LABYRINTH – 6 Days To Nowhere

Return To Heaven Denied er en skive jeg fremdeles tar frem nå og da, men resten av det Labyrinth har gjort, i hvert fall de skivene jeg har fått med meg, har vært av laber kvalitet. Med 6 Days To Nowhere fortsetter bandet nedturen og albumet har med få unntak blitt en særdeles kjip affære. Albumets to første låter viser imidlertid potensial, men det øvrige materialet er fryktelig intetsigende. Det finnes dog en melodisnutt her og der som minner om gammel storhet, men de kommer alt for sjeldent til at dette er noe jeg noensinne kommer til å bruke mer tid på. Det er i bunn og grunn bare vokalen til Rob Tyrant som trekker minnene tilbake til den allerede nevnte Return To Heaven Denied, men også han har falmet med tiden og fremstår som en tafatt skygge av seg selv. Også produksjonen er tam og låtmessig spriker albumet i alle retninger. Beatles coveren er provoserende dårlig og fjorten låter med dagens Labyrinth er ALT for mye. Albumet burde egentlig omdøpes til ”14 Songs To Nowhere” for det er slik det føles.