SPURV – slipper nytt album

SPURV slipper albumet ” Brefjære ”  idag

Med sine ambisiøse studioalbum og fengslende liveshow kan man trygt si at Spurv har etterlatt et uutslettelig inntrykk på den internasjonale postrockscenen det siste tiåret. Den norske sekstetten har gitt ut tre storslåtte album så langt, men deres nye plate Brefjære åpner opp en ny dimensjon når det gjelder komposisjon, musikalitet, vidsynthet og produksjon. Brefjære kombinerer den orkestrale storheten til MONO med de melankolske teksturene til This Will Destroy You og den skandinaviske mystikken til Sigur Rós. Et oratorium for en verden i fortvilelse, der Spurv redefinerer grensene for symfonisk rock og post-rock, og finner skjønnhet og trøst i skjæringspunktet mellom tid, natur, historie og menneskehet.

«Jeg flyttet til Tromsø for en stund siden,» sier hovedlåtskriver Gustav Jørgen Pedersen om opprinnelsen til Brefjære. «En dag så jeg ut av vinduet der jeg ser fjell og bjørketrær, og så begynte jeg å spørre meg selv: Hva ville de fortelle hverandre om de kunne snakke?» Slik ble en mytisk samtale mellom vinden, et fjell, et bjørketre og en sommerfugl født, inspirert av klassiske verk som greske tragedier og barokkens oratorier, men også av Spurvs musikalske reise. «Dette albumet inneholder elementer selv fra før vi startet Spurv i 2011. Noen av disse ideene har jeg jobbet med i over 10 år,» fortsetter Pedersen, og beskriver hvordan Brefjære er et resultat av en tiårlang prosess like mye som et nåtidig øyeblikksbilde.

«Vi har ikke lyst til å være en døgnflue,» sier Pedersen om den kunstneriske intensjonen med Spurv. «Vi har lyst til å lage musikk som varer – musikken vår skal være både intrikat og umiddelbar. Dette er en balanse jeg ofte finner i klassisk musikk, og hvert Spurv-album til nå har vært et skritt mot å oppnå den balansen.» Etter å ha samlet en imponerende samling av høyt profilerte utøvere fra den norske klassiske musikkscenen, har bandet tatt et stort steg i å utvide sin musikalske palett, men også i å skape et oppslukende og gripende kunstverk. Å lytte til Brefjære er en utrolig opplevelse alene, hvor den uanstrengte kombinasjonen av rockeinstrumentering, strykeseksjoner, messing og kor omgir deg med et intrikat samspill av møysommelig innvevde musikalske referanser.

«Krokete, rettskaffen» åpner med et strykeparti fremført av de Spellemann-vinnende musikerne Kari Rønnekleiv og Ole-Henrik Moe (også kjent for å ha spilt med Ulver og Motorpsycho). Som et orkester som stemmer instrumentene sine for en orkestersuite av Bach, etterligner duoen det krokete bjørketreet som svaier i vinden før sangen går over i den ydmyke ouverturen til bjørketreet, representert av et fjortenmannskor. «En brennende vogn over jordet» er en tung postrock-hymne som leder deg langs svingete fjellstier og forbi usikre klipper, før du finner hvile i en eng til en vakker solo signert den Spellemann-vinnende fiolinisten og komponisten Inger Hannisdal. I mellomtiden setter «Under himmelhvelvingen» en mannlig solostemmes skjørhet sammen med uavlatelige dronetoner fra stryke- og messingseksjoner for å skape en følelse av skiftende tidsrammer. En effekt som går igjen gjennom albumet, særlig på «Til en ny vår» og «Urdråpene».

Samlet sett er Brefjære en øvelse i å forsone postmoderne relativitet og sjangerlek med klassiske komposisjonsteknikker. Måten vibrafonarpeggioene synker og stiger bak de raskt tjafsende gitarene på, for sakte å lede opp til siste tema på «En brennende vogn over jordet», vitner om en dynamisk følsomhet som er nær unik i denne typen musikk. På samme måte viser det at bassen har sitt eget liv på «Som skyer», at Pedersens tilnærming til bandkameratenes partier er nærmere et orkesters enn et rockeband. Faktisk er det få øyeblikk der instrumentene spiller unisont på hele Brefjære, men når de gjør det, for eksempel på det dundrende hovedtemaet på «Til en ny vår», er det for full maskin.

Som en samling av fire monologer er ikke Brefjære like mye en samtale i betydningen setningsutveksling, som den er en samtale i akademisk forstand, der samtalen foregår i utveksling av ideer. På tvers av åtte sanger holder disse fire karakterene, representert av kor eller solister, hver sin monolog på norsk, og kommenterer sin egen realitet så vel som sin innbyrdes sammenheng i rike vers. Fra skjørheten til bjørkelurvemåleren som danser med vinden til bjørketreet som slukker sin tørst i fjellets indre, formidles skiftende tidsskalaer og relasjoner som gjenspeiler seg i musikken.

Pedersen sammenligner innspillingsprosessen i Paradiso Studio i Oslo med et verksted snarere enn et rockeband som jobber i studio. «Et stort antall aktører var involvert i prosessen, og den eneste stabile faktoren var produsent Jørgen Smådal Larsen. Faktisk tror jeg ikke det har vært ett øyeblikk hvor hele bandet var til stede i studio samtidig, så han er definitivt personen som har holdt det hele sammen.» Detaljnivået på Brefjære er imponerende og sender tankene til arkitekturen i katedraler og konsertsaler, hvor mange oratorier tidligere ble fremført. Med Pedersen som arkitekt og Larsen som byggmester fremstår de fire karakterene til Brefjære som fire søyler som dette imponerende bygget hviler på.

Fra sin unnfangelse under et intetanende blikk ut av vinduet, til den omfattende prosessen med å utforme det, er Brefjære et kunstverk som samler det timelige og det evige både i musikk og i poesi, og fremstiller den universelle sannheten om at vi alle er like evige og like flyktige. Fra de beskjedne, ensomme stemmene mot en bakgrunn av digre droner på «Under himmelhvelvingen» og «Å vente er å endre», til de praktfulle melodiene på «Som skyer» og «Til en ny vår», berører Brefjære på flyktig og evig vis det uforgjengelige som Spurv ønsker å tilføre med musikken sin. En sonisk saga for lang tid.

LINEUP

Spurv

Gustav Jørgen Pedersen– elektrisk gitar, akustisk gitar, vokal på #4, perkusjon

Herman Otterlei– elektrisk gitar

Hans-Jakob Jeremiassen– bass

Simon Ljung– trommer

Eirik Ørevik Aadland– elektrisk gitar, lap steel gitar, klokkespill, trompet, perkusjon

Simen Eifring– trombone, perkusjon

Gjestemusikere

Tåran Reindal– vokal på #6

Jørgen Bagheera Apeness– vibrafon

Kari Rønnekleiv– fiolin

Ole-Henrik Moe– fiolin, bratsj, cello, picoletto fiolin

Inger Hannisdal– solofiolin på #2 og #7

Kor– Margrethe Lunde, Marthe Ødegård Olsen, Sanna Emilie Jensen Karlsrud, Kari Lisa Eide, Astrid Wøllo, Hege Nesset, Julia Nelson, Juliane Lauen Singstad, Linn Gaustadnes Hansen, David Sidi John Bakke, Tobias Føyen, Tor Haakon Bekkevold, Gustav Jørgen Pedersen, Eirik Ørevik Aadland