TAROT – Crows Fly Black

Som sikkert veldig mange andre, så hørte jeg om Tarot for første gang da Marco Hietala gjorde sin entre som bassist og vokalist i Nightwish. Imidlertid har Tarot holdt det gående mye lengre enn Nightwish, bandet ble faktisk startet helt tilbake i 1985. Crows Fly Black er bandets syvende skive og mitt første møte med bandet.

 

Tarot spiller heavy metal godt forankret i åttitallet, men en hører også spor fra syttitallet, så vel som mer moderne metal i bandets musikk. Band som Dio, Black Sabbath og Judas Priest blir de mest naturlige gruppene å sammenligne med, selv om Tarot egentlig ikke låter spesielt likt noen av disse. Med andre ord kan en si at bandet har klart å gjøre sin egen greie ut av metallen sin, selv om en her og der likevel hører hvilke band Tarot har latt seg inspirere av. Låtmessig varierer bandet fra forholdsvis tunge og groovy heavy metal låter, til roligere saker som grenser mot hard rock i tillegg til en ballade. Stort sett så fungerer alt, men en låt som ”Messenger Of Gods”, som vel er den låten som høres mest moderne ut, blir for rotete og altfor masete. Bandet er best når de kjører på med tradisjonell heavy metal, ofte helt i grenseland mot hard rock, som i det glimrende tittelkuttet, ”Crows Fly Back”, ”Traitor”, ”Bleeding Dust” og ”Howl”. Imidlertid er den tunge balladen ”Tides” aldeles nydelig, og jeg lar meg imponere over hvilken stemmeprakt Marco har. Marco gjør egentlig en fremragende jobb på hele platen, men på ”Tides” får han vist en litt annen og mer variert side av seg selv.

 

Alt i alt er Crows Fly Black en veldig bra skive med en glimrende produksjon som jeg vil anbefale til alle som liker heavy metal.