MIRA CRAIG – Tidkrevende

Da Mira Craig gav ut sitt debutalbum, "Mira Mira", så var jeg personlig inne i en tid der det kompliserte innen musikk var det som tiltalte meg. Og her kommer Mira Craigs musikk inn. Den har kanskje en nokså enkel basis til tider, men det er mye i dybden for den som søker. Og etter å ha lest disse to samtalene med musikeren Mira Craig vil kanskje du også bli en som søker?

 

del I – Mira Mira

 

…vi nærmer oss…

Hvordan ser du på at en som ikke liker pop skal stille deg noen lure spørsmål om musikken du har ditt hjerte nærmest? Mira Craig nøler ikke.

Jeg synes det er interessant. Jeg har ikke prøvd å lage pop. Jeg har lagt musikk som jeg selv synes er spennende og spesiell. Det er originalt, og jeg eksperimenterer mye, og selv vil jeg spesifisere musikken min som sær. Det at den har blitt pop synes jeg er veldig interessant å tenke på, at den har en bredde som når en masse forskjellige type mennesker. Det er veldig positivt.

De få intervjuene jeg har lest, så blir du vanligvis spurt om kropp, sex og alle ting som har med deg som person, men som ikke nødvendigvis har med noe direkte med musikken å gjøre. Hva synes du om det?

Det kan bli litt slitsomt etter hvert, og så har det blitt en vanlig ting, i og med at alle spør om det samme ved hjelp av samme type spørsmål hver gang. Jeg forsøker jo å si forskjellige ting i hvert intervju, men når jeg gjentatte ganger har sagt at jeg ikke føler at jeg spiller på sex, eller at jeg kler av meg for mye. Jeg hadde ønsket at det var mer fokus på musikken.

Jeg gir beskjed til henne om at nå kommer det endelig et intervju der musikken kommer mye mer i fokus enn hun er vant med. Men først må jeg spørre om det har gått noen Alarmer i det siste? Det ble jo satt pris på deg… En meget entusiastisk Mira svarer.

Det var jo helt sinnsykt. Jeg fikk prisen for Beste Nykommer, og det var den som var viktigst for meg å få. Jeg tenkte på forhånd at det var den jeg ville sette mest pris på, og så var det den jeg fikk.

Jeg lurer litt på dette, siden albumet kom ut i januar i år (2006) og prisen er vel for beste nykommer 2005. Mira klargjører.

Man kunne stemme helt frem til 20. januar, og albumet kom ut 16., så jeg rakk det akkurat. Når det gjaldt Spellemannsprisen så kom jeg for seint, og dermed ingen nominasjon der.

Før vi skal over på albumet "Mira Mira", så tenker jeg at mine lesere, som sannsynligvis vil være meget skeptisk til deg, kunne trengt litt informasjon om hvordan du ser på deg selv, sett ut i fra et musikalsk synspunkt. Med andre ord, hvordan ser du på musikeren og artisten Mira Craig?

Det har vært kjempeviktig for meg å få frem hvem jeg er, sett fra et musikalsk ståsted, og hva som er mitt musikalske uttrykk. Det føler jeg at jeg har fått til på denne plata. Nå vil nok hver plate som kommer være noe annerledes, men det som er en stor del av meg føler jeg at jeg har klart å få vist på debuten. Det gjelder både det å blande stilarter og det å eksperimentere med musikk, men også det å bruke mye stemme i produksjonen siden stemmen for meg er et instrument, ikke bare noe jeg bruker til å synge. Den er et instrument som er viktig å bruke på forskjellige måter, og det kan brukes på så mange utrolige og forskjellige måter. Det er mange som legger merke til stemmen, men ikke nødvendigvis hvordan jeg bruker den i produksjonen. Jeg har allerede snakket en del om dette i forskjellige intervjuer, og det som er poenget er at jeg har forsøkt å produsere albumet på en måte som gjør at albumet trenger tid. Det vil være detaljer som du kanskje ikke hører første gangen, og i starten er det gjerne hovedvokalen, hovedlyden om du vil, som du legger lettest merke til, det at den er nokså røff.

Hvordan vil du definere din egen musikk, om noen hadde stått med ildtang og sagt "definer eller svi"?

Jeg vil si at den enten er helt utenfor alle båsene, eller at det er som en slags blanding av alle båsene. Det er veldig interessant at mange som skriver SMS til meg og sier at de er metalfolk og liker ikke noe annet enn metal vanligvis, men at de liker min musikk. Jeg blir så glad (her går Mira nesten i fistel – ED), for da har jeg nådd noen som…

Her er jeg uhøflig mot Mira, men jeg beklager det ikke siden jeg sier til henne at jeg har en teori om hvorfor en del metalfolk faktisk liker "Mira Mira". Men dette skal vi komme tilbake til senere, og det synes hun er kult.

