DEAD TO THIS WORLD – Med sterke røtter til den gamle skolen
- Posted on 03-06-2008
Iscariah har vært en fremtredende skikkelse i den norske og internasjonale metalscenen i flere år; først som bassist i Immortal og senere i Necrophagia. Nå er han i gang med et nytt band som heter Dead to this World der det er skitten aggressiv old school thrash metal som gjelder. Bandet slapp sitt debutalbum "First Strike for Spiritual Renewance" på slutten av fjoråret og noget forsinket dro vi inn vokalist og bassist Iscariah for å lære litt mer om Dead to this World.
Dead to this World slapp debutskiva "First Strike for Spiritual Renewance" på slutten av 2007 og noe sent slenger vi oss på og gratulerer med ei knall skive. Har du fått skiva litt på avstand og hva synes du selv om den nå i dag?
Takk for det! Joda, eg synes at plata holder seg godt nå i etterkant. Ett par småjusteringer på nivåer og slikt er vel det eneste eg kan irritere meg på, men gjort er gjort. Alt i alt synest eg at til å være debut plate, så står den fortsatt på egne bein.
Forklar med egne ord om hvordan skiva egentlig er, sånn i tilfelle noen av våre lesere ikke skulle ha snublet borti den enda.
Den har sterke røtter til musikk som eg vokste opp med på 80-tallet og tidlig 90-tall. Old-school er vel mere ett ord som passer seg her. Her må eg få presisere at det er STOR forskjell på retro og det å være old-school. Retro er jo plagiat imens old-school holder på gamle spilleregler. Dette må den yngre garde få med seg forskjellen på før dei begynner å vræle og gråte om dette. Plata er ett forbanna godt alternativ til alt som kommer ut i dag. Stilmessig ligger den i 80-talls thrash og første-generasjons black metal landskap synest eg. Tøffeste som fins! Buy or die!
Hvordan vil du si Dead to this World er opp imot dine tidligere band og prosjekter?
Først og fremst er jo Dead to this World min egen lille kreasjon. Tidligere band har jo blitt ført av andres visjoner, så det er jo ein hovedforskjell. Immortal heller jo fortsatt mer mot black metal musikkmessig enn oss føler eg, og Necrophagia er jo på ein annen planet i forhold. Eg hadde jo bandet Enchanted i tiden 1992 til 1999, og det er vel eneste bandet eg ser fellestrekk mot.
Du har en veldig aggressiv stil i Dead to this World, spesielt på scenen. Føler du at du får ut all overflødig aggresjon med Dead to this World?
I alle fall der og da! Det er jo ikkje så ofte eg står på ein scene lenger, så når eg først står der så bli det full utblåsning.
Jeg må også si at det sinte imaget passer godt til musikken deres, men hvorfor ble det egentlig den sinte varianten?
Sånn i scene-sammenheng kommer jo dette selvfølgelig heilt naturlig. Eg har alltid hatt tilløp til utslipp på scenen og eg er veldig glad for det. Det blir som terapi der hele byllen punkterer. Alt blir plutselig alle andres feil hehe.
Hvor henter du inspirasjon fra når du skriver musikk og tekster til Dead to this World? Er det spesielle emner som opptar deg?
Tekstene er blitt mer og mer personlige føler eg. Denne plata for meg markerer stor forandring i mitt liv. Eg trakk meg veldig tilbake i forkant av denne plata av flere grunner, og tekstene handler på ein måte om å kunne finne veien tilbake til ett samfunn som ein ikkje føler del av men som man må kunne beherske for å fungere. Tekstene i heilhet fungerte veldig som å lade batterier og samtidig skape nødutganger for å fungere. Den ligger veldig i det spirituelle landskapet for meg. Alt handler om utvikling, forbedring og massemord.
Thrash metal er i skuddet som aldri før, kanskje med unntak fra de gyllne 80 årene. Det er jo litt uvant at det skal dukke opp thrash metal band i Bergen, som man egentlig har sett på som selve black metal hovedstaden. Har du synspunkter på det.
Nei, egentlig ikke. Det at Bergen har fostra hovedsaklig black metal er ikke noe eg gidder å tenke på i denne sammenheng. Når eg starta dette så var det ett resultat at eg var drit lei scenen. Eg tenkte at i stedet for å klage og sutre, så skal eg heller vise at eg er litt sånn bedre enn alle andre. Eg har uansett aldri sett på meg selv som ein del av denne påståtte black metal scenen i Bergen.
Dead to this World spilte under årets Inferno Festival. Hvordan følte du selv at det gikk?
Det ble jo ein del nerver i forkant for alle sammen utenom Kvitrafn som virka usedvanlig rolig. Han driver jo og henger som kjent litt i de "eldre" domener, så han plystra seg inn på scenen. Haha. Neida, det gikk faktisk over all forventning. Publiket var jo bra og lyden var grei etter hvert. Til å være første gig er eg fornøyd. Har fått bra tilbakemeldinger som er jo hyggelig. Smakte godt med øl etter det giget ja….
Er det viktig for band å få vist seg fram på festivaler som Inferno og HITS, der mye internasjonal presse er til stede i tillegg til mange tilreisende fans fra stort sett hele verden?
Klart det er det. Eg trur i alle fall at i Norge så har vi fått navnet ut til de fleste når 2008 er over. Det at internasjonal presse er pågående til festivaler i Norge er jo veldig positivt for alle banda. Eg håper at HITS og Inferno fortsatt i framtida er flinke til å ytterligere sette nye norske talenter på scenen. For mange band er det jo eneste eller første mulighet for internasjonal oppmerksomhet.
Dead to this World er for tiden signert på Dark Essence. Er dette det riktige selskapet å være på for dere per dags dato?
Helt klart. De er ett selskap i vekst og har bevist at de har ett øye for kvalitet. Det faktum at de er lokalisert i Bergen er jo også selvfølgelig viktig. Viss det er noe vi lurer på så er det jo bare å stikke innom. Har jo kjent noen av de folka i en del år, så eg veit at de er genuine med det de driver med og banda de satser på.
Norske selskaper som Dark Essence, Indie Recordings og noen få til er i skuddet som aldri før og på en måte tar vare på egne band. Noen synspunkter på dette og hvorfor fungerer det ikke med norske band og utenlandske plateselskaper, som det da kan virke som det ikke gjør?
Godt spørsmål. Det blir jo individuelt for hvert band, men som du sier så virker det jo som mange tungvektere satser mer på norske og kanskje svenske labels om dagen. Dette med at man kanskje føler en sterkere dialog og språklig forståelse er jo klart en fordel. Alt blir jo lettere om det skulle være problemer. Man kan jo bare banke på døra. Sånn av erfaring selv så har eg forståelse for dette. Norsk ekstrem visjon og forståelse rundt dette er vanskelig å formidle til franskmannen for eksempel. Her oppe har vi en egen definisjon av hva for eksempel (og kanskje spesielt) black metal skal formidle og hvordan det skal presenteres.
Vi skal avslutte dette intervjuet med å la deg komme med din versjon av hva som skjedde med The Clan Destined. Martin Walkyier (Sabbat) kom med sin versjon under et intervju i fjor høst her på Eternal Terror, og det er bare rett og rimelig at også du skal få komme med din versjon.
Vet du, eg har ingen interesse for verken forståelse eller å fremme min versjon. Det beinet er gnagd, og om Martin fortsatt vil søke medlidenhet og trøst, så er jo det sikkert bra for han. Eg og mine involverte vet hva som skjedde. Takk for intervjuet!