BLODSMAK – Flytten, Haugesund

 

 

Jeg må innrømme, at jeg har aldri hatt noe forhold til Blodsmak ifra før. Ut i fra bandets utseende kan man forvente noe i stil med Finntroll. Beskrivelsen på bandets Facebookside kunne gi assosiasjoner til både Finntroll, og senere produksjoner av Dunderbeist og… DDE. Etter å ha hørt deres plater «Av jord er me komne» og «Gjennom marg og bein» fikk jeg et bedre bilde av det bandet holdt på med. Den spesielle blandingen mellom variert hard rock/heavy metal og norsk visemusikk ga meg lyst til å få med meg deres konsert i Haugesund.

Konserten fant sted på Flytten, en rockepub kjent som sted for Heavy Nights og mesteparten av heavy metal konsertene på Haugalandet. Puben er vanligvis full av liv, men var dessverre nokså tom denne kvelden. Det er vanskelig å si hvorfor. Kanskje metalpublikumet på Haugalandet fortsatt kom seg etter tre travle dager med Heavy Nights. Kanskje musikken til bandet ikke var fristende nok for metalfansen med en nokså tradisjonell musikksmak. Med tanke på det siste kan man si, at det var en modig booking fra arrangøren – Karmøygeddon sin side. Forståelig nok lurte jeg veldig hvordan dette skulle påvirke konsertens kvalitet.

Til og med før konserten begynte kunne man se at bandet tilsynelatende la mye hjerte i opptredenen. Alle veggene på scenen var dekket av bakdrops med skogmotiv og scenen var flommet med variert lys.

 

 

Blodsmak kom på scenen etter klokka 22.00. Siden bandet skrøt på seg tilknytning til folkekultur hadde medlemmene på seg bunadaktige drakter. Det eneste unntaket var gitaristen Magnus Tveiten som av en eller annen merkelig grunn hadde på seg en striesekk. Publikum, nå kanskje rundt 20 stykker flyttet seg fra baren til konsertlokalet og observerte bandet fra 3 meters avstand med en blanding av skeptisisme og nysgjerrighet. Dette hemmet ikke bandets gemytt. Helt fra de første taktene var det liv, klatring på barrikadene, headbanging og posering. Særlig frontmannen Tom Ostad hadde en sterk tilstedeværelse, som til tiders vekket assosiasjoner med Johannes Eckerström fra Avatar.

Jeg må innrømme at jeg ikke kan huske hele settlista, men jeg fikk et inntrykk av at innholdet ble nokså jevnt fordelt mellom «Av jord er me komne» og «Gjennom marg og bein». De energiske låtene bandet serverte i begynnelsen av konserten overbeviste publikum som etter hvert kom seg til barrikadene og ble der til slutten av konserten. Lydbildet var mye mer enn ren blanding av hardrock med folketoner. Bandet kunne begynne med rock i stil med Dumdum Boys for så å gå over i heavy metal i god amerikansk stil, som for eksempel i «Fåfengt» fra det nye albumet. I «Farande fant» fra tidligere produksjon fikk man høre et ekko av 80-talls prog/heavy. «Ulvedans» var en fengende hardrock med veldig markant påvirkning fra norsk folkemusikk.  Bankende «Bang bang» fra det nyeste albumet var sannsynligvis bandets forsøk på en flørt med nu-metal. Den var kanskje ikke akkurat min favoritt den kvelden. For min del var kveldens vinnere «Rosa mi Rosa» en folkelåt med et snev av irsk folkemusikk og en betydelig dose 80/90-talls rock, veldig «catchy». En annen favoritt var «Når Eg Døyr» en uttrykksfull, nesten episk låt med meget framtredende amerikanske hardrock riff. Det manglet heller ikke roligere låter, for eksempel den stemningsfulle «Finn kvila» tilsynelatende skrevet som en vuggesang. Denne låter dediserte Ostad til sin avdøde onkel. De roligere låtene hadde ikke noen særlig dempende effekt på stemningen. Den var oppe igjen på ingen tid.

 

 

Jeg kan skjønne argumentet, at så mye stilmessig variasjon kan gi et nokså rotete lydbilde og i det verste fall «kvele» særpreget. Meningene om dette er nokså delt. Smak og behag rett og slett.  Konseptet fungerte i hvert fall godt live. Det som ødela stemningen litt, for min del, var de nokså lange presentasjonene av låtene, men kanskje det er en gammel black metal fan som snakker. Blodsmak kompenserte godt for det med meget god kontakt med publikum med, som nevnt tidligere barrikadeklatring, skåling med publikum og generelt engasjement.

For å oppsummere Blodsmak er et band som er absolutt verdt å få med, ikke minst live. Det var synd at publikum sviktet, kanskje showet kunne tatt fullstendig av med flere til stedet.