Jeg har fått med meg at det er gode kritikker her og der, noen kaster terninger mens andre ruller vinyler. I VG mente anmelderen at skiva mistet fokus mot slutten, mens i Panorama.no mente anmelderen at den siste delen av albumet er best. Så, hvordan ser du på at noen liker mora, mens andre liker dattera? Mira ler.

Sånn tror jeg det bare må være, siden jeg har lagt et album som inneholder så mye forskjellig og sånn sett kan man si at man mister fokus fordi det er så mye rart, men jeg følte at dette var noe jeg ville gjøre, jeg ville gjøre mye forskjellig. Og så er det mange raske eller sakte låter. Jeg synes det er litt morsomt fordi det viser at folk har forskjellig smak, men det som er best med det er at det tydeligvis er noe for enhver smak på albumet. Det kunne jo gått helt andre veien og at ingen likte det og lurte på "hva er det her for noe?", at ingen skjønte det. Jeg har vært veldig heldig med at folk har tatt seg tid til å høre på albumet.

boogeyman

På "Boogeyman" høres du da svært så sint ut. Hva er det som gjør deg så sint?

Nei, når jeg lager låter så lager jeg dem noen ganger ut i fra sinne, noen ganger fra tristhet og sårhet. Når det omhandler sånne typer ting, så forsøker jeg, som jeg sa i stad, å bruke stemmen til å vise den aktuelle følelsen. Og når jeg spiller inn så ser jeg på det som en oppgave å portrettere den rollen som låten omhandler, og atmosfæren…

Handler dette om deg personlig, eller er det observasjoner av situasjoner?

Det er mye forskjellig. Mye på albumet har dobbel betydning. Det er mye som omhandler meg, mitt liv og ting jeg har sett. Det trenger ikke alltid handle direkte om meg. Men det er også mye som er fra fantasien og som handler om mytiske aspekter. Det er to betydninger i hver låt…

Det hadde vært kult om du hadde kalt låten for "Boogeywoman" (Mira ler). Denne ble ikke spilt inn på Island bekrefter Mira, og informerer om at den ble spilt inn på Trinidad. Jeg spør henne om det er noe hun vil si om videoen til "Boogeyman" før jeg stiller noen lure spørsmål (hun ler litt nervøst her).

Jeg er fornøyd med den, i og med at det var første videoen jeg hadde og med tanke på det budsjettet jeg hadde så er jeg veldig fornøyd med hva vi klarte å få til. Nå i ettertid har jeg andre ideer til hva jeg kunne gjort med låten, blant annet kunne jeg gjort den mørkere og mer filmatisk. Det har jeg ikke penger til, men det kan være jeg en gang lager en ny video til den. Det er dog morsomt at jeg i det hele tatt klarte å lage en video med det budsjettet jeg hadde.

Personlig ser jeg stort sett liksminkede black metal videoer eller middle-age power metal videoer, så derfor spørger jeg i min naivitet, hvorfor er det sånn at det må inneholde fokus av blant annet dine bryster?

Det er ikke slik at det må være sånn. Nå er jo kroppen min sånn at den er litt annerledes. Og jeg valgte å begynne å lage klær fordi at fant sjelden noe som jeg følte passet meg, og da har jeg fremhevet det jeg synes er positivt med meg selv, og heller forsøkt å dempe det som jeg synes er negativt. Jeg har former og jeg føler at ikke at jeg skal dempe dette for å virke mye tynnere enn det jeg er. Det er sånn kroppen min er, så jeg må bare på en måte står for den jeg er.

Det synes jeg var et elendig svar (Mira ler høyt med sin mørke stemme). Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det bare er sånn! Hun forsøker en gang til.

Jeg vet ikke helt. Det er ikke sånn at jeg har gjort det fordi jeg har følt presset over at det er slik businessen er, selv om det er sånn i businessen. Jeg er bare meg selv uansett, og de klesplaggene jeg lager er kanskje litt små noen ganger, men… …hadde vi vært i et land som er varmt så tror jeg ikke det hadde vært samme problemstillingen. Norge er et kaldt land, og 9 måneder av året er kaldt, og derfor er det ikke naturlig å gå i sånne klær. På Trinidad går alle i sånne klær, og værre ting (her legger Mira trykk på værre, mens jeg kommenterer tørt – eller bedre… – ed). Som sagt, jeg bare må være meg selv, og klesstilen min er en blanding av den type klær, noen Brasilianske influenser og type Japansk stil. Jeg har på en måte brukt det jeg blander inn i musikken til klærne mine også.

Jeg vil ha originale klær. Jeg vil ikke gå med det alle andre går med. Hvis jeg fant noe kult, så var det enten kjempedyrt, eller så hadde alle andre det. Og da ble det slitsomt. Klær i Norge er i tillegg sinnsykt dyrt. Så, det begynte med at jeg kjøpte klær i andre land og sakte men sikkert begynte jeg å lage mine egne klær. De første tingene jeg laget var helt elendige (ler), men må jo begynne et sted. Etter hvert fant jeg ut at hekling var min ting, og at det var det jeg trivdes best med.

