Mollestad & Gustafsson + Hymn + Overraskelse på BLÅ

3 sinnssvakt bra duoer, på en og samme kveld!
HMMG! (Mollestad & Gustaffson)
+ HYMN
+ OVERRASKELSE!
onsdag 01. mars | 19:00 | 295,- | id: 20

Billetter: https://www.ticketmaster.no/event/710185

Event info: https://www.blaaoslo.no/arrangementer/mollestad-gustafsson-hymn-overraskelse/
::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

HMMG! (Mollestad/Gustafsson)
For første gang noensinne! Vi har klart det mesterstykket å samle Hedvig Mollestad – Jugendstilen og en av Norges mest innflytelsesrike gitarister om dagen, og legenden Mats Gustafsson – saksofonistmaskineriet Sverige skal leve av FØR oljen.

Mollestad har herjet i både inn og utland de siste årene med den evigunge Trioen, men hun har også spilt fast med Jarle Bernhoft, Jon Balke og Jon Eberson. I fjor så slapp hun kanskje et av årets beste album – Maternity Beat på Rune Grammofon – et samarbeid med Trondheim Jazz Orchestra. Hun har tidligere gjort flere bestillingverk, blant annet for Vossajazz i 2019, en innspilling hun vant Spellemannprisen for året etter med Ekhidna (2020). Dette fugte hun like greit opp med å hente ny harpe for Tempest Revisited året etter.

Gustafsson har vært på en evig turné så lenge vi kan huske. Hva kan man si om denne mannen som ikke allerede har blitt sakt? Noen tusen konserter har det blitt gjennom årene, blant annet i konstellasjoner med merkevarenavn som Sonic Youth, Merzbow, Jim O’Rourke, Peter Brötzmann, Neneh Cherry, Otomo Yoshihide for ikke å glemme prosjekter som FIRE! og det megalomanske orkestere med samme navn. Man blir anpusten bare av å lese listen.

En tullete bra kombo med andre ord. Selv uten trommer en slagkraftig en. Å herre fred – kan det bli bedre?

—-

Den Oslobaserte doom-metal duoen Hymn har, til tross for sin slunkne besetning og hang for reduksjon, en helt egen evne til å klaske lytteren i panna med en tilsynelatende utenomjordisk kraft.

Et fenomen som når overvært i konsertsammenheng oppleves fascinerende nok i seg selv, men Hymn er også så mye mer enn kun pur styrke og forsterker-apoteose. Gjennom uforutsigbare låtstrukturer, et samspill av siamesiske dimensjoner og desperate brøl skapes et univers som ikke er stilistisk mørkt som følge av obligatorisk sjangerarv, men heller en naturlig konsekvens av at det er sånn det er der nede, i dypet, hvor enn de befinner seg.

Om tempoet er seigt og kvelende, eller sylskarpe blast beats pisker som hagel mot ansiktet, så er det desperasjonen og den endeløse håpløsheten som alltid leder an. Likevel finnes det også glimt av lys.

Selv om lytteropplevelsen til tider gir inntrykk av det så kan ingenting eksistere i et vakuum, og selv de blekeste øyeblikkene blir med jevne mellomrom avskåret av melodiske passiarer som luftbobler i et ellers oksygenfattig klima.