ARVAS – VI

ARVAS – VI

Fredag 17 september ble ARVAS sjette plate utgitt, og er passende nok bare  kalt "VI". Bandet er, og har alltid primært vært, prosjektet til V-rex (som også har spilt det meste av instrumenter gjennom årene) og oppsto når Örth  ble lagt ned på starten av 2000-tallet, etter Grim’s selvmord i 1999.  Stilmessig er det mørk og mektig black metal. Men tidvis er bandet også innom en mer melodisk del av svartmetal, og med noe så sjeldent som gitarsoloer innarbeidet i ett par av låtene, så skal en i hvert fall ikke beskylde ARVAS for å være uorginal. Platas åpningsspor er en instrumental kalt "Dies passiones domini" og har ett svært fengende riff. Låten går raskt over i "Alone in torment" som nærmest kan sammenlignes med Slayer helt i starten, men som er nærmest er progressiv til tider med temposkifter og ikke minst gitarsolo. Neste låt ut er "Disturbed" som er melodisk i stilen og en fin sak. "The empress and the shadow stone føles old school og er mer klassisk black metal, mens "Silent night" igjen setter ned tempoet på platen og føles mer eksperimentell med mer fokus på gitararbeid. Den neste rekken med låter, dvs andre halvdel av platen: "Constitutional death", "Appendix diaboli", "Endless aeons and cosmic supremacy", "Sapphire","Faithless disruption" og "Despicable truth" er mer klassisk dyster og tempofyllt BM.
 
Denne plata føles eksperimentell og spennende synes jeg. Bandet lykkes godt med å kombinere klassisk old school BM med en mer leken og melodiøs BM med mer fokus på en dominerende gitar i lydbildet. Bandet føles tight å fungerer bra sammen, og lyden er bra uten å miste den litt skitne lydbildet som passer til denne stilen musikk. Vokalen til  V-Rex er mørk, dystopisk og strålende gjennom hele utgivelsen. Denne plata kan trygt anbefales både til de som liker mer rett frem BM, men også til de som liker litt progga elementer i musikken. Skal jeg sette fingeren på noe, så synes jeg kanskje ikke plata holder kvaliteten helt inn, og at ett par av de siste sporene bærer litt preg av å være platefyll i mine ører. Men alt i alt en variert og spennende plate får være konklusjonen her.