Du, og de gamle damene, sier jeg litt stille. Mira ler høyt.

I begynnelsen var det mange som så rart på meg på bussen og på skolen, men nå er det jo nesten blitt helt in.

Vi ler og jeg sier at kan love at jeg kjøper ALDRI noe pga. bryster eller bar hud i en video! Ps; jeg så på VG-nett at du fikk spørsmål om brystene dine er ekte. Hva synes du egentlig om slike totalt uinteressante spørsmål?

Grunnen til at jeg svarer på sånne ting er at jeg ønsker å være et godt forbilde for yngre jenter. Et spørsmål som går på om jeg har silikon får meg til å understreke at jeg ikke har det, fordi jeg ønsker å fortelle at jeg er naturlig og at det kan bidra til at andre kan føle at de også kan være seg selv. Derfor gjør jeg det til et prinsipp å svare på noen slike spørsmål. Når jeg tenker på det, så er det faktisk litt irriterende at det er såpass lite fokus på musikken i intervjuer, selv om det jo er mange som skriver om musikken i anmeldelser.

headhunted

La oss bevege oss over til den andre videoen. Den er vel spilt inn på Island? Så, hvorfor? Det var vel ikke bare for å få noen minutter i en varm kilde, tenker jeg…

Det var en venn av meg som heter Jan og manageren min som foreslo det. Jan jobber med turisme på Island og øya har mange kule locations som ser kule ut. Vi booka og fikk flybillettene gratis, så da var saken helt klar. Når det gjelder selve låten, så har "Headhunter" også dobbel betydning. Det dreier seg ikke bare om jobb, men og om andre ting. Det kan jo også være hodejegere, og jeg skulle egentlig være en slage huleboer (cavewoman), men vi fant ingen passende hule.

Når det gjelder denne videoen, så er låten fengende og videoen kul. Og jeg lurer på, denne annonsen må jo være den beste jeg har sett. Har jeg ikke hatt "jobb", skulle jeg søkt (hehe). Du er ikke redd for at noen gærninger skal ta teksten bokstavelig og så søke "jobb" hos deg?

Vel, det er jo ikke noe jobbintervju, dette her. Det er en person jeg har headhunta, for det er jo forskjell å søke etter en person, og å søke etter hvem som helst (Mira ler).

…mira mira…

Når det gjelder teksten, så får den meg til å tenke på at du er krevende å være sammen med, og at han som søker jobben virkelig bør tenke seg om hva han går til?

Ja, jeg føler meg litt krevende noen ganger. Jeg gjør jo veldig mye selv, og da synes jeg at jeg kan være det, og jeg føler også at jeg må være krevende. Jeg må passe på at ting blir bra. Jeg er perfeksjonist, så det kan godt være jeg er veldig krevende å være sammen med også (ler godt).

Jeg er interessert i hvordan du kommer frem til uttrykket ditt i hver enkelt spesiell sang. I "Someofdathomemadepie" så skifter uttrykket helt etter 2.20 minutter. Det jeg er ute etter er hvordan du "vet" at her må du endre retningen i musikken litt (35 sekunder) før du kommer tilbake til basisen i sangen?

Det er fordi jeg liker dramaturgien i musikk, det at den kan spille handlingen på en måte. Det går fra noe til noe annet, det skjer noe nytt, det kommer inn stemmer for eksempel. Det handler også om det eksperimentelle, og det at jeg kan hoppe dit eller dit (viser ved å flytte hånden fra a til b). Og så har det med selve craftingen av låta – vers, refreng, vers, refreng, break – og så tilbake til låta igjen med vers, refreng. Jeg liker at det skjer ting i låtene.

Her er du inne på grunnen til at metal-folk faktisk kan like din musikk, det at musikken beveger seg utenfor de tradisjonelle konvensjonene. Det skjer noe i musikken din. Og akkurat som i metal så kan det gå raskt, mens det kommer et midtparti som skiller seg helt bort i fra resten av sangen.

Jeg har aldri tenkt at det er det som kan gjøre at metalfolk liker musikken min.

Fotografen Cayza del Carmen stepper inn med en liten kommentar omkring dette, og gjør rede for at det først og fremst er den spesielle stemmen som fikk henne til å høre mer på musikken. Og musikken og rytmene er kul, og faktisk utenlandsk for å si det sånn. Uttrykket blir dermed helt annerledes enn det som vanligvis skjer når noen fra Norge skal lage pop eller lignende.

Generelt så lurer jeg på hvordan Mira Craig finner frem til sitt musikkuttrykk? Og dermed beveger vi oss over på inspirasjoner. Hva i alle dager er det som inspirerer henne til å skape et såpass utrolig variert uttrykk?

