INNFØDTE SKRIK – Norsk Svartmetall

Håvard Rem

INNFØDTE SKRIK – Norsk Svartmetall

(Schibsted Forlag, 2010)

Karakter: 4.0

Håvard Rems "Innfødte skrik" er en viktig dokumentasjon av en musikkens meste spennende fenomener og stilformer; Black Metal. Denne ekstreme musikkformen har fanget mange menneskers hjerter gjennom hele den vestlige verden og i noen tilfeller brutt gjennom til også andre deler av vår fantastiske og mangfoldige planet. Selv om Herr Rem helt klart har gjort en grundig studie og presenterer Black Metals historie på en levende måte, føler jeg at hans redegjørelse viser mangel på et personlig forhold til musikken og miljøet han presenterer. Han legger frem sine egne analyser og tanker rundt tekster og sjangerens særegenheter på et menneskelig vis som gjør at jeg gjentatte ganger må trekke litt på smilebåndet. Naturlig nok griper Håvard Rem som en dreven forfatter, poet og tekstanalytiker først og fremst tak Black Metals tekster og går med iver inn i disse og sjangerens felles virkemidler og utvikling i dette aspektet.

Dessverre har forfatteren også til tider tatt seg vann over hodet og viser at han tydelig ikke er dypt nok inne i fakta vedrørende de okkulte referansene og inspirasjonskildene som Black metal har latt seg inspirere av. Den store brøleren i så måte begår Rem når han presenterer sin analyse av Morbid Angels tekst ; "Blasphemy" fra "Alters of Madness" skiva (1989). Når han referer til strofen "Do what thou wilt shall be the whole of the law" mener han at Morbid Angel her trekker inn et sitat fra Anton Sander LaVeys "Den Sataniske Bibel". Han gir videre bandet Morbid Angel kreditt for å anrette denne strofen på eldre engelsk stavemåte for derved å gi sitatet større tyngde og betydning i forhold til det bibelske budet presentert i moderne engelsk form "No god shall come before me". Jeg vil ikke ta noe ære bort fra Morbid Angel, men faktum er nok at sitat ikke er hentet fra "Den Sataniske Bibel", men snarere fra en av LaVeys inspirasjonskilder; Aleister Crowleys "Book of the Law" skrevet i Kairo i april 1904, der dette sitatet har sin ordrette opprinnelse. Dette er en nær utilgivelig feil å begå når man omhandler okkulte referanser ettersom Crowley er en av de okkulte tradisjoners mest påvirkningsfulle personligheter og nettopp "Do what thou wilt shall be the whole of the law" en av de mest kjente sitater i okkult sammenheng.

Når dette er sagt, så er "Innfødte Skrik" en bok som får leseren til å tenke. For meg personlig hadde den en annen vidunderlig effekt også. Ettersom jeg er i besittelse av og har et forhold til det meste av musikken han refererer til i boka dukket jeg hodestups ned i platesamlingen og fant frem en stor bunke Black Metal godbiter som jeg skal kose meg med i ukene fremover. Jeg sitter også igjen med en rekke spørsmål etter å ha lest "Innfødte Skrik". Jeg respekterer selvsagt forfatterens rett til å redigere og utelate og til å velge hvilke aspekter han selv vil fokusere på. Allikevel føler jeg at han har forsømt mange vesentlige detaljer som jeg mener er viktige i sammenhengen. For det første er det lite fokus på litteraturen som har påvirket skrivestilen innenfor Black Metal. Her er selvsagt de okkulte mesterne LaVey og Crowley vesentlige, men andre store horror fiction forfattere bør nevnes ikke bare i forbindelse med tekstmessig innhold, men kanskje særlig for å ha påvirket tekstforfatternes tydelige gotisk inspirerte engelske tekster. Jeg vil passe på å nevne Howard Philips Lovecraft som grunnla Chutulu mytosen og gothic horror genrens mester Edgar Allan Poe. Begge disse forfatterne skrev også horror dikt med stor innflytelse på både death metal og Black Metal utøvere verden rundt. Håvard Rem nevner i boka si LaVey og kommer med en ørliten referanse til Crowley i forbindelse med "-ck" endelsen i Magick og ikke minst har han fått med seg Tolkiens enorme innflytelse på ekstrem-metallen. Siden jeg sporet inn på litterære referanser og ulike forfatteres påvirkningskraft på skaperne av Black Metal kan jeg ikke utelate muligens den mest innflytelsesrike personen i så måte; den ordsterke og til tider ekstreme filosofen Friedrich Nietzsche. Denne tyske filosofen var også en av LaVey store influenser. Nietzsches verk "Anti Krist" er en bok med tyngde i antikristne miljøer verden over.

Det viktigste og meste innflytelsesrike verket innen black metal miljøet, foruten selve bibelen, samt Edda diktene, er utvilsomt "Malleus Maleficarum". For de som ikke kjenner dette verket er det en avskyelig manual for avsløring av hekser og beskrivelse av straffemetoder for de som kirken finner skyldige i heksekunst. Denne boken ble brukt som et lovverk av de katolske domstolene under heksejakten og var i begynnelsen kun utgitt på Latin. En engelsk oversettelse kom relativt tidlig og er skrevet på tung gammel engelsk og både denne utgaven og den latinske har inspirert Black Metal poetene sterkt.

