THE WRETCHED END – In These Woods, From These Mountains

«In these Woods, From these Mountains» er den tredje fullengderen til Notoddenbandet The Wretched End. Skiva er blitt mottatt av de aller fleste med stor glede og man kan lese diverse steder online at dette er et monster av et album. Jeg bestemte meg vel ganske tidlig i lytteprosessen min at det muligens var en smule overdrevet. Så bra var det vel egentlig ikke. Men så, rundt åtte til ti runder senere, tror jeg jaggu disse bedreviterne fikk rett. Skiva er faktisk et monster av et album.

«In these Woods, From these Mountains» er mektig, grom, brutal og stor og den gjør seg så absolutt fortjent til betegnelsen. Skiva vokser og vokser og fortsetter den å vokse i samme tempo, trenger jeg snart ei større leilighet. Jeg lot skiva få en ufrivillig dags pause tidligere i uka og fant faktisk ut at den hadde vokst seg enda større i det stille.

«In these Woods, From these Mountains» har åtte låter, derav de sju første er brutale og teknisk tøffe death metal låter. Noen vil vel kanskje kalle det extreme metal, men jeg er av den oppfatning at med unntak fra 1349 og Anaal Nathrakh er det ingen band i hele verden som har gjort seg fortjent til å bruke den betegnelsen. Mange gjør det likevel, men det er stort sett pga mangel av å finne tilhørighet i de rene extreme metal sjangrene death og black. The Wretched End er death metal og de spiller en ganske kompleks death metal som er full av innovative riff og partier som gjør at de skiller seg fra den store mengden.

Skiva avsluttes med en helt fantastisk coverversjon av Bel Cantos «Dewy Fields». Helt annerledes enn noen annet The Wretched End har gjort noensinne. Helt usannsynlig at folk med bakgrunn fra Emperor, Dark Funeral og Zyklon skal kunne gjøre noe sånt er bare helt absurd. Men de har gjort det og de har gjort det med bravur. Gir meg frysninger nedover ryggen hver gang jeg hører låta.

Jo da, The Wretched End ««In these Woods, From these Mountains» er et monster av et album og det er et album som garantert vil leve lenge hos de fleste som liker god brutal death metal der fart ikke nødvendigvis er et must hele tiden.