Jeg er fra to forskjellige kulturer og jeg har reist veldig mye. Mamma og pappa har spilt masse forskjellig musikk til meg fra jeg var liten, alt fra klassisk til russisk gypsy til amerkansk musikk til opera, så jeg har alt dette inni meg. Jeg liker å leke med musikken og gjøre en type musikk for så å hoppe og gjøre noe annet i neste låt. Det er flere type låter jeg ikke har med på skiva, hvor jeg har lekt meg med forskjellige type uttrykk. Jeg vet ikke helt, det bare er der. Jeg liker også å bli styrt av fantasien. Når det gjelder de norske tonene, så har jeg egentlig ikke hørt så mye på norsk folkemusikk, men jeg har allikevel en del av dette inni meg. Jeg har hørt noe på stev, og liker bruken av stemmer gjort på den måten, for så å forsøke å gjøre dette til mitt eget uttrykk.

Jeg bruker litt forskjellige innslag av noe vi kan kalle for 'greia' mi. Det er noe jeg liker å ha med i forskjellige låter. Det er ikke akkurat ord, men mer 'nynnemusikk'. Med måten jeg bruker stemmen her, så skaper jeg en sammenheng mellom stemningen og atmosfæren i musikken, samtidig som jeg føler at jeg sier mye uten å bruke ord.

Slik jeg vurderer det, helhetlig, så har du et flørtende, søkende uttrykk. Jeg så deg på Senkveld en dag, og det var jo morsomt, det. Du virker veldig glad?

Ja, jeg er veldig glad. Hva er vel bedre enn å etter så mange år kunne jobbe full tid med det du alltid har drømt om å gjøre og alltid jobbet med, bare ikke fått det ut til publikum? Jeg er kjempeglad nå for tiden.

Hvordan er det med Mira Craigs selvtillit om dagen?

Når ting går lettere her, da blir det også lettere også på andre områder. Dette får noe å si for selvfølelsen. Selvtilliten vet jeg ikke, siden det er en helt annen ting. Men jeg blir kjempeglad når det går bra og når folk liker musikken. Da gir det meg enda mer mot til å fortsette. Men det kan bli veldig lange dager i enkelte promo-perioder. Da er søvn mangelvare, for å si det sånn. Men, man jo bare kjøre på, så skal jeg heller hvile om en måned, eller når jeg får breakdown (ler).

"Huldra I" viser en sang som virkelig dyrker ditt vokaluttrykk. Her synger du både lavt og høyt, og du erter, danser og koser deg. Du slenger inn litt "Mira" her og der. Jeg lurer på, hvordan går du frem for å finne akkurat hvordan du skal synge her eller der? Jeg legger også merke til at du har med inntrekk av pust før neste linje begynner både titten tei og ofte?

Jeg er veldig opptatt av at det skal være et organisk sound, og det er derfor jeg bruker mye stemme i produksjonen. Det høres dermed organisk og tribal ut. Når det gjelder "Huldra" så har jeg dratt mye inspirasjon fra huldra som myte og person, og forsøkt å drømme meg inn i at jeg er henne. Hun er jo en blanding av en lokkende men plutselig farlig og skremmende person, så det går fra lokkende og lyst til mørkt og farlig. Det er også en slags advarsel, som du kan høre i det "damdira" i låten. Det er på en måte "watch out" (pass på). Det kan det bety på mange forskjellige måter.

Jeg så det stod noe om det i bookleten.

Åh, du har sett det?

Ja, jeg har albumet og har studert den nøye. Men nok selvskryt her. Det er jo naturlig å spørre hvem den forføreren er? Snakker vi om Mira Craig her, eller er det observasjoner du har gjort som gjør at du skriver denne sangen "Huldra I" og for så vidt "Huldra 2", selv om denne siste går mer mot ørkenversjonen av denne forføreriske kvinneskikkelsen?

Ja, den andre er mer en love-song. Den første er mer lokkende, mens den andre er mer sårbar. Jeg har forsøkt å forestille meg at selv om huldra er en farlig og lokkende person, så har hun jo også et hjerte. Og hva skjer hvis hun forelsker seg, og på hvilken måte kan hun gi uttrykk for det? I "Huldra 2" har jeg forsøkt å beskrive hva som skjer når huldra lokker menn inn i skogen, og så går de seg vill, ikke sant! På en måte er det et tomt løfte, slik jeg ser det. I teksten på "Huldra 2" er det en hel del med tomme løfter. Jeg sier jo blant annet "take my hand, lets find the desert and build from sand". Du kan jo ikke bygge noe av sand. Det er mere der, og jeg sier jo også "we can chase the sun and steal its shine".

