FORTRESSE – Métal Noir Québécois

Kanadiske Fortresse har virkelig jobbet fort du. De startet opp en gang i fjor og den 19. Desember i fjor kom de med sin debut via kanadiske Sepulchral Productions. Lyrisk tar de for seg Québec`s tradisjoner og arv og dette foregår på fransk, så personlig har jeg ikke fått så mye ut av ordene de kommer med. Musikken derimot forstår jeg og vi snakker rå og melodisk svartmetall. Bandet bestpr av to karer hvorav den ene tar av seg alle instrumenter mens den andre tar seg av vokal og tekster.

Oppskriften er langt i fra ny, men veit man hvordan man skal bruke ingrediensene kan man likevel få til et godt bakverk. Fortresse har til dels lyktes her og dette er så absolutt langt i fra det værste jeg har hørt innen svartmetall.

Råskapen i bandets svartmetall er en ting jeg liker. Det låter upolert, rått og nesten litt brutalt, noe lyden må ta æren for. Riffene er episke og melodiske komposisjoner som bringer fram en viss kulde og jeg tenker litt tilbake på midten av nittitallet og noen norske svartmetallband fra den æraen. Det er dog når bandet roer ned og spiller mer mid-tempo at jeg trives best, det blir nesten litt depressivt og melankolsk. Men, for det meste går det fort for seg her, men heldigvis har de altså funnet plass til en og annen pustepause.

En annen ting som er litt morsomt er at flere av sporene har små introer bestående av noe jeg regner med er folkemusikk fra Montréal bestående av felespill. Smått morsomme toner man kan danse litt til.

Vokalen ligger litt bak i miksen, men den hvesende kalde stemningen den lager er så absolutt til stede og selv om den ligger litt bak høres den godt. Den passer så absolutt musikken.

Selve spillingen er det vel ikke så mye å si på. De kan å spille fort, har kommet opp med en del riff jeg liker og trommingen er ikke helt bak mål den heller. Det er riff sånne som det som kommer et stykke ut i sistelåta jeg virkelig liker og når bandet i tillegg kjører på med seige trommer her er jeg virkelig med. Hadde resten av skiva vært i samme tempo med samme type riff ville nok denne vært oppe en karakter.

Så absolutt en skive for de som liker sin svartmetall kjapp og rå dette og en utgivelse jeg har kost meg i selskap med. Om dette blir skiva jeg finner fram når svartmetallhumøret sniker seg på tviler jeg nok litt på, men at den blir tatt fram igjen en gang, det tviler jeg ikke på.