STORMFESTIVALEN

 FOSENKAIA

 27/6-2020

 TRONDHEIM

Dessverre har ikke 2020 levert annet enn Covid-19, bisarre statsledere med mildt sagt fantasifulle måter å takle pandemien på, og en verden som mer eller mindre har vært stengt ned. Dette har jo naturlig nok kulturlivet også fått lide under, så de siste 4 månedene har vært nærmest blottet for konserter. Men akkurat dette har gjengen på Kafe Skuret heldigvis bestemt seg for å gjøre noe med, så utover hele sommeren vil det arrangeres konserter på Fosenkaia under navnet "Stormfestivalen". Og i kveld er det Gåte som gjør sin tredje av tre konserter denne uken. Noe spesielt denne gangen i motsetning til de andre gangene jeg har sett gruppa er at de gjør akustiske sett. Og bandet består for anledningen da av søsken Sveinung og Gunnhild Sundli og Magnus Børmark. Scenen er sjarmerende og provisorisk i sin oppbygning, og benker er satt frem med behørig avstand til hverandre med tanke på smittevern. Det føles tidvis merkelig å høre måker som bråker rundt oss, og taxier rett utenfor togstasjonen som starter opp, men det ødelegger ikke konserten på noe måte. Konserten er utsolgt, og publikumet er en blanding av godt voksne mennesker og yngre folk, og med unntak av de første par minuttene av konserten der det var litt skravling bak meg synes jeg det var ett oppmerksom og flott publikum som heller ville høre musikk enn å snakke.

Bandet i seg selv synes jeg gjorde en god jobb, på tross av de ytre forstyrrelsene. Dynamikken, kjemien og samspillet de tre i mellom synes jeg satt som ett skudd. Så når jeg hører dem i kveld tenker jeg det er helt greit at ikke en av dem fortsatte Gåte uten de andre to, for det er virkelig helheten som gjør dem sterke. Gunnhild synger knallbra, har både en kraftfull og en følsom stemme, og gir låtene en ny akustisk drakt. Vi får høre noen historier om opphavet til enkelte av sangene, men de lar for det meste musikken tale for seg. Sveinung og Magnus bytter litt på å spille piano denne kvelden, ellers var det bare gitar og fele som hovedsakelig ble brukt, uten at det gikk utover kvaliteten på låtene. På noen av låtene var det også bare søsken Sundli som sto på scena. Låtene kom også mer til sin rett, da fokuset kom mer på musikken enn også showet rundt, som de ofte blir på rockekonsertene. Selv om jeg egentlig foretrekker den mer rocka versjonen av bandet, gjerne i landlige omgivelser og med masse røykeffekter på scenen, så fikk sangene dermed ett enda mer folkaktig preg denne kvelden. Skal man sette fingeren på noe, så må det være at konserten kanskje var litt kort i forhold til prisen, da den varte rett over en time. Men under omstendighetene skal vi være glad for at det i det hele tatt er kulturarrangementer å gå på, så den lever vi fint med.