Når det gjelder selve musikken på albumet, så er det en meget interessant del med den som gjør at jeg liker det mer enn forventet, og som kanskje også er med på å få metalfolk til å like det de hører. Det er små detaljer gjennom hele albumet, som det gjerne kreves både konsentrasjon og høretelefoner for å oppfatte. Hvordan var prosessen med innspillingen av skiva, og hvordan gikk du frem og tilbake for å få med deg alle detaljer og for å få dem til å passe inn?

Vel, som jeg har sagt, jeg er veldig perfeksjonist med tanke på små detaljer. Hver minste ting på være perfekt, så det gjør jo mixearbeidet ganske vankelig da siden jeg blir sittende der og pirke på hver miste ting. Noen ganger har jeg skrevet låten først, andre ganger begynner vi med beaten. Låt for meg er melodi og tekst, og det hender ofte at jeg har skrevet tekst og melodi ferdig før vi legger til elementene under produksjonen. Andre ganger begynner vi med produksjonen, og utvikler låten derifra. Det gror og gror. Men så kommer vi til et punkt der jeg føler at det nok, og at den delen er ferdig, og da må vi ha en annen del med. Som du sier, nå må det komme noe nytt. Da kan jeg for eksempel si at vi skal bruke de samme trommene, men at akkordene skal være helt annerledes eller at det plutselig skal forandre seg i trommene. Det kan jo være at det kommer sånne økselyder (Mira ler)…

Ja, noen plasser er det lyder overalt. Det kan være slike strålepistol-lyder (Mira sier noe som pjing pjing pjing, og jeg ser for meg Star Wars over hele linjen). Så jeg spør henne om alt har en hensikt?

Ja, alt på platen har en hensikt. Hvis noe hadde vært overflødig, så hadde jeg tatt det vekk. Jeg vil jo ikke ha for mye i produksjonen heller.

 

 

Jeg utreder til Mira at innenfor metal, og da kanskje særlig progressiv metal, så er det mange band som legger mye inn i produksjonen. Og da kan det kanskje kreve så mye som 50 ganger før du har fått med deg de aller fleste detaljene i musikken. I så henseende er det jo litt overraskende at "Mira Mira" har fått såpass bra kritikk, siden de fleste nok hører albumet kun noen få ganger før de skriver sine ord.

Dette var noe jeg var redd for på forhånd, det at anmelderne ikke kom til å høre albumet nok ganger. Jeg tenkte "shit, dette er jo noe som skal gro på mennesket som skal høre albumet". Det er i hvert fall det jeg har forsøkt å få til. Men det må jo være noe dem har likt på albumet, siden kritikken har vært rimelig bra. Det kommer jo også an på selve anmelderen. Men det er vel de som ikke har hørt på den nok som gav den litt dårlig.

Her bryter Mira ut i selvironisk latter, og legger til at hun jo stort sett bare har fått god kritikk. Det har kanskje vært en slakt… Jeg lurer på om hun er skuffet over at hun ikke har fått 6-ere? Jeg mener, om hun ikke hadde synes albumet var perfekt, så ville hun vel ikke gitt det ut.. Mira tar en kort tenkepause.

Jeg har tenkt over det. Det er kanskje det siste som må gro litt, og kanskje det blir en 6-er etter hvert.

Her går jeg over til å tenke at dersom "Devotion" hadde blitt plassert tidligere på albumet, eller utelatt helt, så hadde det kanskje vært nærmere 6. Jeg føler at albumet er dynamisk, men det er på en måte "Dizzy" som avslutter for meg, særlig siden jeg føler meg litt dizzy etter å ha hørt albumet.

Det er en del som har sagt at "Dizzy" er litt kjedelig da (ler litt). Det er jo den roligste låten på skiva, men da jeg laget den så tenkte jeg at albumet kanskje var litt masete til tider, og at de derfor trengte noen rolige låter mot slutten. Man får på en måte pustet ut…

Vel, vi trenger ikke noen, vi trenger bare en [rolig låt på slutten]. Når du skal lansere albumet ute i den store verden, så kan du jo gjøre noe med dette.

Hmm… Folk fra USA som har hørt den gir tilbakemeldinger om at de liker "Dinner In Bed" og "Dizzy" best av alle låtene, så det er forskjell på folk og hvordan den enkelte låt slår an i forskjellige land.

På bakgrunn av alt jeg har sagt til nå, hva tror du er min favorittlåt på albumet?

Hmmmm….På en måte kunne det vært "More Fire", men den er jo ikke så forskjellig, den er litt… (stemmen hennes fader ut i usikkerhet).