En annen enorm påvirkningskraft for begge nevnte genre innen ekstrem metallen er skrekkfilmer og tilhørende lydspor. I tiden da Black Metal oppsto i Norge var sensuren av filmer langt strengere enn i dag og på samme måte som musikk i undergrunnen ble utvekslet via tapes ble også undergrunns og lavbudsjett skrekkfilmer distribuert på samme vis. Særlig obskure italienske filmer og uavhengige amerikanske filmer var populære i subkulturen i denne tiden. Den mest kjente referansen i så måte kan nok være Marduks tidlige bruk av deler av lydsporet fra "The Exorcist" på den fantastiske "Fuck Me Jesus" demoen fra 1991. I dag regnes nok "The Exorcist" som en del av populærkulturen, men den var ekstrem og forut for sin tid da den ble sluppet i 1973. Undergrunnsmiljøet stoppet ikke ved ekstreme skrekkfilmer, men utvekslet også videokassetter med både splatter og snuff-filmer. "splatter" kan vel oppsummeres i jo mer blod jo bedre, mens "snuff" avbilder vold fra virkeligheten.

Jeg er også litt overrasket over det ensidige fokuset på Morbid Angel som påvirkning fra det store utlandet. Ja, konserten de holdt i Oslo i perioden var viktig og jeg synes vinklingen på denne hendelsen for å fortelle historien er topp, men forfatteren burde kommet mye mer inn på andre viktige band og utgivelser innenfor death metal og tidlig thrash metal som var viktige. Første skivene til både Metallica, Deicide og Death blant andre var toneangivende og høyt verdsatt i miljøet. Det er viktig å huske på at "Kill 'em All var uhyre ekstrem for sin tid og at Metallica hadde en utfordring i å få utgitt plata i utgangspunktet. Tapes ble også tidlig utvekslet fra hele verden og Aarseth hadde kontakt med flere aktuelle band til plateselskapet sitt og rakk jo også å utgi noen skiver før han tragisk nok ble tatt av dage. I tillegg til å finne musikalsk stimulans innen undergrunns metallen, pønk og ekstremmetall bærer Black Metal strekt preg av påvirkning fra både folkemusikk og klassiske komponister. I forbindelse med sistenevnte bør jeg vel nevne Wagner og Carl Orff med flere.

Deathlike Silence Productions rakk blant annet å gi ut debutalbumet til japanske Sigh som ble etablert så tidlig som i 1990. "Scorn Defeat" ble faktisk gitt ut i 1993 kort tid etter Aarseths død. Jeg finner det besynderlig at ikke også dette bandet nevnes i forbindelse med å fortelle om Black Metals utbredelse i verden utenfor Skandinavia. Det var jo også snakk om å signere det Ungarske Death Metal bandet Tormentor til DSP. Deres "7th Day of Doom" demo og albumet " Anno  Domini" begge fra 1988 har fremdeles kultstatus som påvirkningskraft på tidlig Black Metal. Attilla Csihar fra nevnte band har jo senere gjort seg kjent i det norske ekstremmetall miljøet som vokalist og gitarist

Til slutt har det tydeligvis gått Håvard Rem hus forbi at før han ble tatt av dage hadde Øystein Aarseth og andre Black Metal pionerer bygd opp et velfungerende nettverk innen det kreative Black Metal undergrunnsmiljøet. Selv om man ikke kan nekte for at den hurtige spredningen av Black Metal ble til stor grad forårsaket av "Greven" og andre kirkebrennere, hadde musikken allerede begynt en fantastisk og unik utvikling. Grunnlaget for denne mørke musikkformen var grunnlagt. I Norge har svært mange i det opprinnelige undergrunnsmiljøet lagt Varg Vikernes for hat. Musikkmessig er hans utgivelser heller ikke særlig høyt verdsatt. Så det nærmest ensidige fokuset på personen Vikernes og hans lyriske og musikalske bidrag i "Innfødte Skrik" forstår jeg ikke helt.

Det er helt naturlig å se Black Metal og andre former for ekstrem metal i lys av sin sjokkeffekt og rebelske innhold. Det er allikevel min mening at ingen musikkform kan overleve lenge på disse elementene alene. Jeg tror bestemt at det er skjønnheten i Black Metal som har fanget hjertene til så mange mennesker. Musikken er fylt av sorg, sinne og en rekke andre følelser og kan være uovertruffent rørende vakker med sine vegger av gitarer, brutale trommerytmer og dundrende bass i tillegg til symfoniske keyboardtoner og andre elementer. Dette er en skjønnhet som ikke er gitt alle å oppdage, noe som bidrar sterkt til musikkens enorme appell for enkelte. Black Metal til tross for stor utbredelse vil aldri bli kommersielt akseptert. En Black Metal fan vil alltid kunne føle tilhørighet til en eksklusiv gruppe. Han eller hun vil aldri helt bli en del av det "normale" samfunnet og har sannsynligvis ikke hatt en slik følelse av tilhørighet før han eller hun oppdaget Black Metalen heller. Dette betyr ikke at Black Metal fans ikke er godt fungerende mennesker i samfunnet. Faktisk finnes de i alle samfunnslag i dag, arbeidere, intellektuelle, kunstnere osv finner skjulte sider ved seg selv i Black Metalens urkraft. Men øynene til en virkelig Black Metal fan er åpnet og hans hjerte har tatt imot noe som trolig aldri vil bli borte; Mørkets skjønnhet.

Til slutt en stor takk til Håvard Rem som i lys av sin velfortjente status som forfatter har tatt for seg den norske Sort Metallen og fått gitt ut en bok som alle musikkinteresserte bør lese. Jeg håper denne utgivelsen følges opp med en nyere og mer inngående utgave om ikke så lang tid.