Amaranthe – Rockefeller, Oslo

Etter at Amaranthe spilte en bra konsert på en mindre klubb i Sandvika i fjor, hadde jeg egentlig ganske høye forventninger til hva de skulle levere på Rockefeller som i teorien er en scene som skulle passe dem godt. Dessverre må jeg si at jeg ikke ble helt overbevist.

Foto: Aleksander Espelid 

De gjør jo som fansen vet greia med tre vokalister. Elize er den absolutt mest solide av de tre, og har en fantastisk bra vokal. Den som derimot ikke klarer å holde følge med de to andre er for meg den nyankomne Nils Molin. Han klarer ikke fylle Jake sine etter hvert veldig store sko.

Sett bort ifra problemet med en haltende vokal, er det flere ting som ikke føles 100% for svenskene denne kvelden. Det kan virke som om de er slitne etter turneén. Produksjonen er ikke mye å skryte av, lyset er direkte kjedelig og så mye av sceneopptredenen deres består av synkron hårsvinging at det er på nippet til latterlig. Det er noen fine individuelle øyeblikk, men ikke nok til å redde dem.

Det mest underholdende er egentlig å se Johan på bass sitte med sitt skadde bein og rocke hardere enn de andre til sammen til tider. 

Kveldens desiderte høydepunkt står Elize for alene med en nydelig fremføring av publikumsfavoritten Amaranthine.