Skal jeg fortelle deg hva det er? Hun sier et forsiktig 'ja'. Og jeg begynner. På "More Fire" (Mira ler rått) gjør du noe som jeg virkelig setter stor pris på. Samtidig har denne også deler som jeg overhodet ikke liker, og denne balansen (jeg er vekt) er sikkert det som gjør at jeg liker den så godt. Den utfordrer meg. Jeg liker teksten, og hentydningen til at du tidligere har blitt brent på bålet og druknet. Samtidig kan den tolkes som en hyllest til kvinnen og styrken i henne. Uansett, det jeg liker godt er hvordan rytmen i musikken holder seg gjennom første og andre vers, men samtidig hvor utrolig forskjellig det føles pga. syngingen din. Særlig de versene som er "They brought her into the forest…" gir meg gåsehud på ryggen og der omkring. Nydelig. Samtidig blir det for mange gjentagelser i refrengdelene. Breaket er også særdeles stilig. (PS, her kan du høre at noen sier at tiden er inne for å avslutte). Og, du synger "There was a village where a very giftet girl was born", mens det i teksten står "…special girl". Mira blir VELDIG overrasket her. Hun lurer på om hun virkelig har skrevet feil?

Åhh… Irriterende. Skikkelig irriterende. Jeg merker at jeg blir helt stressa… Har jeg skrevet feil?

Jeg koser meg litt. Mitt spørsmål er uansett; hva tenker du når noen sier at de ikke liker en del, men samtidig liker en annen del i samme sang, slik jeg gjorde, og hva det gjør med meg? Blir det litt sånn, hmmm, men det er jo den delen jeg (altså du) liker best?

Akkurat det du beskriver der, har jeg følt på en annen låt. Child Paul (hører ikke helt hva hun sier her – ed) sin låt, med "shake that thing karakara" (eller noe sånt – ed), og så er det noe nynning. Den delen elsker jeg når den kommer, men så kommer den en sykt irriterende del etterpå som ikke har noe melodisk å gjøre med den andre delen i det hele tatt. Den er monoton og jeg bare "kan du ta den delen ut av låta"… Men sånn er låta, og refrenget hater jeg. Så jeg skjønner akkurat hva du mener.

ÅÅÅÅHHHHHHHHH! Jeg skal gjøre om det med en gang. Før jeg gjør noe annet…

Mira er fremdeles ikke helt fornøyd med at hun skrev feil i bookleten. La meg også legge til at du kan høre dette avsnittet her som begynner med at jeg spør henne om hva hun tror er favorittlåten min på albumet ved å gå til følgende nettside www.myspace.com/imhotep666. Denne lille snutten ligger som nummer to på spillelisten.  

Du sa jo at du ikke kunne få Spellemannsprisen tidligere, men du skal dit og opptre uansett.

Ja, jeg skal spille på en eller annen medley, og så skal jeg vel dele ut en pris, tror jeg.

Jaja, det blir sikkert kjedelig det (sier jeg tørt).

Ja… NEI, det blir kjempegøy (ler høyt).

Ok, da er det siste spørsmål og nå må du konsentrere deg. Hun bekrefter.
Til slutt så avslutter jeg med et spørsmål som går som så
Hva er det som skal skje med Mira Craig nå?
Skal "Mira Mira" serveres til verdens publikum snart?
Ja, kanskje allerede før det blir helt bart?
Så, hva er det som leserne nå til slutt skal få vite om?
Er det noe mer du vil si før du er helt tom?

Jeg håper at jeg kan gi ut i flere land. Det er drømmen min, å kunne fortsette å gi ut…

Vi har beveget oss ut fra kontoret og går på Karl Johan. Her kommer det to unge jenter som ønsker autograf. Mira ler og gir autografer. Sånn er det å være kjendis.

…i flere land, som for eksempel Japan, Tyskland og så videre.

Tror du at du har gode sjanser, siden musikken er såpass internasjonal?

Jeg håper det, og så… Det er mange fra South Africa som har fortalt meg at musikken er kul, at de synes det er helt rått og når de spiller det der nede så synes folk det er kjempekult. Så, siden det er en blanding av mange stilarter, så kan det være at den vil gjøre det bra i mange forskjellige deler av verden. Og den har jo gjort det bra i Trinidad, da. Jeg har ikke gitt ut noe album der enda, men fått masse bra tilbakemeldinger… Så, jeg håper jeg kan fortsette og i hvert fall gi ut flere album!

Og det blir det. Mira Craig er nu for tiden aktuell med et nytt album. Uansett, etter avsluttet samtale, så gir Mira uttrykk for at hun synes det var et annerledes intervju og hun koste seg og irriterte seg. Etter en kort klem, så går hun til sitt, mens Cayza og jeg går til hvert vårt. Humøret er på topp!

 

 

Del II – tribal dreams

kritikk

Nå som Mira Craigs andre album er gitt ut, så passet det fint med en oppdatering. Og da jeg ringer henne så er hun på vei til Hove og Kristiansand. Hun har sovet i bilen, og våknet for just litt siden. Jeg lurer på om hun skal spille på Hove festivalen (jeg har ikke oversikt over den i det hele tatt)?

