GLENN HUGHES – live at Byscenen, Trondheim

GLENN HUGHES 

BYSCENEN

28/9 -2025

TRONDHEIM

Anmeldt av: Roger Hagerupsen

Jeg har registrert at det blant mange har vært litt forvirring opp mot denne konserten om hva GLENN HUGHES skulle spille denne kvelden. Mannen selv er jo  på turne’ for tiden og gjør sitt “the chosen years” show med låter fra hele sin innholdsrike karriere’, men samtidig ble jo “Classic Deep Purple live” konsertene i Finland og Norge som skulle vært i fjor avlyst pga. at en arrangør gikk konkurs. Men all tvil forsvant når en så plakaten utenfor Byscenen. Nå ble det riktig nok reklamert med at mannen skulle spille hele Burn-plata, og andre låter fra sin tid i Deep Purple, som er en sannhet med modifikasjoner. Men mer om det senere. Jeg synes mannen virket gammel og sliten når jeg traff han tidligere på dagen, men i finstasen og med bassgitaren rundt halsen virket han minst 15-20 år yngre, og når han smeller i gang med “Stormbringer” nærmest på slaget kl. 20 forsvant all tvil. Mannen synger fremdeles forbasket bra!! “Might just take your life” gikk over i “Sail away” og stemningen på ett utsolgt Byscenen er upåklagelig. Mens lyden var bra synes jeg likevel keyboard ble litt lav i lydmiksen, men på vakre “Sail away” kom også den til sin rett. Nå er jeg absolutt ingen tilhenger av medleys, så neste ut er ett sammensurium av “You fool no one/ High ball shooter” blandet med litt eldre Purple hvor gitarist Søren Andersen leker seg med både The mule og  Lazy. Mannen er absolutt ingen Ritchie Blackmore (Eller Tommy Bolin), men med sitt blide oppsyn ligner han på Maiden’s Dave Murray, og gjør seg på ingen måte bort i soloene. Det ser rett og slett ut som han koser seg skikkelig denne kvelden. Vi fikk også en eviglang trommesolo fra Ash Sheehan. Imponerende, så absolutt, men det blir litt vel mye av det gode

Deilig er det derfor når Hughes setter i gang med en av sine signaturlåter hvor registeret i stemmen hans virkelig kommer til sin rett, nemlig fantastiske “Mistreated”. Vokalonani av beste sort, og det er nesten som en blir redd for at vinduene på ærverdige Byscenen skal ryke når han når de høyeste tonene. Fantastisk! Neste blir ett par låter fra  plata hvor Hughes spilte med sin avdøde kompis Bolin, nemlig “Come taste the band” hvor “Gettin’ tighter” og min personlige favoritt, nemlig vakre ” You keep on moving” hvor Hughes’ sjelfulle stemme virkelig kommer frem i lyset. Når bandet entrer scenen for siste gang i kveld vet alle hva som kommer, nemlig tittellåta “Burn” som avslutning. Når konserten er ferdig og folk trekker ut er det absolutt ingen tvil om at det både er en vokalist men også ett band i storform, men man kunne ønsket han spilte hele Burn-platen, og ikke minst droppet den eviglange medley’n. Men så er nok vokalpausene også grunnen til at 74 år gamle Hughes fremdeles greier å holde  nivået. Så det lever vi fint med, tross alt.