WACKEN METAL BATTLE 2007 – Trondheim – Trondheim, Blæst

Historiens første norske Wacken Metal Battle ble arrangert av Zone på Blæst denne helgen og 8 utvalgte band skulle spille om retten til å reise ned til Wacken og representere Norge i den etter hvert ganske så omfattende konkurransen. Drøye 100 betalende hadde møtt opp og de fikk sammen med vel 50 ”gratispassasjerer” oppleve en meget bra kveld med mye bra og variert metal fra band fra de fleste delene av landet. 

Det var annonsert med at første band gikk på kl 21:00 og presis kl 21:00 gikk faktisk første band på.

66Crusher åpnet ballet med meget teknisk godt utført progressive death metal. Noen småfeil var det og sinnsykt stillestående. Tempoet var for det meste i midtempogata, men de forsøkte seg med ett raskere parti uten at man ble videre imponert av det. Låtene deres var gode men dessverre en smule intetsigende. Det fenget publikum alt for lite, men en grei opptreden musikalsk.

Andrebandet ute var Fracture, et band som spilte tradisjonell heavy metal med masse trøkk i. Her overbeviste vokalist Paal Strand med sinnsyk fet vokal og det er veldig viktig med denne typen metal. Låtene deres varierte mye og inneholdt mye, men de fenget for lite. Sceneopptreden var ok, men ikke mer, men pluss for blid vokalist som kommuniserte bra med publikum. Noe småfalsk på noen partier med gitarene og de hadde en skrekkelig avslutning på en av låtene, men bortsett fra det var det en ok opptreden.

Pictures of Pain var kveldens første store positive overraskelse. Jeg fikk en Overkill feeling under konserten, dog en dømetalvariant av Overkill. Gode låter som fenget bra og en fin sceneopptreden. Hadde stand in på gitar og det funket greit nok det. Vokalist Hans Helge Iversen imponerte stort og dette ga såpass mye mersmak at her vil vi har skive snart. 

Kveldens eneste black metal innslag stod Harstad bandet Olm for. Intens og kjapp black metal med en del rolige breaks. Muligens det mest perfekte bandet å sende til Wacken for å representere Norge, men dessverre ble det litt for ensformig og stillestående. Men absolutt en godkjent konsert.

Divided Multitude var kveldens mest uheldige med tanke på plasseringen de hadde. Det kunne ikke være greit for et teknisk progband som Divided å spille etter intense Olm og før kveldens andre store positive overraskelse No Dawn. Men gutta imponerte nok en gang med sin tekniske prog. Alltid like blide Divided Multitude strålte på scenen og gjorde en veldig god figur under deres 25 minutter lange sett. Låtene var varierte og gode som vanlig, men som sagt; det var en smule utakknemlig å spille mellom to ekstreme metal band. 

No Dawn har byttet litt i besetningen og overraskende for de fleste har de også helt byttet stil. Fra å ha vært et thrasha melodiøst death metal band fremstod de denne kvelden som et brutalt og teknisk godt death metal band. Dessverre var lyden på scenen verre enn ille under første halvdel av konserten deres og de stoppet opp 2 ganger. Men når de fikk orden på lyden på scenen fikk vi en overbevisende oppvisning i brutalitet. Gode låter framført av et tight band er alltid en glede å høre på. Hele bandet imponerte det siste kvarteret og spesielt gitarist Andreas Bruheim og vokalist Tor Erik Simensen imponerte undertegnede stort. Veldig bra, men de var som sagt veldig uheldig med lyden.

Nest siste band ute var Sorg og her fikk vi enda en glimrende konsert. Gutta spilte doom med enkelte death metal elementer og også noe prog innlevret i doomen. Tungt, seigt og smakfullt er vel det beste jeg kan komme på akkurat nå om hva de leverte. Noe stillestående og hva i all verden gjorde hele bandet på samme side på scenen under siste del av konserten? Visuelt noe kjedelig, men det var en fin konsert de ga oss. 

Deject fikk gleden av å spille helt til slutt og her fikk vi nok en dose brutal og teknisk god death metal servert. Det måtte være godt for bandet å få spille sist siden de leverte en meget god søknad for å representere Norge på Wacken. Varierende gode låter fikk vi servert og så mye mer er det ikke å si om den saken. Deject var gode.

Jeg vil før jeg begynner med min lille konklusjon av kvelden få lov til å gratulere Fracture for seieren. Lykke til i Tyskland.
Personlig hadde jeg minst fire andre band som jeg mente kunne vinne, og der og da lurte jeg virkelig på hva juryen hadde spist for noe. Ikke noe galt om Fracture, men jeg synes virkelig ikke dere var det beste bandet denne kvelden. Jeg har gått over notatene mine i ettertid og jeg skjønner fortsatt ikke hva som hadde skjedd med de 4 bestemmende herrers hoder. Sinnsyk i gjerningsøyeblikket er det noe som heter og det synes jeg er en passende betegnelse på juryen avgjørelse.

For flere bilder, sjekk vårt bildegalleri.