Jeg skal se på noen artister, og så har jeg show på torsdag i Kristiansand. Jeg skal også spille på Hell-festivalen neste helg. Det gleder jeg meg til, og jeg skal da varme opp for Snoop.

Skal du drikke noe karsk før du…? Mira ler rått.

Neeei! Jeg har ikke drukket på over et år, og skal nok stå over neste helg også.

Sist gang vi snakket sammen påpekte jeg en liten feil i bookleten. Vil du ha en fra det nye? Hun sier ja og ler litt forsiktig… Sist gang hadde du byttet ut special med gifted. Denne gangen har du glemt apostrof i ordet ain't i låten "Run and Hide". Men du har skrevet riktig i "Leo". Hun sier at hun ikke blir irritert denne gangen, når jeg spør om det. Så ler vi litt, begge to.

Uansett, "Run and Hide" er min favorittlåt på albumet (åh, kult – Mira). Jeg sitter her med en følelse av at låten handler en del om hva andre har sagt om deg siden debutalbumet?

Ja, det er helt riktig. Det handler om drittslenging på nettsider, og alt mulig sånn jeg har dratt inn.

Låten er utrolig kul, og har en skikkelig kul rytme. Og jeg synes (that's wack talk) er ironisk og flott, og egentlig representerer på en måte hvordan folk har kommentert deg (tenker jeg). Men med tanke på ironien i låten og i teksten (slik jeg tolker dette), så lurer jeg på om du ikke tåler kritikk? (siden de andre skal Run and Hide)

Eh, nei… Det handler jo om at de som slenger dritt og bare sier at jeg rister på rumpa er dem som skal Run and Hide.

Uansett, sånn kritikk bare preller av. Saklig kritikk ser jeg litt på, men… I forbindelse med den nye skiva så sier noen [anmeldelser] at det er ikke så mye nytt på den i forhold til førsteskiva. Jeg føler da at det står egentlig ikke så mye om denne nye skiva, det står mest om den i forhold til den første, og det synes jeg er irriterende fordi da føler jeg at de ikke har hørt ordentlig på albumet.

Jeg synes denne er et skritt videre faktisk, jeg synes den er mer helhetlig. Så, det irriterer meg at folk ikke har hørt ordentlig på den. Sånn som nå i stad, så stod det noe i VG. Jeg har kommet inn på listeplass, ikke sant (jeg unngår VG, så jeg vet ikke – ed). Og da står det "på den forrige skiva så kom hun inne på denne plassen, så det er litt skuffende". Men det står ikke at jeg sier det, så jeg lurer litt på hvem det er som sier at det er skuffende. Det er idiotisk. Jeg har aldri vært skuffa over at albumet selger, jeg.

tribal dreams

Jeg har tenkt litt på albumet som helhet. Jeg synes albumet er enklere enn debuten, i og med at uttrykket er mindre variert.

Ja, og så er den har den mindre dobbelbetydende tekster, ikke så mange metaforer. Den er mer rett fram.

Det virker som om at du vil at alt skal være en helhet i større grad, og at du denne gangen vil vise den Tribal-delen av deg selv!

Albumet er mer helhetlig, og låten passer mye bedre til hverandre. Dette fikk jeg jo en del kritikk på, på førstealbumet, det at låtene spriket for mye. Og så var jeg jo interessert i å lage en mer helhetlig skive. Kanskje det blir noe helt nytt neste gang?

Hvordan har egentlig skriveprosessen vært denne gangen?

Den har vært mer fokusert, naturligvis. Den første tok jo syv år, mens denne nye har tatt ni måneder. Og dermed representerer den veldig mye av det jeg har opplevd det siste året. Den neste, som kanskje kommer om et år, vil kunne representere noe annet igjen.

Hva synes du responsen du har fått til nå på albumet, utover det du allerede har nevnt?

Den har jo vært veldig bra, da. Jeg er kjempefornøyd, bortsett fra de små tingene jeg sa i stad. Men jeg er kjempefornøyd og samtidig spent på hva som vil skje framover.

Jeg tror nok det er et album som vil kreve mer tid, akkurat som første albumet?

Hva betyr det?

Jeg svarer Mira med at de første gangene blir en del av låtene nokså intetsigende, men etter hvert som jeg får hørt på albumet, så begynner forskjellene fra sang til sang å tre mer frem.

Det kan nok være at noen kritikere ikke har hørt nok på skiva. Jeg liker å lage musikk som du kanskje ikke skjønner med en gang. Låtene må kunne få gro, du må høre flere ganger på skiva og du vil også kunne høre nye ting på albumet hver gang du hører det. Det verste jeg vet er en CD som jeg hører en gang og så tenker "ok, det var den, nå trenger jeg ikke høre på den mer". Så, jeg vil lage musikk som en kan høre på en stund.

lyder

Her tenker jeg på "My Dream". "My Dream" er jo en nydelig låt, og den handler jo om drømmemannen, slik jeg tolker det. Jeg er jo selv på leting etter drømmekvinnen. Men når man finner han/henne, hva skal man da drømme om?

