GEOFF TATE – Byscenen – Trondheim –

 

GEOFF TATE

 Support: Saint Deamon

 23/1 – 2020

 Byscenen

 Trondheim

 

Det er en flott uke for alle proginteresserte i Trøndelag. Dream Theater har såvidt rukket å gå av scenen i Trondheim Spektrum, før det få dager etter er klart for ex- Queensryche vokalist Geoff Tate på Byscenen. Været når Dream Theater spilte noen dager før var så grått og regntungt som en kunne få det, og det var ikke stort bedre i kveld. Men dette så ikke ut til å legge en demper på stemningen, for denne kvelden var det 750 personer på plass og fullt hus.

 Og det var tydelig at en del også hadde tenkt å få med seg SAINT DEAMON, for det begynte å fylles ganske bra opp i lokalet da bandet gikk på scenen ganske presis etter tidsskjema. Nå er dette en litt annen sjanger enn hva Geoff Tate bedriver, men det virker likevel som folk koset seg bra. Dette svenske bandet spiller power metal, og startet så sent som 2006 (selv om jeg synes powermetalen de spiller tidvis kan virke inspirert av sent 80-talls og tidlig 90-talls powermetal). Her er der definitivt vår landsmann Jan Thore Grefstad som er den som imponerer meg mest da han synger meget bra. Nå skal det sies det var mest vokallyd og trommer der jeg sto ca. midt i lokalet. Så jeg flyttet meg etter hvert lenger bak. Her ble heldigvis trommene og bassen mer tydelig i lydbildet også. Nå skal jeg ikke lyge på meg mye kjennskap til dette bandet, men de slapp sitt nyeste album "Ghost" i fjor og de spilte vel bl.a "Limelight Dreams" og "Higher" fra denne, samt "Deception" og "The only one sane" fra 2009’s Pandeamonium. En trivelig konsert og helt grei oppvarming til hva som skulle komme.

 Er det ikke fantastisk med disse konsertene hvor det meste ser ut til å fungere? Dette var nemlig en av disse kveldene. Rapportene jeg hadde lest fra den første konserten til Tate og co. fra denne turneen’ var at det var alt annet enn tight, med bl.a en helt fersk trommis som måtte slenge seg med helt i siste liten grunnet sykdom. Så de største spenningsmomentene før konserten var hvordan stemmen til 61 år gamle Tate ville være, og ikke minst hvordan ungsauene han for anledningen hadde med seg ville fungere. Kveldens, og denne turneens’ låtutvalg er det ikke noe å utsette på. Her spilles hele "Rage for order", og "Empire" kronologisk fra begynnelse til slutt, og det var litt gøy å snakke med folk både før og etter konserten å høre hvor spredte meninger det var om hvilken plate som var best. Men tilbake til konserten. Allerede fra første stund synes jeg stemmen til Tate funker bra, selv om det først var fra 5-6 låta han virkelig begynte å skinne. Bandet virker mildt sagt motivert for å spille disse gamle klassikerne, og de gjør absolutt ikke skam på låtene heller. Selv om dette selvsagt ikke er som å høre Queensryche i glansdagene før all kranglingen og de mer middelmådige utgivelsene kom. Jeg synes faktisk lyden satt meget bra også, der jeg sto ca. midt i mengden av mennesker. Helt på slutten av konserten når de ikke overraskende avsluttet med glitrende "Eyes of a stranger" fra Operation Mindcrime -platen, stilte jeg meg faktisk helt fremmerst og til høyre for scenen, og oppdaget til min store glede at lyden var bra også her. Skal jeg sette fingeren på noe, så må det være den lange pausen mellom de to set’ene, noe som umulig kunne ha passet bra for publikummet som skal opp og på jobb dagen etter. Men kort oppsummert var dette en super kveld!! En lur booking av Byscenen som lett selger ut 750 billetter en vanlig torsdag, ett herlig publikum som sang med når de fikk beskjed om det( og åpenbart kunne sangene), en Geoff Tate i superhumør som smilte seg gjennom hele konserten og ikke minst ett band som tross alt levde opp til oppgaven.