson

Det første inntrykket mitt av denne festivalen var den vanvittig lineupen de hadde klappet sammen, men at det straks virket noe uprofesjonelt i gjennomføringa. Førsteinntrykket er også blandet da vi ankommer Clisson torsdagen (bandene spilte fredag-søndag, noe spesielt, men for så vidt ikke noe problem så lenge man skal ha noen ekstra dager i Frankrike etterpå uansett). Et problem er jo at det knapt er noen på landsbygda i Frankrike som kan engelsk, og vi opplevde noen problemer med guiding til festivalen, men selve området virket greit. Vi bor midt i et stort vinland, med både gjerder og patruljer med hund som bevokter rankene, så en faktisk måtte benytte seg av toalettene på området.
Det øser ned utover kvelden, men det virker i alle fall som de har litt kontroll i vinland. Vel, det var førsteinntrykket.. Det viser seg tidlig på fredagen at franskmennene har laget en ALT(!!) for liten camp i forhold til hvor mye folk som kommer, og det ender opp med at folkene som skal betale for camping blir lei regn og kø, og springer inn. Etter det var det gratis camping og ingen flere vakter, noe som resulterer i at folk camper på alle jordene og plenene hvor de finner det for godt, både på området og ned til byen. Greit nok for gjestene, siden de som ønsker det kan flytte seg ut av det som har blitt et digert gjørmehull, og man kan bevege seg hvor man vil rundt campen, men viser samtidig veldig dårlig oversikt og kontroll fra arrangørenes side. Inntrykket bedrer seg heller ikke når det viser deg at folk ikke rekker inn til de første bandene pga kø, og problemer med en generator (pga mye regn) sørger for at Lamb of God aldri får spilt.

Vel, jeg får pressepasset mitt problemfritt, og kommer meg inn til å se Mastodon sitt sett. Ikke et kjempekjent band for meg, men gutta leverer veldig bra og det er godkjent lyd. Også overraskende mye mennesker inne på området så tidlig, ganske tettpakka allerede i halv sju tiden.

Etter å ha orientert meg litt på området er jeg og handler litt, og kommer tilbake til Slayer. Bandet er en del forsinket, tilsynelatende pga problemer med monitorene, men kommer i gang etter hvert. Det første jeg merker meg er faktisk at det står skremmende mye mennesker i kø for å ta bilder i fotopitten, uten å ha med seg kamera. I løpet av de 3 låtene jeg står der opplever jeg å måtte klemme meg forbi en Mastodongitarist som tafser på en tjej, i tillegg til en fyr som faktisk begynner å moshe i køa.  Smått underholdene, mer irriterende, men jeg går ut og får med meg mesteparten av settet til Slayer.  Føler konserten gjenspeiler min oppfatning av bandet jevnt over. Araya & co er jævla gode på det de er gode på, men det blir å gud så kjedelig i lengden. Overraskende livløs opptreden i grunn, og jeg bestemmer meg for å gå tidligere til Gibson Stage for å sikre plass i fotopitten til neste band i tilfelle mer kluss.

Cannibal Corpse er altså neste gjeng ut, og de spiller jævla fett som vanlig. Det vil si, de gjør det vel omtrent så fett som det kan gjøres uten å finne på noe som helst nytt fra gang til gang. Vi får Corpsegrinders turbohelikopterhår, vi får synkronbanging, vi får tight(!!) groovy death metal på sitt beste, med de vanlige slagerne, og fucked with a knife er fortsatt dedikert til "all the women in the crowd". Alltid fett å se CC, og man skal jo dra det som funker på festivaler, men det er ikke til å komme ifra reprisefølelsen jeg står igjen med etterpå.

Nå hadde jeg faktisk gleda meg til å se Korn som var siste band ut, men da jeg går fra CC er det mørkt på hovedscenen, og det står ikke én eneste hoppende numetal-kid foran scena. Korn spilte rett og slett ikke, og grunnen fant jeg på bandets egen Myspace-side:

"On behalf of Korn, I'd like to apologize to the French fans that came out to Hellfest today and didn't get to see us play. Due to severe weather and a negligent promoter who didn't provide adequate cover for our gear, we were advised to cancel the show for risk of the band being electrocuted. The fans were short changed and that pisses us off. This was an especially important show for us given my illness last year which prevented me from performing. I am seriously bummed."

Jonathan Davis and Korn

Vel vel, jeg tasser tilbake til campen, og forbanner meg litt over at det knapt fins lyssetting på verken området eller campen, så føttene blir sittende igjen i alle de verste gjørmepølene.