Hæ! Det vet jeg ikke. Men den låten er litt tvetydig. Jeg snakker om at jeg har funnet drømmemannen, men så sier jeg "Don't wake me up from this dream". Det er faktisk uklart om jeg har funnet en eller ikke, eller om det bare er en drøm. Ofte er jo drømmene litt annerledes enn virkeligheten.

Hva er egentlig meningen med de fuglelydene i bakgrunnen i "My Dream" (som jeg ikke la ordentlig merke til før etter 3-4 gjennomhøringer)?

Det er for å lage en ambience i musikken. Jeg føler at slikt som dette er med på å sette preg på albumet, i forhold til at dette heter "Tribal Dreams". Vi har samplet jungellyder og sånt, og lagt dem inn i låtene. Jeg synes dette er noe som setter preg på albumet, og det er selvsagt med helt bevisst. På versene er det froskelyder.

forbilde

Videoen til "Leo" ble jo kul da, og det skjer jo noe hele tiden i den. Regner med at du har fått mange positive tilbakemeldinger til den. Først likte jeg ikke låten i det hele tatt, og synes den var kjedelig. Men det er en del småting som gjør at den er voksende, og i tillegg får jeg jo lyst på isen Lion og sjokoladen Lion (Mira ler). Seriøst, den låten snakker jo til de (damene?) som har dårlig selvbilde og selvtillit. Hvordan ser du på samfunnsutviklingen og det ekstreme fokuset vi dessverre kun har på det ytre?

Jeg synes det er litt mye noen ganger. Det ser jeg jo også i min egen karriere, og at det er mye fokus på hvordan jeg ser ut og mine klær og lignende. Det blir mindre fokus på musikken, og det synes jeg er litt dumt. Vi ser jo mye av dette i samfunnet, det at folk er mer opptatt av sånt, og da synes jeg det er viktig å være et godt forbilde. Det er jo skuespillere på verdensbasis som er blitt utrolig tynne, det er jo kjempepopulært å se ut som et skjelett. Det blir litt mye noen ganger. Det er viktig å si til de unge jentene som ser opp til disse skranglebæra at man må ikke se sånn ut for å være kul.

Vi er enige om at Nicole Kidman, Keira Knightley og Nicole Ritchie er uappetittelig tynne. Når det gjelder denne kritikken, så sier jeg at Mira legger jo litt opp til fokus på seg selv med tanke på at det for eksempel er et bilde til hver låt på det nye albumet hennes. Det blir mye Mira.

Men, det er jo albumet mitt. Det er jo også en del av min visjon, av mitt uttrykk. Når jeg lager mine klær, så er jo det en del av min kreativitet. Det er viktig å få dette frem. Og det jeg likte med tanke på bildene, er jo at hvert bilde skal på en måte vise hva hver sang handler om. Jeg forsøkte å få hvert bilde til å passe til hver låt. Jeg synes også at de som kjøper CDen skal få noe ekstra, og derfor har jeg også med ordboken. De som kjøper musikken fysisk skal få noe ekstra siden de gidder å gjøre det.

Jeg foreslår at ved neste utgivelse kan det være med en pop-up av Mira på midten av bookleten. Men, blir du lei av Mira Mira? Det blir lett litt mye…

Eh, av og til. Men slik er det jo i forbindelse med lansering av et album. Jeg må jo snakke mye om meg selv, og jeg kan bli litt sliten når det er mye av det samme som blir spurt hele tiden. Jeg kunne nok ønsket at det var mer fokus på musikken. Når folk kommer med interessante spørsmål omkring selve musikken, så blir jeg aldri sliten fordi det er spennende og det er lett noe nytt å snakke om. Klart jeg blir litt sliten av all promoteringen, men det er jo noe som er nødvendig for å nå ut.

Ja, det er en del av hele pakken. Hvor du tror veien går videre?

Jeg skal spille en del på festivaler og så ta litt ferie og så skal jeg spille på flere festivaler. Vi får se. Jeg har lyst til å reise til utlandet i ferien. Jeg er jo på turne nå, og vi har satt opp show i juli og august, og så får vi se om jeg skal sette opp videre eller reise litt. 

Så reiser hun videre til Hove festivalen mens jeg reiser videre inn i den kompliserte musikkverdenen der Mira Craigs musikk av en eller annen merkelig grunn føles litt hjemme blant all verdens metal utgivelser.

 

 

Livebilder er tatt av Kristian Brandsås
Øvrige bilder er tatt av Cayza del Carmen (kjedelig kontorbakgrunn er redigert bort av Roy Kristensen)

www.myspace.com/officialmiracraig