Lørdag er Cynic-dag. I fjor var det pilgrimsreise for å se Atheist på Wacken, og i år er det Cynic som det er knyttet mest forventninger til. Jeg møter opp tidlig, og får festivalens første "little kick inside" da bandet fyrer løs med Veil Of Maya. Det er bandets første konsert på vel 13 år, med bare Paul Masvidal og Sein Reinert fra Focus-lineupen, i tillegg til Chris Kringel som spilte på Portal-demoen og tidligere turnering med gjengen, og til sist David Senescu, som tilsynelatende er med pga en "connection" med Paul etter overrekkingen av en demo.
Det er ikke til å holde tilbake at det er en helt spesiell stemning under konserten, selv om hele konserten er fryktelig frynsete gjennomført. Med growling på tape, gitarsynther, en andregitarist under par, samt Reinert låst til klikk, blir det ikke en så tro gjengivelse av skiva som man kunne håpet på. Det verste er imidlertid lyden, som bare ikke er til å forstå. Paul Masvidals kontrollerte fine gitarspill er skrudd nærmest inaudibelt, mens Senescu, som enkelt og greit sliter med materialet ligger alt for høyt i miksen, med en helt horribel gitarlyd. Føler også bassen fortjener mer enn en "honorable mention" i lydbildet i denne musikken. Det er opplagt at lydmennene rett og slett ikke skjønner hva som er viktig i lydbildet her. Vel, all kritikk til side så er dette uansett en konsert som jeg vil huske lenge. Reinert henter seg inn veldig bra de få gangene han havner utafor, Kringel spiller strøkent (likevel uten å fylle Malones sko helt), og Paul Masvidal har en ro som om han er hevet totalt over alt stresset og nervøsiteten rundt konserten.  De spiller hele Focus, en låt fra Portal, og overrasker også stort med en ny låt, "Evolutionary Sleeper". Det skrives altså materiale til et nytt album, og i følge Paul selv kan man håpe på et resultat til sent '08. I det hele tatt kul og jævla spesiell gig, men kunne vært mye bedre.

Ephel Duath viser seg å være vel verdt tidlig tur til festivalområdet.
For de som ikke kjenner bandet, er det et temmelig spesielt lydlandskap som skal gjenskapes, og man er naturlig skeptisk når vi har manko på bassist, ny trommis, og ingen blåsere, som har vært med både på skiver og live tidligere.  Italienerne stiller altså som en trio, og foruten vokalist Luciano's ekstremt energirike og aggressive opptreden kunne det like gjerne vært en jazztrio etter synet å dømme. Men bandet smeller bokstavelig talt i gang, og det er vanskelig å ikke bli imponert over lydveggen de tre musikerne skaper sammen. Jeg savner verken bass eller blås og i hvert fall ikke trøkk der bandet øser gjennom settet sitt. Vi får en grei variert konsert, muligens festivalens mest gjennomførte.

Atheist var som nevnt fjorårets store metalopplevelse for min del, og de leverte 2 gode konserter på Wacken og Hole In the Sky-festivalene.
Bandet spiller her på Hellfest sin siste konsert noensinne i Europa, før de planlegger en siste konsert i New York for å avslutten reunion-konsertene som startet i fjor. Akkurat det er også temmelig surt, siden det er lite som klaffer for bandet i dag. Jævla kult å se låtene bli spilt igjen, men Choy holder ikke helt følge, og jeg føler ikke at publikum er helt med, noe som nok skyldes at Bakers gitar er CLEAN(!!!) mesteparten av konserten. Jeg legger egentlig ikke merke til noe før jeg flytter meg lengre bak, og når jeg ser at gitaristen faktisk plugger ut av pedalen sin for å stemme uten at gitaren blir stille, mistenker jeg at lydfolkene faktisk har TAPPET gitarsignalet hans, og sender ut direktelyden før vreng. Da jeg blir fortalt at lyden både foran og på scena var normal, tenker jeg at jeg har rett i min teori, og jeg merker min allerede seriøse tvil om Alpeluenes egenskaper som arrangører vokser. Bandet gjør likevel sitt, og jeg må rett og slett le når Schaefer prøver å avslutte konserten med crowdsurfing, og blir holdt igjen av vaktene.

Megadeth blir siste band ut for meg, og jeg føler virkelig at de gamle er eldst her. Har alltid hatt et avslappa forhold til bandet, med noe bra og en del uinteressant. Det er vel heller ikke mye igjen av originalbesetningen, men gjengen Mustaine har raka sammen greier seg fryktelig bra. Spesielt den andre gitaristen han har dratt med imponerer med rent og pent spill. Rutinert og solid! Jævla kult å se Hangar 18, og med Holy Wars innkorporert i en avsluttende hit-medley sier jeg meg fornøyd.

Alt i alt ble festivalen omtrent som jeg hadde forventet. Fet lineup, men dårlig organisering og skitvær ødela mye. I tillegg er det band med så bred appell at det kanskje blir for mye av det gode. Mesteparten av folkene jeg møtte på i løpet av festivalen var franskmenn som knapt hadde hørt om bandene jeg var for å se, men kan vel likevel knapt klage med så mange fine navn på plakaten. Hellfest er enda en ung festival, som har vært gjennom en del forandringer (dette er første året med ordentlig camp), så om de holder oppe kvaliteten på bandene er det i hvert fall håp, bare arrangørene tar seg litt i nakken og får det hele til å henge sammen bedre enn nå.  Ser ikke bort fra at de greier lokke meg ned igjen om noen år!